Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO 


Dato 11.12.2000 
Vår ref.: 2000/000652 NØA/sih


HØRING - FORSKRIFT TIL LOV OM INNSKUDDSPENSJON M.M.

Det vises til finansdepartementets brev av 27.10.00 om utkast til forskrift til lov om innskuddspensjon og utkast til forskrift til lov om foretakspensjon. 

I del 1 av denne høringsuttalelsen gis kommentarer til utkast til forskrift til lov om innskuddspensjon. I uttalelsens del 2 gis kommentarer til utkast til forskriftsbestemmelser om foretakspensjon. Under del 2 gis også utfyllende kommentarer knyttet til departementets forslag om parallelle ordninger. 


DEL 1 Utkast til forskriftsbestemmelser til lov om innskuddspensjon

1 Informasjon til arbeidstakerne 
FNH ser positivt på at det gis nærmere regler om krav til informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak om pensjonsordningen. Behovet for informasjon må antas å være stort. Reglene i forskriftsutkastets §§1-1 - 1-3 vil etter vår oppfatning tilfredstille et nødvendig minimumsbehov som arbeidstakerne vil ha. FNH ser også positivt på at forslaget kun gir retningslinjer for hva det skal informeres om og ikke hvordan informasjonen skal gis, utover at informasjonen skal gis regelmessig og skriftlig. 

I forskriftsutkastets §1-2 først punktum fremgår det at informasjonen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelig grunnlag til å vite i hvilke tilfeller medlemmet har rett på ytelser fra pensjonsordningen. Det antas at det her siktes både til at medlemmet har rett til alderspensjon ved oppnådd pensjonsalder og at dersom et medlem dør før oppnådd pensjonsalder, så skal pensjonskapitalen i innskuddsordningen benyttes til pensjon til de etterlatte.

FNH forstår forskriftsutkastet slik at det ikke er forutsatt at institusjon/foretak plikter å gi rutinemessig informasjon om størrelsen på eventuell pensjon til etterlatte som følge av at pensjonskapitalen benyttes til pensjon til etterlatte dersom medlemmet dør før pensjonsalder. 
Dersom institusjonen skulle ha plikt til rutinemessig å gi informasjon om etterlattepensjonens størrelse, så ville dette kreve at institusjonen innhentet, oppbevarte og oppdaterte informasjon om hvert enkelt medlems familieforhold og endringer i denne. Det vil kunne oppstå såpass mange "ulike tilfeller" av pensjon til etterlatte at kostnadene knyttet til å utarbeide slik rutinemessig kvantitativ informasjon neppe vil stå i forhold til nytteverdien. I tillegg til verdien av pensjonskapitalen vil antall barn, barnas alder, ektefelles alder og eventuell ervervsprøving påvirke størrelsen på pensjonen til etterlatte. 

FNH antar imidlertid at det naturlig følger av institusjonens og foretakets informasjonsplikt at medlemmet på forespørsel skal gis informasjon om størrelsen til pensjonen til etterlatte og de forutsetningene som er lagt til grunn ved beregningen. I denne sammenheng vil det også være naturlig at medlemmet gjøres oppmerksom på de kvalitative reglene som følger av lov om innskuddspensjon som har betydning for størrelsen på eventuell pensjon til etterlatte, herunder reglene om ervervsprøving. 

FNH støtter på denne bakgrunn departementets forslag til forskriften §§1-1 - 1-3. 


2 Fordeling av avkastning mellom foretak og medlemmer 
I forskriftsutkastets §2-1 første ledd bokstav b defineres avkastning. I høringsnotatet bemerker departementet at avkastning på pensjonskapital plassert i tradisjonelle livsforsikringsselskaper beregnes på bakgrunn av blant annet tilført overskudd etter at deler av overskuddet er holdt tilbake til betjening av egenkapital/skatt. Departementet bemerker videre i høringsnotatet at pensjonskapitalen uansett må tillegges minst det som eventuell garantert avkastning (garantert rente) krever. På denne bakgrunn oppfatter FNH definisjonen av avkastning slik at den ikke skal forveksles med overskudd. 

