Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO 


Dato 2000-08-18 
Vår ref.: 2000/000367
NØA/sih
Deres ref.: 00/1433 FM PØE



HØRING - ENDRING I LOV OM FORETAKSPENSJON 

I INNLEDNING 
Det vises til departementets høringsbrev av 23.05.00 hvor rapporten "Årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon" er vedlagt. Herved følger Finansnæringens Hovedorganisasjons (FNH) høringsuttalelse som også oversendes til e-postadresse .no. 

Det foreliggende utkastet til endring i Lov om foretakspensjon (LOF) har blant annet til hensikt å åpne for investeringsvalg i innskuddssikret alderspensjon og i ytelsesbasert foretakspensjon innenfor skattereglene. Etter FNHs oppfatning gir lovforslaget isolert sett et godt utgangspunkt for arbeidet med å gjennomføre en nødvendig modernisering av regelverket for tjenestepensjonsforsikring. FNH vil imidlertid sterkt understreke at de foreslåtte lovendringene verken bør eller kan ses isolert fra gjeldende virksomhetsregler i livsforsikring. 

Etter FNHs oppfatning er det nødvendig at det foreliggende utkastet raskt følges opp med endringer i virksomhetsreglene. Rask oppfølging er viktig både for å sikre at investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger blir et reelt alternativ for foretakene, og for å hindre at livsforsikringsselskapene kommer i en konkurransemessig urimelig situasjon i markedet for innskuddsbaserte ordninger, jf Ot.prp 71 (1999-2000) om innskuddspensjon i arbeidsforhold. FNH anser det som et paradoks dersom livnæringen skulle få en marginal rolle i markedet for innskuddspensjon som følge av manglende nødvendige endringer i øvrig regelverk. 

FNHs hovedsynspunkter til det foreliggende lovutkastet kan oppsummeres som følger

· Ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg for foretaket bør tillates i ordinære livsforsikringsselskaper. Det samme gjelder innskuddsikret alderspensjon
· Det bør være anledning til å ha tilleggsavsetninger i ytelsesbaserte ordninger med investeringsvalg også dersom disse er tegnet i et fondsforsikringsselskap
· Innskuddsikret pensjonsordning med investeringsvalg for foretaket bør kunne opprettes uten garanterte ytelser (såkalt 0-garanti) 
· Innskuddssikret alderspensjonsordning bør kunne opprettes med andre løsninger på forsikringselement enn dødelighetsarv på hele premiereserven


II FINANSKOMITEENS INNSTILLING OM Å UTREDE ENDRINGER I ØVRIG REGELVERK

I innstillingen til lov om foretakspensjon (Innst. O. nr. 50 (1999-2000) gikk finanskomiteens flertall inn for innføring av investeringsvalg i foretakspensjon. I innstillingen uttale et bredt flertall i komiteen: 

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er mye som taler for å gi adgang til investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger, og stiller seg positiv til en slik adgang. Flertallet viser samtidig til at det etter departementets syn reiser seg "store og kompliserte problemstillinger" i tilknytning til en slik adgang. Samtidig synes det ikke å være uenighet om at en adgang til investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger vil kreve endringer i regelverket, blant annet knyttet avkastningsgaranti m.m. Flertallet mener derfor det kan være hensiktsmessig at spørsmålet utredes før eventuell adgang til investeringsvalg iverksettes. Flertallet legger videre til grunn at departementet utarbeider nødvendige endringer og utfyllende bestemmelser, slik at det eventuelt kan gis adgang til investeringsvalg med avkastningsgaranti, også slik at det på dette området sikres størst mulig grad av likebehandling mellom livselskap og pensjonskasser. Flertalletber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med proposisjonen om innskuddspensjoner. På denne bakgrunn går § 2-2 (4) ut."

