Etter bunnivået i mars 2010 på 3,9 prosent, har den samlede kredittveksten tatt seg gradvis opp i takt med at økonomien har bedret seg. Etter uroen i finansmarkedene rundt årsskiftet i år så veksten imidlertid ut til å flate noe ut, men tallet på 7,1 prosent for juni innebærer igjen økt takt.

Økning i de ikke-finansielle foretakenes gjeldsvekst

Kredittveksten på tolvmånedersbasis til foretakene tok seg kraftig opp fra 6 prosent i mai til 6,8 prosent ved utgangen av juni. Dette innebærer at den samlede gjelden økte fra 1 348 milliarder kroner i mai til 1 355 milliarder kroner i juni.

Det var veksten i markedsbasert gjeld som obligasjons- og sertifikatgjeld som i hovedsak bidro til økningen. Dette kan sees i sammenheng med at bankene rapporterte om noe strammere kredittpraksis overfor foretakene gjennom 2.kvartal, ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse. Samtidig kunne bankene melde om en svak økning i samlet låneetterspørsel fra foretakene i samme periode. Innstrammingene i kredittpraksis ble blant annet gjennomført ved å øke utlånsmarginene.

Uendret veksttakt i husholdningenes gjeld

Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld var uendret fra mai til juni, på 7,1 prosent, noe som innebærer at samlet innenlandsk gjeld til husholdningene utgjorde 2 295 milliarder kroner i juni.

Veksttakten i husholdningenes gjeld har dermed ligget omtrent uendret siden midten av 2011. Derfor er det vanskelig å fastslå i hvilken grad Finanstilsynets økte krav til egenkapital ved boliglån har hatt effekt.

Selv om inntektsveksten har vært god i år, betyr en gjeldsvekst på 7,1 prosent antakelig at husholdningenes gjeldsbelastning fremdeles øker.

Svak nedgang i utlånsvekst fra banker og kredittforetak

Sett under ett var tolvmånedersveksten i bankenes og kredittforetakenes utlån til publikum på 7,3 prosent i juni, svakt ned fra 7,4 prosent i mai. Samlet utgjorde gjelden fra banker og kredittforetak 3 312 milliarder kroner i juni, noe som tilsvarer om lag 83 prosent av samlet bruttogjeld til publikum.