Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep.
0032 OSLO 

Dato 11.07.2000 
Vår ref.: 2000/000418
FJA/EAM
Deres ref.: 99/5739 B


FORSLAG TIL FORSKRIFT OM HUSLEIETVISTUTVALG 

Vi viser til departementets brev av 15.06.00, hvorved utkast til forskrift om Husleietvistutvalg ble sendt på høring med frist for merknader til 01.08.00.

Forskriftsutkastet er en oppfølgning av et forslag om opprettelse av et alternativt tvisteløsningsorgan for husleietvister - i første omgang som en prøveordning i Oslo - fremmet av et flertall i kommunalkomiteen under behandlingen av den nye husleieloven. Vedtak i Husleietvistutvalget er forutsatt gitt virkning som en dom dersom det ikke bringes inn for de alminnelige domstoler. En sak som er behandlet i uvalget kan bringes inn for domstolene uten forutgående forliksrådsbehandling.

FNH er positiv til opprettelsen av et eget tvisteløsningsorgan for husleietvister, og har kun enkelte merknader til forskriftsutkastet. Av praktisk betydning for banker og andre finansinstitusjoner er at utvalget vil kunne behandle tvister vedrørende depositum, garantier og deponering av omtvistet leie. Muligheten for raskere rettskraftig avklaring i slike saker vil være en fordel for både leietaker og utleier, men også for bankene. 

Husleietvistutvalgets virkeområde
I høringsnotatet er det under pkt. 1.1.2 redegjort for hva slags tvister som kan behandles i Husleietvistutvalget. Departementet har lagt til grunn at man ikke har ment at det kun er tvister etter den nye husleieloven som skal kunne behandles av Husleietvistutvalget. Hensynene som taler for et slikt utvalg gjør seg gjeldende på tilsvarende måte for husleietvister etter den gamle loven, og vi er enige i at utvalget også bør kunne behandle slike tvister. Likeledes er vi enig i departementets avgrensning mot tvister som gjelder leie av lokaler, og begrunnelsen for denne.

Forholdet til Bankklagenemnda
Forholdet mellom Husleietvistutvalget og andre tvisteorganer er regulert i utkastets § 12. Det følger av bestemmelsens første ledd at en tvist som behandles av Husleietvistutvalget ikke kan bringes inn for domstol, husleienemnd eller takstnemnd. 

Enkelte tvistetyper etter husleieloven kan i dag bringes inn for Bankklagenemnda. Dette gjelder tvister vedrørende depositum, garantier (fra bank, finansieringsselskap eller kredittforetak) og deponering av omtvistet leie. Det er i utgangspunktet kun forbrukere som kan klage en sak inn for nemnda, noe som i praksis betyr at nevnte tvistesaker kan innklages av leietakere (som også vil være kontohaver for så vidt gjelder depositums- og deponeringskonti). 

Bankklagenemnda er ved kgl. res. 19.05.00 godkjent i henhold til § 4 (2) i lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) av 25.06.99 nr. 46. Dette innebærer bl.a. at en tvist ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler dersom den er til behandling i nemnda, jf § 4 (4).

Departementet bes på denne bakgrunn vurdere hvorvidt det er behov for å se nærmere på ovennevnte problemstilling.

Øvrige kommentarer - kompetanseforhold m.v.
I forslaget fra kommunalkomiteens flertall om ordningen er det uttalt at "Utvalget bør ha et eget sekretariat, som i tillegg til å forberede saker for utvalget, mekler mellom partene. Sekretariatet bør vurderes knyttet til forliksrådet". Forskriftsutkastet har ingen bestemmelser om et sekretariat eller sekretariatsfunksjoner. Så vidt vi forstår har departementet valgt en løsning hvoretter såvel saksforberedelse som mekling foretas skal utføres av en saksleder, uten at dette er nærmere omtalt i høringsbrevet. Etter vår syn fremstår det like fullt som naturlig at et utvalg av denne type har et sekretariat, i det minste for praktisk håndtering av muntlige og skriftlige henvendelser fra partene. I henhold til utkastets § 4 annet ledd skal videre "Husleietvistutvalget" bistå en part med å sette opp skriftlig begjæring om behandling av en sak i utvalget, noe som også må antas å være en oppgave egnet for et sekretariat. 

Nevnte eksempel er videre illustrerende for utkastets gjennomgående noe uklare kompetanseforhold. Av utkastets § 2 første ledd fremgår at utvalgets leder samt representantene fra utleier- og leietakerorganisasjonene skal utpekes av departementet . I bestemmelsens tredje ledd forutsettes videre at det kan tilsettes eller engasjeres "en eller flere personer med dommerkompetanse" til å være leder "for den enkelte sak". Vi går ut i fra at man med dette mener at det kan innhentes saksledere (ut over utvalgets leder) dersom dette er nødvendig p.g.a. saksmengde eller inhabilitet. Kompetansen er i slike tilfeller gitt "utvalget". Det er noe uklart hvem man her sikter til. Etter vårt syn bør imidlertid slik kompetanse legges enten til utvalgets leder eller departementet. 

Med bakgrunn i at saksleder i tillegg til å forberede saker også eventuelt skal opptre som meklingsmann er det i § 2 annet ledd siste punktum forutsatt at det kan utpekes en ny saksleder dersom mekling ikke fører frem og sterke grunner taler for et slikt skifte. Dette fremstår etter vårt syn som fornuftig. Også her er det imidlertid uklart hvem som er tillagt kompetansen til å avgjøre om skifte skal finne sted.

Når en begjæring om behandling er mottatt og registrert av Husleietvistutvalget skal det i henhold til utkastets § 5 første ledd utpekes en saksleder som skal forberede og eventuelt mekle i saken. Vi antar at det er utvalgets leder som skal forestå fordelingen blant eventuelt øvrig tilsatte saksledere, noe som bør fremgå av bestemmelsen.

Avslutningsvis nevnes at det i utkastets § 9 er foreslått en frist på to måneder for å bringe utvalgets vedtak inn for herreds- eller byrett. Fristen bør etter vårt syn bringes i samsvar med den alminnelige ankefrist på 1 måned som gjelder etter endringer i tvistemålsloven m.v. av 28.04.00, som trådte i kraft fra 01.07.00.


Med vennlig hilsen
Finans og juridisk avdeling


Tore A. Hauglie
Avdelingsdirektør

Erik A. Mathisen
Kontorsjef