FNH registrerer at departementet foreløpig ikke har fulgt opp finanskomiteens innstilling om endringer i øvrig regelverk som det vises til, dvs. virksomhetsreglene, jf. vår understrekning. Dette spørsmålet er ikke utredet i proposisjonen om innskuddspensjon. I proposisjonen er det kun en henvisning til arbeidsgruppens mandat. Men heller ikke arbeidsgruppen fikk i mandat å utrede endringer i sentrale virksomhetsregler som vil kunne gjøre livselskapene konkurransedyktige i markedet for innskuddsbasert pensjon, jf. følgende sitat fra arbeidsgruppen (s. 20):

"Etter gjeldende regler kan livsforsikring med investeringsvalg bare tegnes i såkalte fondsforsikringsselskaper. Arbeidsgruppen legger dette til grunn. Spørsmål om tegning av livsforsikring med investeringsvalg i vanlige livsforsikringsselskaper omfattes ikke av arbeidsgruppens mandat."

FNH er oppmerksom på at Banklovkommisjonen har fått i mandat å foreslå modernisering av virksomhetsreglene i livsforsikring blant annet på bakgrunn av tilrådninger fra Hope-utvalget (NOU 2000: 9). I Hope-utvalgets tilrådninger (jf. avsnitt 5.10.3) heter det blant annet at virksomhetsreglene bør utformes slik at livselskapene blir konkurransedyktige i det framtidige sparemarkedet. FNH ser at det vil ta noe tid å foreta en fullstendig gjennomgang av virksomhetsreglene i forsikring. FNH mener likevel at det er nødvendig å foreta enkelte avgrensede endringer i virksomhetsreglene gjennom forskriftsendringer på kort sikt for å bidra til konkurransedyktige vilkår for livnæringen innenfor markedet for tjenestepensjonsordninger. Etter som det i første omgang legges opp til at forsikringsbaserte investeringsvalgordninger kun kan tegnes i fondsforsikringsselskaper, antar FNH at det på kort sikt er mest hensiktsmessig å foreta noen nødvendige endringer i virksomhetsreglene for fondsforsikringsselskapene. Når det gjelder Banklovkommisjonens arbeid bør tidsfrister og oppfølging i departementet ta høyde for at endring i lov om foretakspensjon iverksettes i 2001. FNH vil understreke betydningen av at dette arbeidet skjer så raskt som mulig. 


III MERKNADER TIL YTELSESBASERT FORETAKSPENSJON MED INVESTERINGSVALG 

FNHs mener at det er svært viktig at virksomhetsreglene for livsforsikring endres slik at ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg kan tilbys av ordinære livsforsikringsselskaper. Etter forslaget vil bare fondsforsikringsselskaper kunne tilby slike ordninger.

FNH registrerer at arbeidsgruppen legger til grunn at foretaket som gjør investeringsvalget også har primæransvaret for den finansielle risikoen. Etter FNHs oppfatning er det viktig at det klargjøres hvordan foretakets primæransvar gjelder i forhold til renten i beregningsgrunnlaget. Det er også behov for å presisere innholdet i institusjonens sekundæransvar for eventuell verdireduksjon av premiereserven. 

FNH mener videre at det også bør være anledning til å ha tilleggsavsetninger i investeringsvalgsordningene hvis disse opprettes i fondsforsikringsselskaper. Det bør også klargjøres at renten i beregningsgrunnlaget og avkastningsgaranti er ulike begreper og har ulike funksjoner. 

FNH legger til grunn at departementet vil utarbeide særskilte forskriftsfastsatte virksomhetsregler for fondsforsikringsselskaper slik at disse kan iverksettes samtidig med iverksettelse av endring i lov om foretakspensjon. Kapitalforvaltningsforskriften §14 må nødvendigvis endres slik at fondsforsikringsselskapene gis adgang å forvalte kollektive pensjonsordninger innenfor skattereglene. Dette har arbeidsgruppen også påpekt, men FNH vil understreke betydningen av at det foretas også andre avgrensede forskriftsfastsatte endringer i virksomhetsreglene. FNH vil i denne forbindelse særlig peke på at det bør vurderes å innføre tilleggsavsetninger i fondsforsikringsselskaper og at det bør klargjøres at renten i beregningsgrunnlaget og avkastningsgaranti er ulike begreper.

FNH tolker definisjonen av opptjent pensjon og premiereserve slik at alle ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger vil måtte baseres på en beregningsmessig rente så sant disse størrelsene skal sikres. 

