Dato: 25.02.2008
Vår ref.:2007/00688 – LPA/MC
Deres ref.: 07/11068
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til høringsbrev fra Kredittilsynet av 23.11.2007, vedlagt Kredittilsynets forslag til videreutviklet tilsynsmetodikk for forsikring, samt utkast til forskrift om rapportering av stresstester for forsikringsselskaper og pensjonsforetak.
Forsikringsselskapene som er medlem i FNH svarer med dette på de overordnete problemstillingene, mens selskapsvise kommentarer og beregninger blir sendt direkte fra det enkelte selskap. For kommentarer til selve utkastet til forskrift om rapportering av stresstester, vises til egen høringsuttalelse fra FNH av 20.02.2008.
FNH synes at metodikken er betydelig forbedret fra forrige høringsrunde, både ved at den tar hensyn til årlig prising av rentegarantien, og ved at kredittrisikoberegningen er endret. Samtidig mener vi det fremdeles er rom for forbedring på enkelte punkter.
Vi ønsker også å fremheve betydningen av at det norske kapitalkravet ikke blir strengere enn internasjonale kapitalkrav, ettersom en eventuell underdekning vil kunne påvirke hvordan analytikere vurderer et selskaps soliditet, til tross for at det ikke utledes reelle kapitalkrav av stresstesten.
I det videre vil vi gi konkrete kommentarer til forslagene ut fra følgende disposisjon:
1. Kommentarer til modul for markeds- og kredittrisiko i forsikring
2. Kommentarer til modul for forsikringsrisiko i livsforsikring
3. Andre merknader til Kredittilsynets forslag
4. Avsluttende kommentarer
1. Modul for markeds- og kredittrisiko i forsikring
Punkt 1.2 Renterisiko
FNH ønsker å rette søkelyset mot hvorvidt den diskonteringsrente som skal benyttes skal være basert på kurven for statsobligasjoner, eller interbankrenter (swap). Etter FNHs mening bør det vektlegges at spreaden mellom stats- og swaprenter i perioder ikke bare er et uttrykk for kredittrisiko, men også påvirkes av tilbud og etterspørsel, og at swapmarkedet er en like relevant referanse for norske investorer gitt et lavt volum i norske statsobligasjoner. Videre ønsker vi å peke på at derivater prises med basis i swaprenter, og at det derfor er mer praktisk å forholde seg til dette, samt at swapkurven vil være glattere og bedre egnet for diskontering av lange kontantstrømmer.
FNH har forståelse for at det kan synes liberalt å forholde seg til den swapkurven som er gjeldende til enhver tid (et eksempel på dette er det siste halvåret der spreaden har vært høy, spesielt i kortenden), og vi foreslår derfor sekundært at det legges til grunn et gjennomsnitt av historisk observerte spreader mot statskurven.
FNH ber Kredittilsynet primært vurdere at swaprenter skal benyttes som diskonteringsrente, og sekundært at gjennomsnitt av historisk observerte spreader mot statskurven benyttes.
Punkt 1.3 Aksjerisiko
Risikofaktoren eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien av aksjene faller med 32 prosent for børsnoterte aksjer i OECD-land, og 45 prosent for unoterte aksjer, børsnoterte aksjer i ikke-OECD-land og alternative investeringer (inkludert alle former for privat equity og hedgefond).
FNH ønsker i denne forbindelse å peke på at forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning (ny kapitalforvaltningsforskrift) § 1-2 definerer stat i sone A som stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, og at Kredittilsynets metodikk bør endres i samsvar med dette. Vi gjør videre oppmerksom på at globale indeksfond inneholder aksjer notert i Hong Kong og Singapore i tillegg til aksjer notert i OECD og EØS land. Disse landene regnes normalt ikke som emerging markets, og vi mener derfor at det er naturlig å inkludere slike plasseringer under global indeks og ikke som øvrig eksponering når man stresser aksjerisiko.
FNH ber Kredittilsynet tilpasse risikofaktoren eksponering til definisjonen av stat i sone A i ny kapitalforvaltningsforskrift, samt inkludere globale indeksfond som omfatter aksjer notert i Hong Kong og Singapore, under global indeks.
