Banklovkommisjonen har i dag overlevert til finansministeren sin utredning NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II med utkast til en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Utredningen er andre fase i arbeidet med å tilpasse tjenestepensjon i privat sektor til pensjonsreformen.

– Utredningen er en viktig del av pensjonsreformen. Forslaget til ny lov om kollektiv forsikringsbasert tjenestepensjon i privat sektor er også et viktig bidrag til å lempe på de store utfordringene livsforsikringsnæringen står overfor med lave renter, økt levealder og innføring av nye kapitalkrav, sier Osland.

Nytt hybridprodukt

Banklovkommisjonen foreslår to hovedløsninger,  en standardmodell og en grunnmodell.  Det nye produktet er en hybrid mellom dagens innskudds- og ytelsesordninger, og arbeidsgiver får betydelig fleksibilitet.

– Vi er kjent med at mange foretak i dag overveier å avvikle sine ytelsesbaserte pensjonsordninger på grunn av de høye kostnader og regnskapsførte forpliktelser slike ordninger etter hvert har fått. Mange av disse foretakene har imidlertid valgt å vente på lovregler om et nytt produkt og nye innskuddsgrenser før de treffer valg om pensjonsordning, sier Osland.

Foretakene vil etter FNOs syn få både større fleksibilitet og mer forutsigbart kostnadsnivå med nytt produkt enn i dagens ytelsesbaserte ordninger. Arbeidsgiver kan blant annet velge hvilken grad av pensjonsforpliktelser og kostnader foretaket skal påta seg, herunder om det skal gis full eller delvis kompensasjon for bortfall av pensjonsopptjening i folketrygden for arbeidsinntekt over 7,1 G.

Standardmodellen

I standardmodellen kan arbeidsgiver velge at pensjonskapitalen skal reguleres årlig i tråd med alminnelig eller individuell lønnsvekst. Arbeidstakeren får med det en større sikkerhet for nivået på fremtidige alderspensjonsytelser enn i grunnmodellen. Arbeidsgiver påtar seg samtidig forpliktelser som må regnskapsføres. Det er likevel antatt at foretaket vil kunne få betydelig lavere grad av balanseføring enn i dagens foretakspensjonsordninger.

Grunnmodellen

I grunnmodellen får arbeidstakeren tilført all avkastning, men bærer samtidig risikoen for utviklingen i pensjonsbeholdningen. Det er lagt til grunn at arbeidsgiver ikke vil få krav om balanseføring i grunnmodellen, eller i tilfelle i svært liten grad. Det vil være en garanti for at pensjonsbeholdningen ikke reduseres (nullgaranti), med mindre arbeidstakeren er gitt investeringsvalg. Det kan imidlertid også avtales nullgaranti i ordninger med investeringsvalg. I begge modellene får man tilført dødelighetsarv som følge av at pensjonsbeholdningen fordeles på forsikringskollektivet ved arbeidstakers død.

Konkurransedyktige alternativer

For arbeidstakeren vil det nye produktet gi mindre sikkerhet for fremtidig nivå på samlet alderspensjonsytelse enn dagens ytelsesbaserte ordninger. De foreslåtte maksimale innskuddsgrensene forventes imidlertid å kunne gi alderspensjonsytelser på inntil 66 prosent av lønn.  Bedriftene skal kunne betale inn maksimalt 8 prosent av lønn inntil 7,1 G og 26 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Standardmodellen og grunnmodellen vil også være konkurransedyktige alternativer til dagens innskuddspensjon.

–For livsforsikringsselskapene innebærer det nye produktet en betydelig lettelse av den langsiktige biometriske og finansielle risiko selskapene påtar seg i dagens ytelsesbaserte pensjonsordninger. Det vil derfor trolig bli lettere å tilby slike pensjonsordninger, noe som også vil kunne bidra positivt i forhold til konkurransen i livsforsikringsnæringen, sier Osland. 

Viktige overgangsregler

– I tiden fremover er det viktig å få utredet gode overgangsløsninger slik at foretakene kan overføre sine ytelsesbaserte pensjonsordninger til nytt produkt uten en massiv utstedelse av fripoliser. Det er også av stor betydning at både nytt produkt, overgangsregler og nye innskuddsgrenser iverksettes samtidig slik at alle alternativer foreligger når arbeidsgiver skal treffe sitt valg om fremtidig pensjonsløsning, sier Osland.

– På grunn av presset på ytelsesbaserte pensjonsordninger i dag, er det viktig at nytt produktrammeverk kommer på plass så raskt som mulig. Vi er derfor gledelig overrasket over at Finansdepartementet har varslet at et helhetlig opplegg med nye produktregler, overgangsregler og økte innskuddsgrenser skal kunne vedtas i Stortingets vårsesjon 2013. Vi ønsker at reglene skal tre i kraft allerede sommeren 2013, sier Osland.