I en ordning med investeringsvalg kan det virke uklart hvilket ansvar institusjonen skal ha for opptjent pensjon og premiereserve til enhver tid. Normalt vil opptjent pensjon og premiereserve oppfattes slik at disse skal være sikret av institusjonen. Samtidig foreslår arbeidsgruppen at det er foretaket som har ansvaret for at midlenes verdi ikke synker fra et år til det neste når foretaket har investeringsvalget. Noe av foretakets ansvar kan skyves over på institusjonen ved at det tegnes en avkastningsgaranti. Det er ikke gitt i forslaget at denne avkastningsgarantien skal være identisk med renten i beregningsgrunnlaget for opptjent pensjon og premiereserve. En slik identitet er heller ikke naturlig eller ønskelig i en ordning med investeringsvalg.

III.1 Det bør åpnes for investeringsvalg i ordinære livsforsikringsselskaper
Som nevnt på side 2 gikk et flertall i Finanskomiteen inn for innføring av investeringsvalg i foretakspensjon. I tillegg til denne ovennevnte brede flertallsinnstillingen, var det en flertallsinnstilling fra Ap, H og Frp. Denne innstillingen er delvis gjengitt i arbeidsgruppens rapport. Innstillingen i sin helhet lyder som følger:

" Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistiske Venstreparti og Venstre, ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med proposisjonen om innskuddspensjoner. På denne bakgrunn foreslår dette flertallet at § 2-2 (4) utgår. Dette flertallet viser til at mange høringsinstanser går mot utvalgets og departementets forslag om at foretakspensjonsordning ikke kan inngås som livsforsikring med investeringsvalg. Det er blant annet påpekt at en adgang til investeringsvalg vil kunne bedre foretakenes mulighet til å finansiere ordningene, gi mulighet for en bedre risikostyring og redusere livselskapenes konkurranseulempe i forhold til pensjonskassene. Dette flertallet viser også til at Kredittilsynet mener det bør vurderes modeller for livsforsikring med investeringsvalg med avkastningsgaranti. Dette flertallet kan ikke se at departementet fremfører tungtveiende argumenter for sitt forslag om å forby investeringsvalg. Departementets argumentasjon går i hovedsak ut på at dette ikke har vært tillatt til nå, noe som i seg selv ikke kan tillegges avgjørende vekt."

Livselskapene kan ut fra dagens rammebetingelser ikke tilby ulike kunder individuelt tilpassede løsninger når det gjelder investering av midlene. FNH mener at virksomhetsreglene bør endres slik at tradisjonelle livselskaper gis mulighet til å differensiere mellom ulike kundegrupper og dermed kunne ivareta ulike gruppers behov. FNH mener livselskapene bør gis mulighet til å:

· tilby ordninger med investeringsvalg på konkurransedyktige vilkår 
· tilby ordninger med individuell oppbygging av bufferkapital 
· differensiere renten i beregningsgrunnlaget mellom ulike kundegrupper 
· tilby ulike modeller for overskuddsdeling

Det særnorske skillet mellom unit linked selskaper (fondsforsikringsselskaper) og tradisjonelle livsforsikringsselskaper bør oppheves. FNH antar at dette er problemstillinger som vil bli vurdert i Banklovkommisjonen.

III.2 Foretakets primæransvar for å bære finansiell risiko ved eget investeringsvalg
FNH merker seg at lovutkastet §11-1 fjerde ledd gir klare regler for at foretaket har primæransvar for å dekke eventuell verdireduksjon i premiereserven, med mindre foretaket tegner avkastningsgaranti i institusjonen. Det gis imidlertid ikke like klare regler for hvordan eventuell manglende avkastning for å øke premiereserven i henhold til renten i beregningsgrunnlaget skal dekkes og hvem som har ansvaret. FNH merker seg imidlertid at arbeidsgruppens kommentarer i avsnitt 4.3.3 til bestemmelsen i utkast til §11-1 fjerde ledd. Det står blant annet 

" …foretaket [vil] i forhold til pensjonsinnretningen fullt ut også måtte bære den finansielle risikoen ved investeringsvalget, likevel slik at foretaket kan redusere eller eliminere denne risikoen gjennom å tegne en avkastningsgaranti i institusjonen. Er dette ikke gjort, vil det i forholdet mellom foretak og institusjon være foretakets ansvar å sørge for tilskudd for å dekke tap ved den valgte kapitalforvaltning."

