Videre synes lavkonjunkturen ute å vedvare og renteøkninger i andre land har blitt skjøvet frem i tid. Sentralbanksjef Øystein Olsen påpekte i tillegg at kronen fortsatt er sterk. Hensynet til eksportindustrien, kronekursen og prisveksten trekker altså i retning av lavere rente, men oppveies av sterk vekst hjemme, stigende formuespriser og høy gjeldsbelastning i husholdningene.

Tiltakende uro ute og svekkede vekstutsikter internasjonalt

Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt siden forrige Pengepolitiske rapport og rentemøtet i mai. Det er særlig situasjonen i Spania, der banksektoren har måttet ta store tap på sine utlånsporteføljer, som tynger markedene. Staten har i den forbindelse måttet påta seg ytterligere gjeld for å oppkapitalisere bankene og spanske statsrenter har i de siste dagene ligget over 7 prosent som regnes som et kritisk nivå. Samtidig er den politiske situasjonen i Hellas fremdeles noe uklar og landets forhold til eurosamarbeidet er foreløpig ikke avklart. Rentene på trygg-havn-plasseringer har i samme periode kommet ned på rekordlave nivåer.

Videre synes veksten ute og bli svakere enn det Norges Bank har anslått. Det er spesielt vekstutsiktene i Europa som bidrar i negativ retning. På bakgrunn av dette er eventuelle renteøkninger ute skjøvet frem i tid, noe som legger bånd på Norges Banks rentesetting når kronekursen fortsatt holder seg på et sterkt nivå. Det er fremdeles relativt høye påslag i pengemarkedet og norske banker melder om at tilgangen på langsiktig finansiering har blitt noe mindre den siste tiden.

God vekst i norsk økonomi, men fremdeles et todelt bilde

Veksten i norsk økonomi var gjennom 1. kvartal i år noe høyere enn det Norges Bank la til grunn i mars, på 1,1 prosent mot anslaget på 0,8 prosent. Særlig lønnsveksten ser ut til å ende opp godt over hva Norges Bank så for seg tidligere i år. Kapasitetsutnyttingen ligger i overkant av et normalt nivå, og arbeidsledigheten har falt ytterligere i mars og er nå nede på 3 prosent mot Norges Banks anslag på 3,25 prosent for samme periode. Samtidig preges eksportrettede næringer av svak etterspørsel hos våre handelspartnere, lave markedspriser og en fortsatt sterk krone. Petroleumsrelaterte næringer på sin side melder om fortsatt sterk vekst og knapphet på kvalifisert arbeidskraft.

Samtidig er prisveksten her hjemme lav, men utviklingen har likevel ligget tett opp til anslagene fra mars i år og den underliggende inflasjonen er anslått til å være på om lag 1-1,5 prosent. Dette trekker i retning av en lavere rente en normalt slik at prisveksten nærmer seg målet på 2,5 prosent over tid. Likevel er rentene som husholdninger og foretak forholder seg til høyere enn normalt i forhold til styringsrenten, grunnet stor usikkerhet i finansmarkedene og påslag i pengemarkedet over det normale. Samlet sett kan imidlertid høy kapasitetsutnyttelse og sterk lønnsvekst bidra til at inflasjonen tar seg opp raskere enn vi har sett hittil.

Rentebanen justert svakt opp

Den fremtidige banen for styringsrenten ble revidert noe opp i forhold til referansebanen fra mars-rapporten. Der ble det indikert at første renteøkning ville komme mot slutten av 1. halvår i 2013, mens de nye anslagene signaliserer at økningen kan komme noe tidligere enn dette. Sammenlignet med mars-anslagene er rentebanen kun 12 basispunkter høyere gjennom 2013.

Kritikerne hevder renten er for lav

Etter rentekuttet i mars ble sentralbanken kritisert for å overse potensielle ubalanser i utviklingen i formuespriser. Selv om boligprisveksten avtok noe ved siste måling i mai, er utviklingen fortsatt sterk. Sentralbanken påpeker at det er et problem dersom husholdningene legger til grunn at rentene skal holde seg unormalt lave i en lang periode fremover. Norges Bank sier derfor at de tar hensyn til utviklingen i formuespriser og kreditt, og at dersom man kun tok sikte på å bringe prisveksten tilbake til målet ville det tilsi en lavere rente enn i dag.

Neste rentemøte er 29. august.