Stresstesting av alternative investeringer
Som omtalt i vår høringsuttalelse til Kredittilsynets forslag til risikobasert tilsyn 30.03.2007, er det vår oppfatning at Kredittilsynets forslag til behandling av markedsrisiko ikke synes å være tilpasset alternative investeringer, som for eksempel hedge-fond. Slik vi ser det skiller slike alternative investeringer seg fra vanlige lange aksjeinvesteringer. Gjennom bruk av korte og lange posisjoner i hedgefond reduseres den systematiske aksjerisikoen (beta), slik at avkastningen ikke vil samvariere med den generelle markedsutviklingen. Investeringene har således et høyere innslag av spesifikk aksjerisiko (alpha) relativt til vanlige aksjeinvesteringer. Det synes derfor ikke riktig at slike investeringer behandles på samme måte som aksjeinvesteringer i stresstestingen.
FNH ber om at Kredittilsynet foretar en ny vurdering av om det kan åpnes for at alternative investeringer etter en konkret vurdering kan behandles på en annen måte enn aksjer.
2. Modul for forsikringsrisiko i livsforsikring
a. Evaluering av forsikringsrisikonivå
Slik stresstesten er definert i modul 2, avviker den i metode for anvendelse av bufferfond sammenlignet med den tredje konsekvensanalysen av Solvency II (QIS3). I QIS3 ble hver enkelt risiko som inngår i solvenskapitalkravet korrigert i forhold til selskapets mulighet til å redusere oppstått risiko etter gjennomført beregninger (risk mitigating). I stresstesten er det en form for en slik risikoredusering gjennom at stressparameterne anvendt på risiko fra passivasiden er justert ned skjønnsmessig i forhold til QIS3. Renterisiko fra passivasiden er også redusert ut i fra at kunden dekker noe av denne risikoen. Risiko fra aktivasiden er derimot på nivå med QIS3, men uten samme mulighet for å redusere risikoen som benyttes til å fastsette samlet kapitalkrav.
FNH er av den oppfatning at dersom stresstesten ikke skal avvike for mye fra konsekvensanalysene, og enkelheten og robustheten i stresstesten ønskes videreført, må enten parameterne anvendt til å fastsette markedsrisiko og motpartsrisiko, eller korrelasjonsmatrisene, endres.
FNH ber Kredittilsynet endre korrelasjonene eller parameterne som definerer markedsrisikoen for å ta høyde for risikoreduserende elementer i tråd med QIS3, slik at tapspotensialet reduseres.
Punkt 2 Dødelighetsrisiko og punkt 3 Uførhetsrisiko
I følge Kredittilsynets metodikk for beregning av tapspotensialet for dødelighetsrisiko og uførhetsrisiko, skal det tas utgangspunkt i forsikringstekniske avsetninger, regnet som forventningsverdien av fremtidige diskonterte utbetalinger knyttet til selskapets forsikringsrisikoer.
FNH kan ikke se noe entydig svar på hva som menes med forsikringstekniske avsetninger for risikoproduktene (ved beregning av estimeringsfeil), men antar at det ikke er erstatningsavsetninger (IBNR og RBNS-avsetninger) det er tenkt på, da disse kun omfatter forsikringstilfeller som faktisk er inntruffet. Vi antar den ettårige risikopremien beregnet etter beste antagelse om dødelighets- og uførhetsutfallet vil være et alternativ, men ønsker avklaring fra Kredittilsynet.
FNH ber Kredittilsynet spesifisere nærmere hva som menes med forsikringstekniske avsetninger for risikoprodukter.
FNH ønsker videre å peke på fotnote 2 side 6 og fotnote 7 side 9, der det fremgår at skadeprodukter (ulykke og yrkesskade) skal behandles som rene risikoprodukter i livsforsikring.
Vi antar at kritisk sykdom også skal telle med som skadeprodukt, og foreslår å endre ordlyden i parentesen til ”Skadeprodukter (ulykke og sykdom)…”, slik at metodikken stemmer overens med inndelingen av forsikringsklasser etter § 2 i forskrift om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling, fastsatt av Finans- og tolldepartementet 18. september 1995. Vi foreslår videre at det tas inn en henvisning til § 2 i forskrift om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling, i fotnotene.