FNH antar at arbeidsgruppen har ment at foretaket, dersom det ikke er tegnet avkastningsgaranti, har primæransvar for hele den finansielle risikoen ved investeringsvalget. Dette innebærer at foretaket bærer risiko for å dekke eventuell manglende premiereserve ut fra de beregningsmessige forutsetningene. FNH legger en slik forståelse til grunn. Etter FNHs oppfatning bør dette presiseres i motivene til lovens kapittel 11.

Når det gjelder forslag om institusjonens sekundæransvar for å dekke eventuell verdireduksjon dersom foretaket ikke kan oppfylle sitt primæransvar vises det til avsnitt IV.6 i denne uttalelsen. 

III.3 Innføring av tilleggsavsetninger i fondsforsikring
FNH vil sterkt gå inn for at ytelsesbaserte kollektive investeringsvalgsordninger blir konkurransedyktige. Det forutsetter et hensiktsmessig bufferkapital-regelverk som bidrar til at kapitalforvaltningen blir best mulig innenfor betryggende sikkerhet.

FNH merker seg at arbeidsgruppen ikke har vurdert om det kan være tilleggsavsetninger i ytelsesbaserte ordninger med investeringsvalg. Arbeidsgruppen har heller ikke foreslått noen særskilt grense for maksimalt premiefond i investeringsordninger. Dermed vil den maksimalt tillatte bufferkapitalen i ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg bli lavere enn i ordninger uten investeringsvalg. Etter FNHs oppfatning er dette uheldig.

FNHs mener det bør åpnes for tilleggsavsetninger i forbindelse med ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg også hvis ordningen tegnes i fondsforsikringsselskap.

Mulighet for å ha tilleggsavsetninger vil bidra til å gi klare regler og arbeidsdeling mellom foretak og institusjon om hvem som bærer hvilken risiko, jf avsnitt III.2 over. Innføring av tilleggsavsetninger vil også kunne åpne for at renten i beregningsgrunnlaget kan opprettholdes på dagens høye nivå, uten å måtte legge for sterke begrensninger på investeringsvalget. Videre vil en kunne unngå at premie for avkastningsgaranti blir så høy at den blir konkurransemessig uinteressant. Det begrepsmessige skillet mellom avkastningsgaranti og renten i beregningsgrunnlaget omtales nærmere i avsnitt III.6 under.

Det er nødvendig å fastsette en premietariff med fastsatt rente for beregning av opptjent pensjon og premiereserve for hele kontraktsperioden, mens det vil være ønskelig at det åpnes for at nivået på avkastningsgarantier med tilhørende risikopremier kan settes for ett år av gangen. Foretaket vil for eksempel kunne ønske høy rente i beregningsgrunnlaget og lav avkastningsgaranti. Nivået på renten i beregningsgrunnlaget vil være avgjørende for pliktige avsetninger. En høy rente i beregningsgrunnlaget vil isolert sett være attraktivt for foretaket i den forstand at likviditetsbindingen i pensjonsordningen begrenses. Et lavt nivå på avkastningsgarantien vil isolert sett være ønskelig av hensyn til størrelsen på risikopremie knyttet til avkastningsgarantien og av hensyn til fleksibilitet i investeringsvalget. 

I de tilfeller foretaket velger en avkastningsgaranti som er mindre enn renteforutsetningen i beregningsgrunnlaget, må det videre avklares hvem som står ansvarlig for å dekke differansen i år hvor pensjonsordningens overskudd er lavere enn renten i beregningsgrunnlaget. I lovutkastet tillegges foretaket primæransvar for å dekke eventuell negativ avkastning, jf §11-1 fjerde ledd. Som nevnt legger FNH til grunn at foretakets primæransvar for å bære den finansielle risikoen ved investeringsvalget også innebærer at foretaket har ansvar for å dekke eventuell manglende avkastning inntill renten i beregningsgrunnlaget dersom foretaket ikke har tegnet avkastningsgaranti. 

