Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Postboks 8004 Dep
0030 OSLO
Oslo 6. mars 2009
Deres ref.: 200702918-/BHA
Vår ref.: 200700044 Spafo / 200900092 FNH
FNH og Sparebankforeningen viser til departementets høringsbrev av 22. januar 2009 om ovennevnte. Som sentrale aktører i BankID Samarbeidet ønsker de to foreninger å avgi felles høringsuttalelse i saken.
FNH og Sparebankforeningen er generelt positive til initiativ som legger til rette for økt bruk av elektronisk kommunikasjon.
Departementet foreslår å endre forskrift om offentlige anskaffelser for at også utenlandske sertifikater skal kunne oppfylle sikkerhetskravene som stilles i forbindelse med elektronisk innlevering av tilbud. Forslaget går ut på at utenlandske sertifikater skal aksepteres dersom de er registrert som kvalifiserte sertifikater i opprinnelseslandet. Dette gjelder så fremt tilbudet er signert av en utenlandsk statsborger.
For norske sertifikater, og der nordmenn signerer med utenlandske sertifikater, vil det imidlertid fortsatt være krav om at sertifikatene også må være selvdeklarerte etter forskrift om frivillige selvdeklarasjonsordninger. Forslaget innebærer dermed at det stilles andre, ofte strengere krav til norske sertifikater enn til utenlandske sertifikater.
Departementets begrunnelse for forslaget om å fravike kravet om selvdeklarerte sertifikater der utlendinger benytter utenlandske sertifikater, er at personer uten tilknytning til Norge ikke kan få norsk selvdeklarert personsertifikat. Dette fordi selvdeklarerte personsertifikater ifølge kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor skal inneholde eller vise til norsk fødsels- eller D-nummer. Et krav om selvdeklarerte personsertifikater hevdes dermed å begrense utenlandske leverandørers mulighet til å levere tilbud.
På prinsipielt grunnlag er vi sterkt skeptiske til en slik forskjellsbehandling som foreslås mellom norske og utenlandske sertifikatutstedere og undertegnere. En slik forskjellsbehandling vil lett kunne virke konkurransevridende, særlig mellom sertifikatutstedere. I denne sammenheng vil vi peke på at det på de aller fleste bruksområder i forbindelse med elektronisk dialog med eller i det offentlige er, eller vil bli, et krav om at elektroniske sertifikater som benyttes, må være selvdeklarerte.
Norske sertifikatutstedere har forholdt seg til at sertifikater som skal benyttes i dialog med eller i det offentlige skal selvdeklareres i hht forskrift om frivillige selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere, selv om sertifikatene allerede er meldt inn som kvalifisert. Det er for disse øvrige bruksområdene ingen åpning for at utenlandske statsborgere skal kunne bruke elektroniske sertifikater som ”bare” er kvalifiserte.
Det kan være grunn til å frykte for at denne saken bare er den første av flere ønsker om unntak fra kravet om selvdeklarerte sertifikater ved elektronisk dialog med det offentlige der utenlandske sertifikatutstedere/utenlandske statsborgere er involvert. Dette vil i så fall bety en ytterligere fare for konkurransevridning der utenlandske sertifikatutstedere opererer under andre forutsetninger enn norske.
To alternative og bedre måter å løse problemet som tas opp i høringsbrevet, kan enten være generelt å åpne for at det alltid vil være tilstrekkelig å benytte et kvalifisert sertifikat ved signering av anbud, eller at man endrer folkeregisterforskriften slik at det å få et personsertifikat fra norsk utsteder gir grunnlag for tildeling av D-nummer. Vi antar det siste alternativet vil være den som best ivaretar de hensyn som ligger bak selvdeklarasjonsordningen.
Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon for Sparebankforeningen i Norge
Elisabeth Auren Gunnar Harstad
fagsjef advokat