Etter FNHs oppfatning kan det vurderes om det bør presiseres i definisjonen av avkastning at avkastning er inklusiv eventuell garantert rente, slik at avkastning i et ordinært forsikringsselskap er overskudd pluss renten i beregningsgrunnlaget.


3 Parallelle ordninger 
Departementets foreslår at det åpnes for parallelle ordninger ved at det i samme bedrift kan opprettes innskudds- og ytelsesordning, og at arbeidstakerne selv skal bestemme om vedkommende skal være medlem av foretakspensjonsordningen eller av en innskuddspensjonsordningen. I høringsnotatet ber departementet om synspunkter på 

· om det bør åpnes for parallelle ordninger allerede fra 1. januar 2001
· om en vurdering om kollektiv eller individuell tariff skal legges til grunn i slike parallelle ordninger
· hvordan slike parallelle ordninger kan påvirke arbeidstakernes valg mellom ordningene. 

FNH har i flere sammenhenger gitt utrykk for at fleksibilitet til å velge parallelle ordninger er viktig i tilknytting til at det innføres innskuddsbasert tjenestepensjon, blant annet fordi slike løsninger er etterspurt fra foretakene. Parallelle ordninger vil gi både foretaket og de ansatte flere muligheter å velge mellom, og større forhandlingsfrihet. FNH ser det som positivt at det åpnes for parallelle ordninger fra 1 januar 2001. 

Som departementet antyder, er det imidlertid behov for avklaringer av enkelte forhold i forbindelse med at det åpnes for slike parallelle ordninger. Det vises til høringsuttalelsens del 2 for en nærmere drøfting av dette. Vi antar at departementet vil foreta nødvendige avklaringer innen ikrafttredelse av forskriften.

FNH mener det bør legges til rette for at det i et foretak kan avtales hvilke av de to pensjonsordningene en nærmere bestemt gruppe av arbeidstaker skal være medlem av. En slik avtale kan for eksempel innebære at arbeidstakerne lar arbeidstakerorganisasjoner foreta valg av pensjonsordning på medlemmenes vegne. FNH antar at departementets forslag ikke er til hinder for at det på arbeidsplassen kan avtales at det skal foretas kollektive valg, som skissert her, og ber departementet vurdere om det er behov for å presisere at slike løsninger tillates. 

Til spørsmålet om det skal legges til grunn individuell eller kollektiv tariff vil FNH bemerke at i en parallell ordning hvor hvert enkelt medlem selv velger mellom ordningene, må det nødvendigvis legges til grunn en individuell tariff. Dersom medlemmene avtaler at det skal foretas kollektive valg, for eksempel ved at arbeidstakerorganisasjonene foretar valgene på medlemmenes vegne, vil en kollektiv tariff sannsynligvis kunne legges til grunn. 

FNH anbefaler at det presiseres i forskriften hvorvidt parallelle ordninger kun omhandler foretakets alderspensjonsordninger eller om medlemmenes valgfrihet også omhandler tilknyttede etterlatte- og uførepensjoner. Det vises til del 2 avsnitt 7b for en nærmere drøfting.

FNH mener at det også bør åpnes for parallelle ordninger hvor den ene er en offentlig ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, og ber departementet utforme forskriften i tråd med dette.


4 Maksimale innskuddsgrenser 
Etter FNHs oppfatning er Stortingets anmodning om skattemessig likebehandling mellom innskudds- og ytelsesordninger ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt i de beregningsprinsipper som departementet har lagt til grunn ved fastsetting av maksimale satser. 

I de foreliggende beregningene har departementet lagt til grunn samme renteforutsetning før og etter pensjoneringsalder. Det kan være rimelig å anta at avkastning i utbetalingsperioden vil bli lavere enn avkastning i innbetalingsperioden. Etter FNHs oppfatning bør beregningene som legges til grunn i fastsettelse av maksimale innskudd ta hensyn til at forventet avkastning i utbetalingsperioden kan være lavere enn forventet avkastning i innbetalingsperioden. FNH foreslår at maksimale innskuddsatser oppjusteres noe i tråd med resultatene av slike beregninger. 