Vi foreslår å endre ordlyden i fotnote 2 side 6 og fotnote 7 side 9 til ”Skadeprodukter (ulykke og sykdom)…”, samt inkludere en henvisning til § 2 i forskrift om inndeling i forsikringsklasser.
FNH mener videre at det er uklart hvilke stresstester som skal benyttes for skadeprodukter som har dekningene medisinsk invaliditet eller kritisk sykdom.
FNH ber Kredittilsynet spesifisere hvilke stresstester som skal benyttes for skadeprodukter som har dekningene medisinsk invaliditet eller kritisk sykdom.
Punkt 2.1 og 3.1 Tilfeldige feil
FNH ønsker å peke på at prøveberegninger i selskapene viser at tapspotensialet for tilfeldige feil utgjør en liten andel av samlet tapspotensial for forsikringsrisiko, samtidig som tilfeldige feil fanges indirekte opp av estimeringsfeil og katastroferisiko.
Vi viser i denne forbindelse til de tekniske spesifikasjonene til QIS3 (Calibration of the underwriting risk, market risk and MCR, side 5 punkt 1.8), der det ble valgt å utelate tilfeldige feil for å redusere kompleksiteten i beregningene:
“In QIS 2 for mortality, longevity and disability risk two risk components had been tested respectively, one for trend risk and one for volatility risk. However, compared to the trend risk, the volatility risk proved to be considerably lower. Thus for QIS 3 it has been decided to reduce the complexity of the design of the underwriting risk module by maintaining the trend risk components only, assuming the volatility risk components to be implicitly covered by the trend and catastrophe risk components.”
Vi viser videre til at utkastet til de tekniske spesifikasjonene til QIS4 heller ikke omfatter tilfeldige feil.
Vi vil i tillegg å gjøre oppmerksom på at beregningene av tilfeldige feil til dels er svært omfattende, og vi ber derfor Kredittilsynet vurdere å utelate tilfeldige feil i stresstestene, slik at stresstestene for forsikringsrisiko samsvarer mest mulig med QIS3/QIS4.
FNH ber Kredittilsynet vurdere å utelate beregning av tilfeldige feil i stresstestene.
Punkt 2.2 og 3.2 Estimeringsfeil
I beregningen av tapspotensial for estimeringsfeil for dødelighetsrisiko, skal den ettårige dødssannsynligheten økes med 10 prosent i alle aldere for det tilfelle at kontrakten har netto dødelighetsrisiko, og med 15 prosent i alle aldere for det tilfelle at kontrakten har netto opplevelsesrisiko.
FNH mener det bør benyttes lik prosentsats på økningen i dødelighet uavhengig av om kontrakten har netto dødelighetsrisiko eller opplevelsesrisiko. Tilsvarende mener vi det bør benyttes samme prosentsats for reduksjon i dødeligheten.
FNH ber Kredittilsynet vurdere å bruke lik prosentsats uavhengig av om en kontrakt har netto dødelighetsrisiko eller opplevelsesrisiko.
Forsikringsloven gir mulighet til å justere forutsetninger om bl.a. dødelighet og uførhet i premietariffen ved vesentlige permanente skift i risikobildet, tilsvarende økt dødelighet og uførhet ved "estimeringsfeil" i stresstesten.
FNH ønsker å peke på at selskapene i en slik situasjon vil registrere dette som negative endringer i risikoresultatet (antakelig direkte negative risikoresultat), og at selskapene etter ny forsikringslov selv må dekke dette via egenkapitalen frem til ny premietariff er godkjent av Kredittilsynet.
FNH er av den oppfatning at den sjablongmessige nedjusteringen i forhold til QIS3 for å ta høyde for at kundene dekker deler av risikoen i form av redusert renteoverskudd eller økte tariffer, ikke i tilstrekkelig grad reflekterer det begrensede tapspotensialet som selskapene bærer i perioden før beregningsgrunnlaget - med samtykke av Kredittilsynet (jf. forsikringslovens § 9-11), er tilpasset det endrede risikobildet.
