Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 31.03.2005
Vår ref.: 2005/00031
FJA/DR
Deres ref.: 200400233 EP KKF/bj
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Justisdepartementets høringsbrev 06.01.05 med forslag til endringer i deponeringsloven. Som anmodet sendes FNHs høringsuttalelse både som e-post og i manuell postgang.
Etter lov 17.02.39 nr 2 om deponering i gjeldsforhold kan debitor som har gjeld i penger eller verdipapir, deponere beløpet i Norges Bank med frigjørende virkning, dersom det dreier seg om gjeldsforhold som ikke kan gjøres opp av grunner som ligger hos kreditor. Departementet foreslår at loven endres slik at Norges Banks rolle etter loven som rett sted for deponering overføres til banker og andre finansinstitusjoner som kan yte slike tjenester.
Etter det vi forstår vil et slikt deponeringsforhold kunne inndeles i tre faser:
1) Notering av de grunner skyldneren har for deponeringen, hva slags gjeldsforhold det dreier seg om og, om mulig, navnet på kreditor, jfr. deponeringsloven § 3.
2) Etablering av kundeforholdet herunder legitimasjonskontroll av skyldneren, inngåelse av kontoavtale og deponeringsavtale, åpning av depositumkonto eller lignende, samt forvalte beløpet i henhold til fastsatte avtalevilkår og regler i deponeringsloven §§ 1 og 2.
3) Saksbehandling og avgjørelser på utbetalingstidspunktet herunder prøving av om vilkårene for utbetaling til de(n) kreditor(er) som har meldt sitt krav er oppfylt, jfr. deponeringsloven §§ 4-6.
FNH har ingen vesentlige innvendinger til at Norges Banks oppgaver etter deponeringsloven §§ 1-3, dvs fasene 1 og 2 ovenfor, overføres til bankene, men er sterkt uenig i at bankene skal få ansvaret for saksbehandlingen og de ofte konfliktskapende avgjørelser på utbetalingstidspunktet (fase 3). Avgjørelser i slike saker er en form for ”tvisteløsning”/oppgjørsordning som det er helt nødvendig og naturlig at det offentlige ivaretar.
Etter det som er opplyst er det her tale om ca 300 deponeringssaker totalt i Norges Bank med et samlet pålydende på omkring 20 millioner kroner. Det har vært en liten økning i antall saker de siste årene, og høsten 2004 var antallet 328 kontoer med samlet innestående 24 millioner kroner. Selv om antallet deponeringskontoer er relativt beskjedent, vil det måte kreves betydelig kompetanseoppbygging i de ulike bankkontorer og filialer for å unngå saksbehandlingsfeil hos de enkelte bankfunksjonærer. Vi viser her til bankenes negative erfaringer med sin ”oppmannsrolle” ved utbetalinger fra depositumkontoer etter husleielovgivningen. Etter vår mening kan det ikke forventes av offentlige myndigheter at det skal bygges opp spisskompetanse ved det enkelte bankkontor/filial for å behandle et fåtall deponeringssaker etter deponeringsloven.
Vi viser for øvrig til at både Sverige og Finland har deponeringsordninger i regi av det offentlige. Erfaringene med de private ordningene i Danmark og Island er ikke omtalt i høringsnotatet.
Etter FNHs syn vil Norges Bank være best egnet til fortsatt å være deponeringssted ettersom nødvendig kompetanse allerede ligger der. Dersom et annet offentlig organ skal vurderes, antar vi at fylkesmannen eller tingretten kan være aktuelle alternativer.
FNH er enig med departementet i at bankene er godt egnet til å ivareta de bankfaglige oppgavene ved deponeringen. Dersom det finnes en tilfredsstillende løsning for at behandling og avgjørelse på utbetalingstidspunktet ivaretas av det offentlige, har FNH ikke imot at selve depositumskontoen eller lignende kan åpnes og forvaltes av bankene.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Tore A. Hauglie
Avdelingsdirektør
Dagny Raa
Kontorsjef