Ikke minst i denne sammenheng vil tilleggsavsetninger være et velegnet instrument. FNH går inn for at det årlig kan avsettes midler til og frigjøres midler fra tilleggsavsetningene etter behov. Etter FNHs oppfatning bør forsikringsselskapene kunne kreve at foretak som velger en avkastningsgaranti som avviker fra renten i beregningsgrunnlaget må ha tilleggsavsetninger. Det vil være naturlig at tilleggsavsetninger i investeringsvalgsordning er kundeid og knyttet til den enkelte kontrakt.

Loven er for så vidt ikke til hinder for at nivået på avkastningsgaranti som foretaket eventuelt kjøper kan settes lik renten i beregningsgrunnlaget. Prisen tilhørende en avkastningsgaranti på 3-4 prosent kan virke prohibitiv og legge betydelige begrensinger på investeringsvalgmulighetene. Etter FNHs oppfatning vil ikke dette være et reelt alternativ i ordninger hvor foretaket har investeringsvalget. 

For øvrig mener FNH at det bør utredes endringer i gjeldende regelverk for tilleggsavsetninger, jf. nærmere omtale i FNH's holdningsdokument om virksomhetsregler i livsforsikring. Dette dokumentet inngår som vedlegg til Hope-utvalgets utredning. 

III.4 Tilleggsavsetninger ved omdanning til ytelsesbasert ordning med investeringsvalg 
FNH vil også bemerke at det ikke angis retningslinjer for hvordan tilleggsavsetninger skal anvendes ved flytting av ordning fra et ordinært forsikringsselskap til et fondsforsikringsselskap. FNH antar at arbeidsgruppen har ment at tilleggsavsetninger som flyttes må overføres til ordningens premiefond. Dermed vil mange foretak, som i utgangspunktet ønsker å benytte seg av adgangen ha til å eget investeringsvalg i sin ytelsesordning, komme i den situasjon at premiefondet etter flyttingen vil overstige grensen på 10 ganger årets premie og at overskytende midler blir tilbakeført til foretaket mot beskatning. Etter FNHs oppfatning kan manglende adgang til å ha tilleggsavsetninger i fondsforsikringsselskaper bidra til å gjøre investeringsvalgsordningen mindre attraktive for mange foretak og således motvirke intensjonen ved å gi slik adgang. 

III.5 Renten i beregningsgrunnlaget og avkastningsgaranti i ytelsesbaserte ordninger
FNH mener at renten i beregningsgrunnlaget og avkastningsgaranti prinsipielt sett, og logisk sett, bør ses på som to ulike begreper som bør holdes adskilt. Etter FNHs oppfatning er det behov for å presisere dette i tilknytting til lov om foretakspensjon. 

I ytelsesbaserte ordninger er renten i beregningsgrunnlaget knyttet til passivasiden og nødvendig oppjustering av avsetningene. I lovutkastets kapittel 11 brukes begrepet avkastningsgaranti slik at begrepet må oppfattes som en garanti knyttet til finansiell avkastning på investeringsporteføljen, dvs til forsikringsselskapets aktivaside. Det er ikke korrekt å se på renten i beregningsgrunnlaget som en garanti for avkastningen på aktivasiden. Likevel har selskapenes selvsagt også en plikt til å sørge for å ha eiendeler som matcher forpliktelsene. Dermed har renten i beregningsgrunnlaget langt på vei sin parallell i en minste avkastning på selskapets aktiva.

I lovutkastets §11-1 fjerde ledd fremgår det at institusjonen har et sekundært ansvar i det tilfelle hvor avkastningen er negativ og foretaket samtidig ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Institusjonens sekundæransvar kan ikke oppfattes som en ordinær avkastningsgaranti, og skiller seg således fra garantien avledet av renten i beregningsgrunnlaget i ordinære ytelsesbaserte ordninger. I lovutkastets §11-3 annet ledd fremgår det institusjonen ikke pålegges ansvar for eventuell reduksjon i verdien av premiefondet. 