FNH vil også bemerke at i forskriftens §4-1 første ledd bokstav a foreslås det at de maksimale innskuddssatsene uttrykkes inklusiv kostnader. FNH mener det bør vurderes å fastsette maksimale innskuddssatser eksklusiv kostnader. Det vises i denne sammenheng til regneeksempelet på side 7 i høringsnotatet som departementet baserer sitt forslag på. I dette regneeksempelet er innskuddene eksklusive kostnader. 

Det ville også være naturlig at maksimalsatsene ble satt noe høyere for yrker med lavere pensjonsalder enn 67 år. 


5 Utfyllende bestemmelser om pensjonsalder 
Det vises til FNHs merknader til bestemmelser om pensjonsalder i høringsuttalelse av 25.10.2000 om forskrifter til Lov om foretakspensjon. 


DEL 2 Utkast til forskriftsbestemmelser til lov om foretakspensjon

FNH registrerer at forskriftsutkastet ikke omtaler parallelle alderspensjonsordninger hvor den ene ordningen er en ytelsesbasert foretakspensjon og den andre ordningen en engangsbetalt foretakspensjon. Etter FNH oppfatning har det i hovedsak vært en "lovteknisk" begrunnelse for at engangsbetalt foretakspensjon reguleres i lov om foretakspensjon og ikke i lov om innskuddspensjon. Engangsbetalt foretakspensjon er i realiteten et innskuddsbasert pensjonsprodukt med dødelighetsarv. I tråd med intensjonen med Stortingets ønske om å åpne for parallell innskuddsordning og ytelsesordning, bør det tilsvarende også åpnes for adgang til å ha engangsbetalt foretakspensjon og ytelsesbasert foretakspensjon i samme bedrift som parallelle ordninger. 

Det vises i denne sammenheng til Ot. prp. nr. 20 (2000-2001) om lov om endringer i lov om foretakspensjon mv, hvor det i spesialmotivene til § 2-1 tredje ledd (avsnitt 10.1) heter: 

"Lov om foretakspensjon gir foretaket adgang til å opprette ytelsesbasert og engangsbetalt ordning for alderspensjon. Loven stenger ikke for at enkelte arbeidstakere er medlem av en ytelsesbasert ordning, mens andre er medlem av en engangsbetalt ordning. Foreløpig er det ikke åpnet for at en arbeidstaker er medlem av flere ordninger, jf. kapittel 2.5." 

FNH ber departementet vurdere om det er behov for å presisere, for eksempel i §1 i forskrift til lov om foretakspensjon, at det er tillatt med parallelle ordninger med engangsbetalt og ytelsesbasert foretakspensjon.

FNH vil for øvrig bemerke at dersom både den ytelsesbaserte ordningen og den innskuddsbaserte ordningen (engangsbetalt foretakspensjon) er med dødelighetsarv så er det grunn til å tro at skjevseleksjon vil bli mindre fremtredende enn om den innskuddbaserte ordningen er uten dødelighetsarv. Det vil således være mer naturlig å legge til grunn kollektiv tariffer i en parallell ordning hvor begge pensjonsordningene er med dødelighetsarv og forsikret i samme selskap, enn i parallelle ordninger hvor innskuddsordningen er uten dødelighetsarv.


6. Lukking av eksisterende ytelsesordning
Det vises i denne sammenheng til at Stortinget har bedt Regjeringen fremme forslag som åpner for denne formen for parallelle ordninger. FNH registrerer at Stortingets anmodning er fulgt opp i foreliggende forslag til endring i §2 i forskrift til lov om foretakspensjon. 

Forslag til forskrift til lov om foretakspensjon §2 siste punktum lyder:

Arbeidstakerne skal kunne velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning.

En valgfrihet som nevnt her vil få tariffmessige konsekvenser. De tariffmessige konsekvensene kan gjelde både tariffen for de som blir igjen i ytelsesordningen, og eventuelt seleksjonsfradrag for de som går ut av den eksisterende ordningen. FNH anbefaler at departementet presiserer at selskapene har adgang til å endre tariffer og ta seleksjonsfradrag også ved lukking av ytelsesordninger som foreslått her.

