Finansdepartementet begrunner forslaget blant annet med at fondet uten øvre grense blir bedre i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker, og problemer som rammer flere banker samtidig. Videre fremheves det som gunstig "at bankene hvert år avkreves betaling for den verdifulle innskuddsgarantien og at avgiftsplikten blir jevnere og mer forutsigbar." Det vises også til at Finanskriseutvalget tar til orde for at avgiftsinnbetalingen ikke skal falle bort når fondet har nådd en viss størrelse.

Dagens bestemmelser gjør at bankene ikke betalte avgift i 2011 og 2012 fordi innbetalt kapital har oversteget minstekravet. Full avgift medfører betydelige kostnader for bankene og utgjorde i 2010 hele 6 prosent av resultatet.

EUs regelverk snart klart

EU har nå kommet langt i sitt arbeid med CRD IV, direktiv om krisehåndtering og nytt innskuddsgarantidirektiv. Til sammen utgjør dette et svært omfattende regelverk med vidtrekkende konsekvenser for finansforetakene og deres kunder. Sentrale hensyn som er felles for de nye direktivene er at finansforetakene skal gjøres mer motstandsdyktige og at man skal søke å minimalisere risikoen for at krise i et finansforetak skal påføre det offentlige kostnader. Mer robuste banker og de skisserte løsningene i krisehåndteringsdirektivet vil dessuten beskytte sikringsfondet og innebære mindre risiko for belastning av fondet.

FNO uenig

FNO mener det er sterke grunner til at det ikke nå bør innføres en ordning med plikt til å betale avgift uten hensyn til fondets størrelse. Skulle departementet likevel velge å gå videre med forslaget, mener FNO det må være riktig å fastsette at avgiftssatsen skal reduseres når fondet når et visst nivå i forhold til beregningsgrunnlaget.