FNH oppfatter det foreslåtte regelverket for kollektiv ytelsesbasert alderspensjon slik at renten i beregningsgrunnlaget ikke kan oppfattes som en avkastningsgaranti gitt av forsikringsselskapet. Dersom foretaket ønsker at forsikringsselskapet skal garantere en minsteavkastning må dette avtales særskilt, jf §§ 11-1 (4), 11-3 (2) og 11-4 (5). Det fremgår også av §§11-1 (4) og 11-3 (2) at avkastningsgarantien kan være forskjellig på premiereserve og premiefond. Som nevnt over antar FNH at foretakets ansvar for å bære den finansielle risikoen ved investeringsvalget, også innebærer at foretaket har ansvar for å dekke eventuell manglende avkastning inntill renten i beregningsgrunnlaget, dersom det ikke er tegnet avkastningsgaranti med institusjonen. I ytelsesordninger med investeringsvalg overtar således ikke forsikringsselskapet finansiell risiko fra foretaket gjennom renten i beregningsgrunnlaget på tilsvarende måte som i ytelsesbaserte ordninger uten investeringsvalg.Etter FNHs oppfatning er det behov for å presisere forholdet mellom renten i beregningsgrunnlaget og eventuelle avkastningsgarantier i motivene til kapittel 11. 

FNHs forslag til motivtekst til §11-1 fjerde ledd :
Foretakets ansvar for å bære den finansielle risikoen ved investeringsvalget innebærer at foretaket også har ansvar for at avkastningen er tilstrekkelig til å dekke pliktig avsetning til premiereserven i henhold til renten i beregningsgrunnlaget. Foretaket kan likevel redusere eller eliminere denne risikoen gjennom å tegne en avkastningsgaranti i institusjonen.

FNHs forslag til motivtekst §11-4 fjerde ledd:
Avkastningsgarantien knyttet til en investeringsportefølje kan være ulik renten i ordningens beregningsgrunnlag. 

III.6 Nivået på renten i beregningsgrunnlaget - premie og premieavsetning
Det synes å være en inkurie i arbeidsgruppens forslag knyttet til tilførelse av avkastning til premiereserve. Forslaget synes å innebære at det ikke vil være mulig å tilføre premiereserven avkastning i henhold til renten i beregningsgrunnlaget med mindre denne renten er lik null. FNH legger til grunn at dette ikke er intensjonen med forslaget.

Et implisitt krav i loven om lav rente i beregningsgrunnlaget vil gi økt likviditetsbindning til pensjonsordningen. En reduksjon i renten i beregningsgrunnlaget fra 4 til 0 prosent vil innebærer en formidabel økning i premiereserven. Nødvendig premie for en gitt ytelse vil også være større jo lavere renten i beregningsgrunnlaget er.

Inkurien i arbeidsgruppens utkast er knyttet til utkast til §11-1 tredje ledd som omhandler allokering av finansiell avkastning på investeringsporteføljen. Denne bestemmelsen innebærer at i ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg skal all avkastning tilføres premiefondet med unntak av avkastning på midler knyttet til pensjoner under utbetaling som skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond. Det følger videre av §11-1 fjerde ledd at midler fra premiefondet kun kan overføres premiereserven for å dekke opp eventuell negativ avkastning. Hvis det ikke er mulig å tilføre premiereserven en andel av ordningens finansielle avkastning, så følger det at renten i beregningsgrunnlaget som benyttes ved beregning av årets premie til sikring av opptjent ytelse må være null. Etter FNHs oppfatning er det verken nødvendig eller naturlig å sette en slik begrensing på utforming av ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg, og FNH antar som nevnt at dette er en utilsiktet konsekvens av arbeidsgruppens forslag til bestemmelser.