Etter FNHs oppfatning bør det ved en omdanning til innskuddsordning også være anledning til avtale på arbeidsplassen at eksisterende ytelsesordning videreføres for alle eller et begrenset antall arbeidstakere. Det bør for eksempel være anledning til å avtale at alle arbeidstakere som har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder skal fortsette i ytelsesordningen og at arbeidstakere yngre enn dette overføres til innskuddsordningen. En valgfrihet for alle arbeidstakere, også for de som gis anledning til å fortsette i den ytelsesbaserte ordningen (f.eks de med mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder), vil sannsynligvis innebære at den videreførte ytelsesordningen må baseres på en individuell tariff. Konsekvensen kan bli at premien til den videreførte ordningen øker såpass mye at foretaket vil foretrekke at ytelsesordningen opphører og at alle arbeidstakere overføres til den nye innskuddsordningen. En individuell valgfrihet, som utelukker at det avtales at eksisterende ytelsesordning videreføres for et begrenset antall arbeidstakere, vil således kunne komme i et motsetningsforhold til intensjonene med å tillate lukking av ytelsesordningen.

FNH vil også påpeke at i Ot.prp nr 71(2000-2001) ble det i §14-2 tredje ledd foreslått at 

"dersom pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved opphør av eksisterende ordning, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet og deretter ved innbetaling fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelig."

FNH mener det er nødvendig at tilsvarende bestemmelse innarbeides i en av de foreliggende forskriftene.

FNH mener for øvrig at den fleksibiliteten som en lukkeadgang gir både bedriften og de ansatte, i utgangspunktet bør være tilstede både for innskuddspensjon og foretakspensjon. FNH foreslår at departementet utarbeider nærmere regler for lukking av innskuddspensjonsordning tilsvarende lukkeadgangen som er gitt for foretakspensjonsordninger. 


7. Parallelle ordninger 
Av de problemstillinger som bør vurderes vedrørende innføring av parallelle ordninger slik de er foreslått i denne høringen, tar vi her opp følgende:

a) Individuelle valg vedrørende hvilken ordning den enkelte skal være med i både ved etablering av ordningene og ved senere endringer 
b) Omfatter valgmuligheten kun valg av alderspensjonsordninger, eller også etterlatte- og uførepensjoner 
c) Fastsettelse av tariff for nye ordninger - hensyntatt mulighet for endringer senere
d) Håndtering av eksisterende ytelsesbaserte ordninger når det opprettes parallelle ordninger


a) Individuelle valg vedrørende hvilken ordning den enkelte skal være med i både ved etablering av ordningene og ved senere endringer 

I forskriftsutkastet er det foreslått at det er den enkelte ansatte som selv skal velge hvilken ordning vedkommende skal være medlem av. Det kan være viktig å belyse noen konsekvenser av at den enkelte selv bestemmer, sammenliknet med ordninger hvor valgene foretas kollektivt. 

Den enkelte vil normalt ha bedre kjennskap til sin forsikringsrisiko enn arbeidsgiver/arbeidstakerorganisasjonene. Sannsynligheten for skjevseleksjon kan derfor være relativt sett stor ved en ordning som åpner for individuell valgfrihet. Dette vil måtte gjenspeiles i de tariffene som blir brukt i slike ordninger. Dersom arbeidstakerorganisasjonen, eller for så vidt arbeidsgiver, beslutter hvilke grupper ansatte som skal tilsluttes de ulike ordninger, ville sannsynligheten for skjevseleksjon være mindre, noe som også vil gjenspeiles i at tariffen burde kunne bli rimeligere. Det vises til punkt d under for nærmere drøfting. 

Individuell valgfrihet vil isolert sett innebære at foretakets kostnader til pensjonsordning blir høyere enn om det legges til grunn kollektive valg. Etter FNHs oppfatning er det naturlig at foretakene, i samråd med arbeidstakerne, foretar avveininger vedrørende kostnader og individuell valgfrihet. 

