Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Deres ref.: 06/5313 SA IBG
Deres brev: 14.12.2007
Vår ref.:    FNH:2008/00175
                Spbf:200800038 
Dato: 14.03.2008      

Det vises til brev datert 14.12.2007 som vi har mottatt 05.03.2008 om forslag til endring av betalingsordningen for petroleumsskatten. Vi må innledningsvis anføre at vi er overrasket over at finansnæringens to foreninger, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge, ikke står på høringslisten. Finansnæringen vil i høyeste grad bli berørt av den endring som foreslås. Vi antar at dette skyldes en forglemmelse.

Hovedsynspunkter

FNH og Sparebankforeningen ser positivt på Finansdepartementets forslag om å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra to til seks. De store svingninger som en i dag har i banklikviditeten rundt tidspunktene for innbetaling av petroleumsskatt vil da bli vesentlig redusert. Likviditets- og oppgjørsrisiko vil dermed bli mindre enn før. En vil antageligvis da også oppnå en mer stabil rentedannelse.
 
Statens inntekts- og utgiftsstrømmer

Generelt er statlige inntekts- og utgiftstrømmer mot statens kontoer i Norges Bank den viktigste årsaken til at likviditeten i det norske pengemarkedet varierer mye fra dag til dag. De største svingningene kommer i forbindelse med innbetaling av forskuddstrekk for lønns-mottakere, moms og ved innbetaling av petroleumsskatt. Svært store beløp trekkes da ut av pengemarkedet i løpet av få dager. Slik inndragning av likviditet fører til et tilsvarende stort behov for tilførsel av likviditet fra Norges Bank. Slik tilførsel gis i dag normalt i form av F-lån, også kalt Fastrentelån. Dette er lån til markedsbasert rente med løpetid på noen dager (sjelden mer enn en måned). Størrelsene på slike lån har periodevis antatt store beløp, opp til rundt 100 milliarder kroner ved forfall av petroleums¬skatt. Sett på denne bakgrunn er det fordelaktig at oljeskattene betales i flere terminer enn før.

Størrelsen på oljeskattene kan være vanskelig å anslå

Erfaringene viser videre at det kan være vanskelig å anslå størrelsen på oljeskattene, selv for myndighetene selv. Dette vil det fortsatt være ved overgang til seks terminer, men skatte-beløpene som skal betales hver gang blir bare omtrent 1/3 av hva som er tilfellet nå. Feilanslagene må en derfor forvente blir mindre betydningsfulle og virkningen på rentedannelsene blir da også mindre.

Mindre likviditets- og oppgjørsrisiko

To store oljeskatteterminer sammen med usikkerheten om hvor stort beløpet på oljeskatten blir, representerer en likviditets- og oppgjørsrisiko for bankene, og har derfor betydning også for arbeidet med å sikre finansielle stabilitet. Usikkerheten fører til at bankene i sin likviditetsplanlegging må ta høyde for at behovet for lån i Norges Bank etter skatteforfallet kan bli betydelig større enn forventet. Ettersom lån i Norges Bank bare gis mot sikkerhet i pantsatte verdipapir, må bankene da binde verdipapirer til dette formål. En unødvendig stor binding av verdipapirer må anses som uheldig, både av hensyn til bankenes inntjening og for verdipapirmarkedet som sådan. En økning av antall terminer for betaling av oljeskatt fra to til seks vil redusere både behovet for likviditetstilførsel fra Norges Bank og bankenes behov for en ekstra likviditetsbuffer på grunn av usikkerheten.

Avslutningsvis tillater vi oss, med henvisning til det som er nevnt over vedrørende usikkerhet, å foreslå at det etableres en rutine for informasjon til markedet om forventet innbetalt beløp foran hver dato for innbetaling av petroleumsskatt.

Med vennlig hilsen

For Finansnæringens Hovedorganisasjon  for Sparebankforeningen i Norge

Knut H. Jellum                                         Per Erik Stokstad