FNH ber Kredittilsynet vurdere om den sjablongmessige nedjusteringen i forhold til QIS3 i tilstrekkelig grad reflekterer det begrensede tapspotensialet som selskapene bærer i perioden før beregningsgrunnlaget er tilpasset det endrede risikobildet.
Kredittilsynet viser under punkt 2.2 til at selskapene skal kunne benytte de siste relevante dødelighetsundersøkelsene fra FNH for de aktuelle bransjer. Vi støtter dette, men vil samtidig påpeke at selskapene enten må delta i FNHs statistikk eller kjøpe den.
Punkt 4.1 Avgangsrisiko
Det at kundene kan flytte til bokført verdi representerer etter FNHs mening en risiko for selskapene i forhold til stresstesten, dersom risikofri rente er høyere enn grunnlagsrenten. Risikofri rente er instrumentet som benyttes til å konvertere forsikringstekniske avsetninger til markedsverdi i testen, og dersom den risikofrie renten er høyere enn grunnlagsrenten, vil markedsverdien være lavere enn bokført verdi. Kundens rett til å flytte til bokført verdi kan betraktes som en opsjon, og markedsverdien av denne er ikke lik differansen mellom bokført verdi og markedsverdi. Den er heller ikke lik null, som stresstesten legger opp til. FNH ønsker i denne forbindelse å peke på at det synes å være motsetninger mellom gjeldende flytteforskrift, Solvency II og Kredittilsynets stresstest vedrørende håndteringen av flytting til markedsverdi.
FNH vil gjerne diskutere med Kredittilsynet hvordan flytting til markedsverdi skal håndteres, på et senere tidspunkt.
b. Evaluering av styring og kontroll
Punkt 1.2 Risikorammer
Som omtalt i vår høringsuttalelse til Kredittilsynets forslag til risikobasert tilsyn 30.03.2007, antar FNH at de oppførte eksemplene på risikorammer gjelder innenfor en tidshorisont på ett år. Vi ber Kredittilsynet presisere dette.
Punkt 2.1 Organisering og ansvarsforhold
Som omtalt i vår høringsuttalelse til Kredittilsynets forslag til risikobasert tilsyn 30.03.2007, mener vi at formuleringen om linjemessig plassering av ansvarshavende aktuar bør presisere at aktuaren må ha en plassering som gjør det mulig å oppfylle pålagte rapporteringsoppgaver etter forskrift om aktuar også for livsforsikring, jf. tilsvarende punkt om skadeforsikring.
3. Andre merknader til Kredittilsynets forslag
Forholdet til forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning
FNH ønsker å peke på at det i forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning av 17.12.2007 (ny kapitalforvaltningsforskrift) § 2-3 første ledd stilles krav om at selskapet skal analysere hvordan uvanlige markedsforhold vil påvirke selskapets bufferkapital, og at analysene skal utføres med utgangspunkt i selskapets balanse på vurderingstidspunktet, under den forutsetning at selskapets forvaltningskapital måles til bokført verdi. Vi kan ikke se at Kredittilsynets utkast til forskrift om rapportering av stresstester oppfyller kravet om analyser basert på bokførte verdier.
FNH ber Kredittilsynet om avklaring i forhold til krav om analyser basert på bokførte verdier etter ny kapitalforvaltningsforskrift.
4. Avsluttende kommentarer
Kredittilsynet legger i høringsbrevet til grunn at forskriften om rapportering av stresstester for forsikringsselskaper og pensjonsforetak trer i kraft 01.03.2008 slik at første rapporteringstidspunkt er etter første kvartal 2008.
Som nevnt i vår høringsuttalelse til Kredittilsynets utkast til forskrift om rapportering av stresstester 20.02.2008, har selskapene stort arbeidspress på grunn av overgang til ny forsikringslov og nye regnskapsregler.
FNH ber Kredittilsynet om at selve innrapporteringen utsettes i to måneder etter første kvartal, til 01.06.2008.
FNH ser positivt på å ha en løpende dialog med Kredittilsynet både i arbeidet med videre utvikling av tilsynsverktøyet og i arbeidet med Solvency II.
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdeling
Sissel Rødevand Martin Carln
direktør, avdelingsleder rådgiver