Som nevnt i avsnitt 3 over antar FNH at departementets forslag ikke er til hinder for at det foretas kollektive valg for eksempel ved at det på arbeidsplassen kan avtales at arbeidstakerorganisasjoner foretar valget på medlemmenes vegne.


b) Omfatter valgmuligheten kun valg av alderspensjonsordninger, eller også på etterlatte- og uførepensjoner 

Valget mellom alderspensjonsordninger vil bl.a. kunne innebære valg mellom tidsbegrenset og livsvarig utbetaling, med eller uten arv/dødelighetsarv og med eller uten mulighet for å påvirke avkastningen. 

Både innskuddspensjon og foretakspensjon kan ha tilknyttet etterlatte- og uførepensjoner. Disse vil ikke nødvendigvis være likt oppbygget. I en ytelsesbasert foretakspensjonsordning vil etterlatte- og uførepensjoner normalt utformes slik at opptjente rettigheter bygges opp lineært, tilsvarende som for alderspensjon. Det vil være naturlig å tenke seg at etterlatte- og uførepensjoner tilknyttet en innskuddsbasert alderspensjonsordning blir utformet slik at det ikke bygges opp fripolise-verdier, og at det kun betales årlig risikopremie. Det kan også tenkes at en av de parallelle ordningen har tilknyttede etterlatte- og uføreytelser, mens den andre ikke har det. Etterlatte- og uføreytelsene kunne fremstå som svært forskjellige i de parallelle ordningene. 

FNH anbefaler at det presiseres i forskriften om parallelle ordninger kun omhandler foretakets alderspensjonsordninger. Det bør avklares hvorvidt det skal være mulig å ha ulike etterlatte- og uføreytelser innenfor parallelle ordninger eller om alle arbeidstakere skal være medlem av samme ordning for uføre og etterlattepensjoner. Det bør deretter avklares om medlemmenes valgfrihet også omhandler tilknyttede etterlatte- og uførepensjoner. Tariffene som legges til grunn i parallelle ordninger vil avhenge av valgene nevnt over.


c) Fastsettelse av tariff for nye ordninger - hensyntatt mulighet for endringer senere 

Tariffene i en ny ordning med mulighet for valgfrihet for den enkelte ansatte, må også ta hensyn til at valgfriheten påvirker risikoen som forsikringsselskapet påtar. Hvorvidt kollektive eller individuelle tariffer skal legges til grunn, mener vi må avgjøres av det enkelte selskap, forutsatt at Kredittilsynet godtar det enkelte selskaps vurderinger. Vi antar derfor at Finansdepartementet i første omgang er interessert i å få vurdert mulige scenarier selskapene ser for seg. Vi vil derfor antyde noe om mulige vurderinger når det gjelder premietariffer ved parallelle ordninger. I tabellen under gjengis hovedtrekk i oppbyggingen av dagens kollektiv og individuell pensjonstariff.

Kollektiv tariff Individuell tariff
Alderspensjon Bygger på forutsetning om obligatorisk medlemsskap for arbeidsdyktige.Er (som regel) fastsatt ut fra antakelse om at ektefellepensjon er tilknyttet. Bygger på at personer som forventer å leve lenge er med. Er ikke knyttet opp mot ektefellepensjon.
Ektefellepensjon Bygger på forutsetningen om at den er tilknyttet alderspensjon. Baserer seg på forventet alder på ektefelle ved død, og forventning av om det er ektefelle ved død.Omfatter også fraskilte ektefeller. Tar utgangspunkt i konkret ektefelle ved hver premieberegning. Krever helseerklæring (premien vil kunne økes, eventuelt kan dekning avslås).
Barnepensjon Baserer seg på forventet antall barn ved død, og forventet alder på disse barna. Tar utgangspunkt i konkrete barn ved hver premieberegning.Krever helseerklæring. (premien vil kunne økes, eventuelt kan dekning avslås).
Uførepensjon Bygger på forutsetning om obligatorisk medlemsskap for arbeidsdyktige (ved inntreden). Bygger på individuell tariff. Krever helseerklæring. (premien vil kunne økes, eventuelt kan dekning avslås).
Omkostninger Baseres på kollektiv behandling. Baseres også på kollektiv forvaltning av midlene. Baseres på innhenting av opplysninger om etterlatte, samt helseopplysninger og evt. ekstra legeundersøkelser.Hvordan omkostningene knyttet til kapitalforvaltning vil gjøre utslag, vil avhenge av hvordan ordningen organiseres.
Administrasjonsreserver Krav om administrasjonsreserver i dagens ytelsesbaserte ordninger. Dekning av fremtidige kostnader kan både ligge i omkostningsstrukturen, og i at det tas en rentemargin (av den garanterte renten) til denne type kostnader.







