Norges Bank
Postboks 1179 Sentrum
0107 Oslo
HØRING – JUSTERING AV NORGES BANKS ROLLE INNEN KONTANTFORSYNINGEN
Det vises til Deres brev av 30.10.03 hvor det bes om synspunkter fra banknæringen til forslag nevnt i brevets pkt. 2 og de praktiske tilpasningsbehov forslagene innebærer. Videre vil vi også kommentere endringer i despotstrukturen nevnt i brevets pkt. 3.
I brevet ble det bedt om at synspunktene ble oversendt til Norges Bank innen 01.12.03. Denne tidsfristen er senere blitt endret til 12.12.03 på bakgrunn av henvendelse fra Sparebankforeningen.
FNH og Sparebankforeningen er av den oppfatning at de forslag som er beskrevet i høringsbrevet innebærer vesentlige endringer og indikerer et skifte i sentralbankens rolle i forsyningen av kontanter til publikum. Med utgangspunkt i Norges Banks overordnede ansvar for kontantforsyningen, savner vi en vurdering av konsekvensene av forslagene fra sentralbankens side.
Norges Banks rolle innen kontantforsyningen må kunne vurderes ut fra hva som samfunnsøkonomisk sett kan gi det beste resultat. I denne sammenheng er det vesentlig at sentralbankens virkemidler og ressursbruk innrettes slik at de ulike nødvendige prosesser knyttet til kontantomløpet, allokeres til de som kan utføre de enkelte prosesser mest effektivt. Det er derfor ikke gitt at tiltak som isolert sett vil kunne bidra til reduserte kostnader i sentralbanken, også vil føre til at de totale kostnader i samfunnet blir mindre.
Norges Banks rolle som seddelutsteder genererer store inntekter for sentralbanken. Sentralbanken har derfor også et (i praksis) ubegrenset økonomisk handlingsrom for iverksettelse av egne virkemidler som kan lette hele samfunnets kostnader knyttet til kontanthåndteringen.
Kontanthåndteringen er en betydelig kostnad for banknæringen. Forslagene som Norges Bank fremsetter, vil medføre store endringer i kontanthåndteringen i bankene og vil påføre bankene betydelige kostnadsøkninger og økt risiko. Etter vår vurdering er det grunnlag for å hevde at tiltakene ikkevil bidra til å redusere kontantbruken i samfunnet, snarere tvert i mot.
Våre kommentarer til de enkelte forslag:
A. Frasortering av ikke-resirkulerbare sedler
Kontanttjenestene mot markedet er i hovedsak automatisert gjennom bruk av minibanker og andre typer automatisert betjening. Omfanget av manuell utlevering av sedler fra bankene er beskjeden. For å sikre stabil drift av automatene må sedler være av ensartet god kvalitet – såkalt ”minibankkvalitet”. Det er derfor viktig at kvaliteter som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, raskt blir skiftet ut.
Når det gjelder 50-kronesedler, ber vi om at Norges Bank vurderer om disse kan tas inn til Norges Bank for kontroll og sortering, uten forhåndssortering i bankene, fordi dagens 50-kroneseddel meget fort får en dårlig kvalitet, og at kvalitetssortering av denne seddel er meget tid- og ressurskrevende.
B. Standard enheter
De foreslåtte standard enhetene innebærer en betydelig økning i forhold til i dagens standard enheter - opptil 20 gangers økning for de laveste myntvalørene i forhold til dagens situasjon.
Sedler:
kr. 50,- fra 500 stk til 1.000 stk.
kr. 100,- fra 500 stk til 1.000 stk.
kr. 500,- fra 100 stk til 1.000 stk.
kr.1.000,- fra 100 stk til 1.000 stk.
Mynt:
50 øre: fra kr. 1.000,- til kr. 20.000,-
1 krone: fra kr. 1.500,- til kr. 30.000,-
5 kroner: fra kr. 5.000,- til kr. 100.000,-
10 kroner: fra kr. 15.000,- til kr. 225.000,-
20 kroner: fra kr. 15.000,- til kr. 225.000,-
De nye foreslåtte standardene vil være en utfordring for bankene og bankenes filialer. Spesielt for mindre banker vil dette trolig føre til at man må sitte med langt større kontantbeholdninger enn i dag og derved bli påført økte finansieringskostnader. Disse bankene peker på at en konsekvens vil kunne bli at servicegraden overfor publikum når det gjelder kontanthåndtering kan bli redusert.
Banknæringen er av den oppfatning at de nye foreslåtte standard enheter vil føre til en vesentlig økning av bankenes kontantbeholdninger. Etter det vi er kjent med, skal tilsvarende endringer i Sverige ha medført en økning i kontantbeholdningen på om lag 4 mrd. SEK.
