– De nordiske landene har i dag et godt samarbeid på finansmarkedsområdet, både på departements- og tilsynsnivå. Vi ser at det er rom for at de nordiske myndighetene kan styrke sitt samarbeid om bl.a. de nye kapital- og likviditetskravene, med særlig vekt på større grad av vertslandsregulering. Det er viktig at hvert enkelt land har de virkemidlene som trengs for å sikre finansiell stabilitet i det enkelte land. Rapporten gir et godt grunnlag for å styrke det nordiske samarbeidet ytterligere når vi nå skal iverksette nye krav til likviditet og kapital, det såkalte CRD IV-regelverket, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en melding.

Ber finanstilsynene se på saken

De nordiske finansministrene ser positivt på samarbeidet mellom de nordiske landene. I tråd med anbefalingene fra gruppen, ble finansministrene enige om, innenfor rammen av nasjonal rett og EU/EØS-regelverket, å invitere de nordiske finanstilsynene til å se på muligheten for:

• en felles forståelse av de nye kommende EU- og EØS-reglene om likviditetskrav,
• å etablere et system for gjensidig anerkjennelse av kapitalkrav i Norden (såkalt resiprositet og vertslandsregulering), samt
• et samarbeid om felles kriterier og lik praktisering når tilsynsmyndighetene godkjenner de modellene bankene bruker for å beregne kapitalkravet (både standard- og IRB-metode).

– Positiv tilnærming

– FNO har tatt til orde for et harmonisert regelverk, minimum på nordisk nivå. Slik sett er tilnærmingen fra arbeidsgruppen positiv. Samtidig peker arbeidsgruppen på at det er noen utfordringer knyttet til de nye likviditetsreglene og som vil kreve endringer i grunnleggende definisjoner i regelverksutkastene lik de foreligger. Dette er i tråd med FNOs syn, sier direktør Jan Digranes i bank- og kapitalmarkedsavdelingen i FNO.

– Selv om de fleste bankene i Norden tilfredsstiller de foreslåtte internasjonale minimumskravene til ansvarlig kapital, vil det nye regelverket kunne by på utfordringer også her. Man er for eksempel usikker på konsekvensene for kredittilførselen i perioder med svake konjunkturer.

Rapporten peker videre på utfordringene knyttet til tilgangen på sikre likvide plasseringer. Det er derfor viktig at man benytter de innfasingsperiodene som de nye internasjonale regelverkene gir rom for, slik at man unngår utilsiktede realøkonomiske konsekvenser.

Det er positivt at man vil gå etappevis til verks. Det kreves dels mer tekniske vurderinger fra tilsynsmyndighetenes side, samtidig som det nye internasjonale regelverket fortsatt ikke er fastsatt i EU, sier Digranes.