Informasjon om prosessen
Kommisjonen fremsatte forslag til CRD IV-regelverk 20. juli 2011 i form av en forordning og et direktiv. Parlamentet har medbestemmelse, og skal vedta regelverket sammen med Rådet. Før de pågående trilogforhandlinger har det vært votering om CRD IV i Parlamentet (ECON) den 14. mai, og avstemming i Rådet (ECOFIN) den 15. mai.
Hensikten med de pågående trilogforhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen er å komme fram til et kompromiss som kan aksepteres av de tre institusjonene. Et felles kompromiss må senere formelt godkjennes både av Rådet og Europaparlamentet. Det har frem til nå vært 16 trilogmøter, og partene arbeider fortsatt med direktivteksten. Arbeidet med forordningsteksten er ikke påbegynt.
Det er nå uklart om implementering av CRD IV kan skje 01.01.2013 som forutsatt.
Innhold i forslagene fra Rådet og Parlamentet
Både Rådet og Parlamentet har kommet med betydelige endringsforslag til Kommisjonens direktiv- og lovforslag. Den økte fleksibilitet i Rådets og Parlamentets kompromissforslag innebærer et stort steg bort fra EU-kommisjonens forutsetning om et harmonisert og transparent regelverk ("single rule book"). Nye forslag legger til rette for betydelige innslag av nasjonale valg med hensyn til virkemidler og kapitalkrav, spesielt av hensyn til finansiell stabilitet.
Det er forskjeller i partenes forslag på flere områder, blant annet;
I motsetning til Rådet og Parlamentet er Kommisjonen i mot for stor fleksibilitet i makrotilsynet og virkemidler.Parlamentet ønsker å gi EBA økt myndighet, noe Rådet er imot.Med hensyn til godkjenning av kapitalinstrumenter, er Rådet i favør av en ex-post prosess, mens Parlamentet og Kommisjonen ønsker en ex-ante prosess.Rådet tviler på om Parlamentets forslag til redusert risikovekt for SMB-segmentet vil ha den ønskede effekt på økonomisk vekst, grunnet de sykliske egenskapene som SMB-segmentet har.Rådet aksepterer ikke Parlamentets krav om at alle nasjonale systemviktige institusjoner skal ha et økt kapitalkrav på 3 prosent i ren kjernekapital fra 1. januar 2013 blant annet grunnet manglende gjennomførbarhet med å innhente kapital.
Et kompromiss vil være å pålegge kravet til globale systemviktige banker. Kommisjonen er bekymret for ulempene som leverage ratio medfører, spesielt for lavrisiko modeller/virksomheter. Parlamentet ønsker et bindende krav. Rådet er mer tilbøyelig til å godta publisering av kravet fra 2015 etterfulgt av felles avgjørelser.
Hva blir kapitalkravene?
Kommisjonen har 2. mai i år laget en illustrasjon over kapitalkrav som trolig vil være nært opp til de endelige kapitalkravene. Illustrasjonen på mulige nye kapitalkrav vises nedenfor. Sammenlignet med gjeldende kapitalkrav vil nye kapitalkrav i sum kunne dobles dersom alle forutsetninger inntreffer samtidig. Ettersom regelverket ikke er endelig, kan kapitalnivåene bli justert.
Det er imidlertid enighet mellom partene om de såkalte minimumskravene på 8 prosent (ren kjernekapital 4,5 prosent, annen kjernekapital 1,5 prosent, tilleggskapital 2 prosent), krav til bevaringsbuffer på 2,5 prosent og motsyklisk kapitalkrav på 2,5 prosent. Det er imidlertid uenighet knyttet til størrelsen på kapitalkrav knyttet til systemrisiko og hvilke institusjoner som kan bli pålagt dette kravet.
Lenker
Rådets forslag til direktiv
Rådets forslag til forordning
Rådets pressemelding etter avstemningen 15. mai 2012
Parlamentets forslag til direktiv
Parlamentets forslag til forordning
Parlamentets pressemelding etter votering 14. mai 2012
EU kommisjonens lovforslag fra 20. juli 2011