Forslaget vil medføre vesentlig økte kontantbeholdninger for bankene, noe som igjen vil innebære økte rentekostnader/lavere renteinntekter. Dette vil videre føre til at de økte kostnadene bankene påføres i forbindelse med kontanthåndteringen, vil gi høyere priser for publikum innen dette området.
Vi vil også peke på at økte volumer av kontanter i bankene medfører økt risiko. De nye foreslåtte standardenhetene vil dessuten medføre økte lagerholds-, transport- og sikkerhetskostnader for banknæringen.
Banknæringen oppfordrer derfor Norges Bank til å beholde dagens standard enheter for alle valører av sedler og mynt, subsidiært at eventuelle nye standarder settes vesentlig lavere en hva forslaget lyder på.
Når det gjelder inn- og utlevering av mynt i rull eller bulk, ønsker banknæringen at dagens ordning hvor både rull og bulk benyttes, videreføres. Næringen kan ikke se gode argumenter for at det kun skal benyttes det ene eller det andre.
C. Valuteringsvindu
Norges Bank foreslår i sitt høringsbrev at Norges Banks depoter skal være åpent for innskudd og uttak av sedler og mynt på virkedager mellom kl. 09.00 og kl. 15.00. Det vil kun være i dette tidsrommet bankene vil få godskrift med samme dags valutering ved innlevering av sedler/mynt til Norges Bank. I dagens situasjon vil det under visse vilkår være mulig for bankene å oppnå samme dags valuering for penger som innleveres frem til midnatt.
Banknæringen har beregnet at 50 % av bankenes uttak fra Norges Bank depoter grunnet sentralbankens forslag, trolig vil måtte foretas en dag tidligere enn i dagens situasjon.
80 % av bankenes innskudd vil trolig bli godskrevet en dag senere viser samme beregninger. Dette vil føre til at bankene på årsbasis vil få en merkostnad i form av økte renteutgifter/tapte renteinntekter i størrelsesorden 40 mill. kroner i forbindelse med kontanthåndteringen.
Det korte valuteringsvinduet vil også innebære redusert kvalitet på nattsafetjenesten overfor bankenes kunder. I noen grad vil dette kunne motvirkes ved at transportruter for pengetransport gjøres kortere og hyppigere – der dette lar seg gjøre i praksis. Konsekvensene av dette vil imidlertid være økte kostnader for bankene.
På bakgrunn av disse forhold anmoder vi Norges Bank om å beholde dagens ordning. Dersom Norges Bank likevel gjennomfører en åpningstid i depotene fra kl. 09.00 til kl. 15.00, ber vi om at innskudd av kontanter på bankenes foliokonto i Norges Bank følger dagens praksis – dvs. at bankene under de samme forutsetninger som i dag, kan oppnå samme dags valutering frem til kl. 24.00 ved innskudd av sedler og mynt.
D. Endring av depotstrukturen
I sitt høringsbrev skriver Norges Bank at depotstrukturen kan være av betydning for å nå sentralbankens mål om større og færre inn- og utleveringer til /fra Norges Bank. I høringsbrevet går det frem at Norges Bank vurderer sin tilstedeværelse i Kristiansand og at Norges Bank arbeider for alternativer til dagens løsning for forsyning av kontanter i Øst-Finnmark.
Generelt vil vi påpeke at nedleggelse av depoter vil føre til:
- større innhold i verditransportene for banknæringen
- økt sikkerhetsrisiko for banknæringen
- økte transport- og sikkerhetskostnader for banknæringen
- økte rentekostnader/tapte renteinntekter for banknæringen
- økte regionale kostnadsforskjeller og ulike rammebetingelser for bankene ved at banker nær sentralbankens depoter vil få klare fordeler kontra banker med lengre avstand til depotene
Som følge av Norges Banks overordnede ansvar for å sikre likeverdig tilgang på kontanter over hele landet, legger vi til grunn at sentralbanken vil bidra til å dekke de økte kostnadene som nedleggelse av kontantdepoter vil påføre bankene.
I denne forbindelse henvises det til hvordan dette er løst i Danmark hvor sentralbanken i samarbeid med sentrale banker har opprettet depoter. Banknæringen er av den oppfatning at Norges Bank burde arbeide aktivt for slike løsninger.
E. Innføring av nye gebyrer – avsluttende kommentarer
Norges Bank skriver i sitt høringsbrev at den vurderer å innføre nye gebyrer for ytterligere å redusere antall inn- og utleveringer av sedler og mynt til/fra Norges Bank, dersom innføringen av Norges Banks forslag ikke gir den ønskede effekt.
På bakgrunn av våre kommentarer anmoder vi om at Norges Bank ikke innfører nye gebyrer for å oppnå sine ønskede effekter, men i stedet samarbeider og går i dialog med banknæringen med henblikk på å drøfte mulige løsninger som både banknæringen og Norges Bank kan være tjent med.
Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon for Sparebankforeningen i Norge
Trond Bakkerud Jan Digranes
Kontorsjef Avdelingsdirektør