Den norske naturskadeforsikringen er en lovpålagt forsikringsordning. Alle som tegner brannforsikring på eiendom og innbo har dermed også en naturskadedekning. Ordningen er solidarisk innenfor Norge, med lik premierate for alle. Det eksisterer en treårs foreldelsesfrist for naturskader.

Som naturskader regnes:

• Storm, dvs. vindstyrke sterkere enn 20,8 m/sek (liten storm) 
• Skred, dvs. utrasing av stein, jord, leire, snø, med mer
• Flom, dvs. bekker, elver, sjøer (vassdrag ) som går over sine bredder
• Stormflo, flom som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk og sterk vind
• Jordskjelv, dvs. bevegelser i jordskorpen
• Vulkanutbrudd, dvs.utflyting av vulkansk materiale  

I tillegg til naturskadeforsikringen, som dekker bygningsskader og løsøre, kan øvrige forsikringer komme til anvendelse utover det som dekkes av poolen, f.eks.dekning av redningsutgifter, avbruddstap, bil- og båtskader.

Skader på privat eiendom som ikke kan forsikres kan søkes dekket gjennom Statens naturskadefond (veier, bruer, jord, skog).

Norsk Naturskadepool (NP) 

Alle forsikringsselskap som tegner brannforsikring i Norge må iht. naturskadeforsikringsloven være medlem i NP, som administreres av FNO. Medlemsselskapene må dekke sin del av naturskader i Norge iht. sin andel i NP, som tilsvarer selskapets markedsandel i brannforsikring. NP har til oppgave bla. å:

• Foreta utligning av skader mellom de deltakende selskaper
• Koordinere takseringen av bygningsskader i forbindelse med større skadehendelser
• Kjøpe reassuransebeskyttelse for naturskadeforsikringen i Norge.

Det er Naturskadepoolen som via megler forhandler seg fram til avtaler i det internasjonale reassuransemarkedet. De siste årene er ikke reassurandørene blitt belastet med naturskader i Norge. Dette har gjort det mulig å forhandle frem en for tiden stabil og
gunstig reassuransepremie.

2011 ble et rekordår

Erstatningene etter naturskader i 2011 ble rekordhøye 2,3 milliarder kroner. Dette er høyere enn i 1992, som inntil nylig var regnet som rekordåret for naturskadeerstatninger.

De største naturskadehendelsene i 2011 var flommen i Gudbrandsdalen i juni, flommen i Gaula-vassdraget i august, uværet "Berit" i november og uværet "Dagmar" i desember.  

Store norske naturskadehendelser

1987 Stormflo Oslo/Akershus (1,1 milliard i erstatninger)
1992 Nyttårsstormen på Nord-Vestlandet (1,9 milliarder i erstatninger)
1995 Flom i Gudbrandsdalen (1,4 milliarder i erstatninger)
2000 Storm Nordland (600 millioner i erstatninger)
2011 Uværet Dagmar (1,1 milliard i erstatninger)

Erstatninger er målt i faste priser, justert med konsumprisindeksen. 

Store flomår

1934 , 1967, 1987 og 1995. Flommen på Østlandet i 1995 resulterte i rundt 6.900 skader og rundt 928 millioner kr i erstatninger.

Store stormår

2011, 1992, 1994 og 1996. Nyttårsstormen på Nord-vestlandet i januar 1992 resulterte i 33 000 skader og rundt 1,3 mrd. kr i erstatninger. Uværet "Dagmar" resulterte i over 17 000 skader og 1,1 mrd kr i erstatninger.

Naturskadepremien

Premien er for tiden (2012) 0,07 promille av brannforsikringssum. Dvs en villa som er forsikret for 1 million kroner betaler 70 kroner i naturskadedekning. Premien ble satt ned fra 0,08 til 0,07 promille med virkning fra 1. januar 2012 som følge av gunstig skadeforløp over tid.

Øvre tak for utbetalinger per naturskadehendelse: 12,5 mrd kroner. Egenandelen er 8.000 kroner. Selv om en har flere skader, eller skade som dekkes både over naturskadeforsikringen og naturskadefondet, trekkes bare én egenandel.

Reassuranse

Forsikring av katastrofer - som naturskader - er en internasjonalt preget bransje. NP gjenforsikrer risikoen for naturskader i Norge i det internasjonale reassuransemarkedet. Dette er nødvendig for å kunne sikre seg mot de verst tenkelige situasjoner. Det blir i dag kjøpt reassuransebeskyttelse opp til 12,5 mrd. kroner med en egenregning på 600 mill. kroner per hendelse.

FNOs vurderinger

Den norske naturskadeerstatningsordningen er en unik ordning som sikrer alle som har en brannforsikring dekning mot naturskader. Det er lik premierate for alle, slik at samtlige er med å dekker risikoen for dem som bor i utsatte områder. Over tid vil dette i prinsippet utligne seg. Forsikringen er rimelig. Koordinering av skadeoppgjøret sikrer optimal utnyttelse av takseringsressursene.

Internasjonale klimaeksperter spår at det kan ventes hyppigere og kraftigere uvær i årene som kommer. Derfor har forsikringsnæringen gjennom naturskadepoolen et stort apparat parat til å håndtere de forsikringsmessige følger av en naturkatastrofe, i form av omfattende beredskapsrutiner, takstmannsapparat og avsatt kapital.

Informasjon ved naturskader

Kommunikasjonsavdelingen i FNO har et utvidet ansvar ved naturskader. Det er utarbeidet et eget notat om informasjonshåndtering knyttet til naturskadeforsikring.

Takstkoordinering

Skadeutvalget i NP koordinerer skadetakseringen ved større naturskadehendelser. En frittstående forhåndsutpekt koordinator vil på vegne av skadeutvalget engasjere takstmenn.

Forsikringsselskapene krever at takstmenn skal ha gjennomgått kurs i naturskadehåndtering. Enkelte miljøer hevder at det er skadelidte selv som må få bestemme takstmann. Dette kan skadelidte selvfølgelig gjøre, men da for egen regning.

Forsikring i utenlandske selskaper

En forsikringstaker som inngår avtale om brannforsikring med et forsikringsselskap som ikke er medlem i NP, skal iht. naturskadeforsikringsloven betale en avgift til NP tilsvarende hva naturskadeforsikringen ville ha kostet. Avgiften gir ikke rett til erstatning.

Sist endret: 04.07.12/TW