Finanskriseutvalget har i dag lagt frem sin innstilling for finansministeren. I innstillingen heter det blant annet at den norske reguleringstradisjonen overfor finansmarkedene har bidratt til at norske finansinstitusjoner klarte seg relativt godt gjennom finanskrisen. Samtidig har erfaringer fra bankkrisen og godt bankhåndverk spilt en rolle for norske finansinstitusjoners tilpasning.

- Utvalgets leder kaller Norges håndtering av finanskrisen en suksesshistorie. Vi er glade for at utvalget på denne måten gir finansnæringen fortjent honnør for ansvarlig bankdrift. Norge ble likevel påvirket fordi vi er avhengige av internasjonale kapitalmarkeder, fremholder Hyttnes.

Særbeskatning eller særnorsk regulering av finansnæringen er uheldig. En særnorsk hasteinnføring av nye internasjonale bankkrav vil også svekke norske bankers konkurranseevne og gi tapte markedsandeler. Virksom konkurranse i et globalt marked krever like rammebetingelser over landegrensene.

Behov for like rammebetingelser

Finanskriseutvalgets leder, Jon M. Hippe understreket i sin fremleggelse av rapporten behovet for harmoniserte nordiske og europeiske rammebetingelser. Allikevel blir det foreslått enkelte særnorske skatter og avgifter for finansnæringen. – Dette vil slå uheldig ut, og til syvende og sist bli en merkostnad for kundene, sier Hyttnes.

De tiltakene som er vedtatt av EUs organer, og forslag til tiltak som ventes å bli vedtatt i nær fremtid, vil måtte implementeres i Norge, i samsvar med EØS-avtalen. Norske banker må gjennomføre de tilpasninger som følger av det. De foreslåtte kvantitative likviditetskravene vil – slik de nå foreligger – innebære en vesentlig innstramning for norske banker, mens soliditetskravene stort sett er oppfylt allerede.

Fra FNOs side kan vi ikke se behov for ytterligere og særnorske tiltak, tatt i betraktning at problemene ikke stammet fra norske forhold. Av hensyn til konkurransen mot utenlandske banker bør man heller ikke innføre andre og avvikende krav i det norske markedet enn det som er omforent i EU. Innføring av skjerpede krav bør heller ikke komme tidligere enn i resten av Europa, mener Hyttnes.

Norsk finansnæring bestod testen

Etter FNOs syn ble finanskrisen håndtert på en god måte av norske myndigheter, i godt samarbeid med næringen, med begrensede tap for kredittinstitusjonene, og uten tap for staten.

For norske finansbedrifter ble den internasjonale finanskrisen en kraftig påminnelse om viktigheten av å drive finansielt forsvarlig i alle ledd, og av å ha solide buffere ut over minstekrav for soliditet og likviditet. Norsk finansnæring bestod denne testen. Det ble også i Norge nødvendig med myndighetstiltak for å unngå alvorlige skadevirkninger, men sammenlignet med resten av Europa og USA kom Norge og norsk finansnæring godt ut av finanskrisen. Blant annet fordi norske banker og finansinstitusjoner driver forsvarlig og har god soliditet, ble finanskrisens virkninger i Norge aldri til en soliditetskrise.