Fiskeri- og kystdepartementet
Postboks 8118 Dep.
0032 OSLO


Deres ref. Deres brev Vår ref. Dato
200501147 02.12.2005 2005/00739 (FNH) 16.12.2005
200300129-11 (Spbf)


Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets brev 02.12.05 vedlagt utkast til forskrift om endring av forskrift av 22. desember 2004 nr. 1800 om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og regnbueørret i sjø (eierbegrensningsforskriften).
Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) avgir med dette felles høringsuttalelse.


Om forslaget
Forskriften setter en begrensning på hvor mye av den totalt tildelte konsesjonsbiomassen for oppdrett av laks og regnbueørret en enkelt eier direkte eller indirekte kan inneha majoritetsinteresser i, ved eierskap eller på annen måte. Begrensningen skjer ved at godkjennelse fra departementet må innhentes hvis erververs samlede eierandel overstiger 20 prosent av den totale tildelte konsesjonsbiomassen i landet. Den absolutte grensen for hvor mye en enkeltaktør kan eie er 35 prosent.

Departementet foreslår nå at godkjennelse fra departementet må innhentes hvis eierandelen kommer til å overstige 15 prosent mot 20 prosent i dag. Samtidig forslås det å senke det absolutte taket for eierandel fra 35 prosent til 25 prosent.

Forskriften har i tillegg bestemmelser som sier at ingen kan kontrollere mer enn 50 prosent av samlet konsesjonsbiomasse innenfor en av fiskerimyndighetenes inndelte regioner, jf. forskriftens § 5. Departementet foreslår her ingen endringer.

Departementet begrunner endringene i at myndighetene vil få bedre kontroll med endringer i markedet som medfører store eierkonstellasjoner, samtidig som forslaget tar hensyn til ønsket om å beholde en variert eierstruktur. Departementet mener også at forslaget tar hensyn til næringens behov for omstillingsmuligheter og konkurranseevne.

Våre merknader til forslaget
Konkurransesituasjonen for oppdrettsnæringen er sterk og økende. I en globalisert næring som oppdrettsnæringen med stor eksportandel og med gjentatte dumping- og subsidiebeskyldninger er det viktig at man etablerer like konkurransevilkår og at man søker å oppnå konvergens i konkurransereglene, særlig i forhold til EU gjennom EØS-avtalen for å gjøre terskelen høyere for iverksetting av antidumpingtiltak. I et regime der konkurransesituasjonen er global og sterk er det av sentral betydning at de nasjonale reguleringer ikke legger særegne begrensninger på muligheten for å utvikle rasjonelle produksjonsenheter. Like viktig er det at den konsentrasjon som skjer på kjøpersiden i markedet i økende grad stiller krav til profesjonalitet og størrelse hos leverandørene med hensyn til matvaretrygghet og leveransesikkerhet. Dette sikres best gjennom integrasjon i verdikjeden, en utvikling som angjeldende forskrifter ikke må hindre.

Da eierbegrensningsforskriften ble endret i desember 2004 ble grensene for eierskap utvidet. Dette var en liberalisering som Sparebankforeningen og FNH var positive til, jf. vår høringsuttalelse 09.09.2004. Det var vår oppfatning den gang at en høyere grense for eierskap i større grad åpner for rasjonelle strukturendringer, herunder større konstellasjoner på produksjonssiden. Vi mener dette vil bidra til økte stordriftsfordeler og bedret soliditet og dermed styrke norsk oppdrettsnærings konkurranseevne. For banker som kredittytere vil nettopp lønnsomhet, soliditet og konkurranseevne stå sentralt ved kredittvurderingene. Rammevilkår der disse forhold vektlegges vil derfor være et bidrag til bedret kredittilgang og gunstigere vilkår for oppdrettsnæringen. Vår oppfatning om disse forhold står fast.

Selv om eierandelene til samtlige havbruksselskaper ligger innenfor de grensene som her foreslås, er det ikke gitt at dagens næringsstruktur er den mest hensiktsmessige for å sikre konkurransekraft og lønnsomhet i fremtiden. Sparebankforeningen og FNH går på denne bakgrunn mot departementets forslag om å senke grensene for eierskap. Vi kan ikke se at dagens grenser er til hinder for opprettholdelsen av en variert eierstruktur, eller at konkurransesituasjonen ville blitt påvirket hvis dagens grenser hadde blitt benyttet fullt ut.

Avslutningsvis vil vi peke på viktigheten av at oppdrettsnæringen har stabile rammevilkår. Eierbegrensningsforskriften ble sist endret i desember 2004. Aktører innen oppdrettsnæringen kan ha forbredt en tilpassning til disse rammevilkårene. Det kan derfor ikke utelukkes at aktører i næringen vil kunne bli påført betydelige tap som følge av forslaget som departementet her fremmer. Vi mener derfor at det som et minimum bør innføres en overgangsperiode før de nye bestemmelsene trer i kraft, slik at eventuelle planlagte struktureringer kan gjennomføres etter forskriften fra 22. desember 2004.


Med vennlig hilsen
for Sparebankforeningen for Finansnæringens
i Norge Hovedorganisasjon



Olav Breck Sverre Dyrhaug
Avd. direktør Direktør