Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO 


Dato 17.03.2000 
Vår ref.: 2000/000200
NØA/hh
Deres ref.: 99/3401 FM InA



ENDRING I KRYSSEIEBESTEMMELSENES ANVENDELSE PÅ KONSOLIDERT BASIS

Det vises til brev av 03.02.2000 hvor det bes om merknader til departementets utkast til forskrift om endring av forskrift 25. mars 1991 nr. 214 om anvendelse av kapitaldekningsregler på konsolidert basis. Brevet ble ved en inkurie ikke sendt til FNH som først mottok forslaget 06.03.2000. Vi har derfor bedt om noe forlenget høringsfrist.

Departementet besluttet med virkning fra 1. juli 1999 å heve grensen for forsikringsselskapers adgang til å plassere egen ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner uten fradrag i den ansvarlige kapitalen fra 10 til 50 prosent. I forbindelse med denne endringen av krysseiebestemmelsene ble det også foretatt en endring i konsolideringsforskriften § 2 annet ledd, som skulle ivareta hensynet til anvendelse av fradragsbestemmelsene i blandede konsern. 

Konsolideringsbestemmelsene slik de er utformet ivaretar imidlertid ikke hensynet til at like finansinstitusjoner sikres mest mulig like rammebetingelser uavhengig av om de inngår eller ikke inngår i et finanskonsern og uavhengig av hvordan konsernet er orgniasert. I lys av dette foreslår departementet å endre konsolideringsforskriften § 2 slik at det ved beregning av kapitaldekning på konsolidert basis skilles mellom eierandeler (av ansvarlig kapital) i andre finansinstitusjoner som eies av forsikringsselskap i konsernet og eierandeler som eies av andre finansinstitusjoner i konsernet. FNH kan fullt ut slutte seg til dette endringsforslaget.

I beregningen av fradragene etter § 7e tas det for investeringene utgangspunkt i bokførte verdier i investorens regnskap, mens størrelsen på den mottakende institusjons ansvarlige kapital vurderes til historisk kost etter mottakerens offentliggjorte regnskap. Dette betyr at verdistigninger på investeringene ikke vil bli hensyntatt i beregningsgrunnlaget. Etter FNHs oppfatning er denne forskjell i vurderingsprinsipper uheldig og utilsiktet. Vi viser i denne forbindelse til fil § 2a-9 som har tilsvarende bestemmelser om fradrag, men hvor det er brukt "eierandeler" som beskrivelse når det er trukket grenser for fradrag. Det vises også til artikkel 2 nr. 12 i EU-direktivet.

Vi vil samtidig benytte anledningen til å ta opp enkelte andre spørsmål i tilknytning til det norske regelverket om fradrag ved beregning av ansvarlig kapital.

De norske reglene skiller seg fra EUs minimumsregelverk ved at krysseiebestemmelsene også gjelder for forsikringsselskapene. Departementet endret som nevnt ovenfor med virkning fra 1. juli 1999 grensen i § 7f i beregningsforskriften til 50 prosent av egen ansvarlig kapital for forsikringsselskaper. Det ble i den forbindelse, jf. Revidert nasjonalbudsjett 1999, uttalt at departementet legger til grunn at det per i dag ikke er forsvarlig fullt ut å unnta forsikringsselskapene fra fradragsbestemmelsene i §§ 7e og 7f. FNH kan ikke se at det foreligger forhold som begrunner en videreføring av krysseiereglene for forsikringsselskaper. I lys av den konkurransemessige ulempe det medfører for norske forsikringsselskaper å være underlagt disse bestemmelsene, vil vi be om at departementet foretar en ny vurdering av spørsmålet om å unnta forsikringsselskapene fra §§ 7e og 7f i beregningsforskriften. Det vises til at Konkurranseflateutvalget tilrår EU-harmonisering av særnorske kapitalkrav for forsikring. 

Etter beregningsforskriften § 7e må det gjøres fradrag for bokførte verdier av enhver form for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner og verdipapirforetak for den del av den ansvarlige kapital i den mottakende finansinstitusjon eller verdipapirforetak som overstiger 2 prosent. EU-direktivets minstekrav er på 10 prosent. FNH finner grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget for de strenge norske fradragsreglene. Vi vil be om at man på nytt tar opp spørsmålet om å heve grensen for fradrag etter § 7e til 10 prosent.

Nåværende bestemmelse gjør at norske banker og andre finansinstitusjoner har et betydelig handikap i forhold til utenlandske konkurrenter hvis de ønsker å foreta strategiske investeringer i andre finansinstitusjoner. En utenlandsk bank som investerer inntil 10 prosent i for eksempel en norsk bank får ikke noe fradrag, men om en annen norsk bank foretar en slik investering, blir det gjort fradrag etter § 7e. 

For øvrig vil vi også be om at spørsmålet om å unnta Unit Linked produkter uten avkastningsgaranti fra kapitaldekningsreglene blir vurdert. For forsikringsselskaper virker reglene om kapitaldekning som et egenkapitalkrav for den finansielle risikoen selskapet har påtatt seg for å dekke den avkastningsgaranti kundene har. Unit Linked produkter innbærer imidlertid ingen finansiell risiko for selskapet. For slike produkter vil den enkelte kunde selv bære hele den finansielle risikoen som er knyttet til investeringen man har valgt. Det vises videre til at et livsforsikringsselskap som kun tilbyr livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti kan sammenlignes med et fondsforvaltningsselskap når det gjelder finansiell risiko og at fondsforvaltningsselskaper ikke er underlagt kapitaldekningsregler. Det bør også nevnes at den forsikringsmessige risikoen selskapet har vil være dekket ved de lovpålagte krav til sikkerhetsfond og solvensmargin. FNH har på denne bakgrunn vanskelig for å se at det kan være grunnlag for å videreføre reglene om kapitaldekning for Unit Linked produkter uten avkastningsgaranti. 

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON



Arne Skauge
Adm. direktør


Herborg Horvei
Kontorsjef