Ved valgfrihet for den enkelte til selv å kunne velge ordningen, vil det være naturlig å forvente et handlingsmønster som til en viss grad tilsvarer om vedkommende selv skal velge hvordan han skal spare til alderdommen. Det kan derfor virke naturlig med individuell tariffering. Hvis det likevel skulle legges en kollektiv tariff til grunn, så måtte det være en nyutviklet tariff, der det er mulig å regne med sannsynligheten for at personer med visse karakteristika vil velge den ene eller den andre ordningen.

FNH vil bemerke at dersom foretaket/arbeidsgiverorganisasjonene står for valg av ordninger for grupper av personer, vil det sannsynligvis være lettere å legge kollektive tariffer til grunn, enn når hver enkelt selv kan velge hvilken ordning vedkommende skal være med av.

Vi har, av forståelige grunner, ikke satt tall på oversikten over, og har således heller ikke kvantifisert den endelige forskjellen. Forskjellen både kvalitativt og kvantitativt vil avhenge helt av de valgene som blir foretatt, ekteskap, barn og uføretendenser. Som en gjennomsnittsbetraktning vil imidlertid kollektiv tariff være rimeligere enn summen av tilsvarende individuell forsikringer. Kollektiv tariff vil også i prinsippet omfatte alle arbeidsdyktige i et foretak, også for etterlatte- og uføredekninger, uansett helsetilstand.

Når det gjelder muligheten til å hensynta senere endringer, kan den virke noe mer komplisert. Det enkleste måtte da være om selskapene forbeholdt seg retten til å ta seleksjonsfradrag på alle dekningene ved et nytt valg senere, jfr. § 9-4 i flytteforskriften vedr. flytting av individuelle pensjonsforsikringer, der det gis mulighet for å ta seleksjonsfradrag.


d) Håndtering av eksisterende ytelsesbaserte ordninger når det opprettes parallelle ordninger

Dagens premietariffer bygger ikke på en mulighet for at noen skal kunne velge seg ut av ordningen. Hvis en ytelsesbasert ordning skulle åpne for parallellitet med en innskuddsbasert ordning, vil det måtte forutsettes endring av alle fremtidige premier, samtidig som opptjente rettigheter enten:

- måtte få en forsterkning av premiereserven, tilsvarende ny tariff
- måtte gå til fripoliser (med tilhørende administrasjonsreserve)

Begge de to alternativene vil innebære at det påløper særskilte kostnader for bedriften. Selv det "enkleste" alternativet, at opptjente rettigheter blir sikret i fripoliser, vil måtte kreve at all nødvendig administrasjonsreserve blir avsatt for den enkelte fripolise. Dagens avsetninger til administrasjonsreserve for en bedrift er ikke beregnet ut fra at alle opptjente rettigheter går til opphør samtidig, men kun ut fra forventet "turnover" i bedriften. Ved oppretting av parallelle ordninger vil en kunne komme i den situasjon at foretakets administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser. FNH vil foreslå at kostnadene til utstedelse av fripoliser skal dekkes av midler i premiefondet i den utstrekning midlene fra foretakets administrasjonsreserve ikke strekker til. Dersom heller ikke premiefondets midler strekker til, bør foretaket selv dekke de resterende kostnadene. Slike kostnader bør være fradragsberettiget for foretaket.





Med vennlig hilsen
Næringsøkonomisk avdeling 


Alf A. Hageler
Direktør _____________


Stein Inge Hove
Seniorøkonom