Den del av utkastets §11-1 tredje ledd som gjelder ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg lyder

"Avkastning på investeringsporteføljen skal tilføres pensjonsordningen. Avkastning på premiereserve og andre midler knyttet til pensjoner under utbetaling skal overføres til pensjonistenes overskuddsfond. Den øvrige avkastning overføres til premiefond "(vår understrekning)

Formuleringen "øvrig avkastning overføres til premiefond" utelukker at finansiell avkastning kan tilføres premiereserven i ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg. Bestemmelsen presiseres i avsnitt 4.3.3 hvor utvalget skriver

Etter arbeidsgruppens vurdering vil § 11-1 kunne anvendes ved ytelsesbaserte foretakspensjoner. Ved anvendelse av bestemmelsen vil foretakets premiefond, siden pensjonen er ytelsesbasert, fullt ut bli tilført den finansielle avkastning (overskudd) som investeringsvalget medfører.(vår understrekning)

I utkast til §11-1tredje ledd henvises det riktignok til §9-7 hvor det blant annet fremgår at premiereserven skal tilføres avkastning etter beregningsgrunnlaget. Både henvisningen i §11-1 tredje ledd og §9-7 gjelder imidlertid ikke ytelsesbasert foretakspensjon, men kun innskuddsikret alderspensjon. 

Etter FNHs oppfatning bør det være like regler knyttet til ytelsesbaserte ordninger med og uten investeringsvalg når det gjelder hvor mye avkastning/overskudd som årlig kan tilføres premiereserven. På denne bakgrunn foreslår FNH følgende endring i §11-1 (3)

Alternativt forslag: § 11-1 (3) Avkastning på investeringsporteføljen skal tilføres pensjonsordningen. Avkastning på premiereserve og andre midler knyttet til pensjoner under utbetaling skal overføres til pensjonistenes overskuddsfond. Premiereserven tilføres avkastning etter beregningsgrunnlaget. Den øvrige avkastning, som ikke tilføres ordningens tilleggsavsetninger, overføres til premiefond med mindre det i innskuddsikret pensjonsordning følger av ordningens regelverk eller regler gitt med hjemmel i §9-7 at avkastning inntill en fast prosent skal tillegges premiereserven, jf §4-3 annet ledd.



IV MERKNADER TIL INNSKUDDSIKRET ALDERSPENSJON

IV.1 Innskuddsbasert foretakspensjon
FNHs skrev i høringsuttalelse til NOU 1999:32 Innskuddspensjon i arbeidsforhold følgende om innskuddsordninger med dødelighetsarv

" Det sentrale for næringen er at ordninger med forsikringselement, herunder dødelighetsarv, og ordninger uten forsikringselement:

· gis samme skattemessig behandling 
· likebehandles når det gjelder adgang til kollektive og individuelle investeringsvalg 
· iverksettes samtidig.
"

FNH merker seg at arbeidsgruppen omtaler innskuddsordningene med dødelighetsarv som "periodisk kjøp av sikrede ytelser". Etter FNHs oppfatning er den grunnleggende egenskapen ved innskuddsordninger at medlemmets pensjonsrettigheter i innbetalingsperioden skal være begrenset til å eie sin pensjonskapital. Dette bør også innføres som hovedregel i innskuddssikret alderspensjon og følgelig gjelde uavhengig av hvilken modell for kapitalforvaltning som er valgt. Først ved pensjonering bør det være aktuelt å innføre et generelt krav til at pensjonsrettigheter omdannes til sikrede ytelser. 

FNH mener reglene for innskuddsikret alderspensjon bør innebære det er knyttet dødelighetsarv, og eventuelt rentegaranti, til hele eller deler av ordningens midler i innbetalingsperioden. Det bør være anledning til å benytte premiereserve til "sikrede ytelser", men dette bør ikke være et generelt krav. 

Når det gjelder tidspunkt for iverksettelse går FNH inn for at endring i Lov om foretakspensjon bør iverksettes samtidig med lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold til neste år. 

IV.2 Valg av navn
Arbeidsgruppen har valgt betegnelsen innskuddssikret alderspensjon. Navnforslaget antyder at alderspensjonen i disse ordningene i en eller annen form er sikret, i betydningen at det er definert et minimumsnivå på årlig pensjon. Navnforslaget kan gi opphav til misforståelser vedrørende hvilke produkter som nå tillattes i henhold til Lov om foretakspensjon. 

Når det gjelder innskuddsordninger tilknyttet en eller annen avkastningsgaranti så følger det per definisjon en garantert minimum årlig alderspensjon. Ordninger med individuell investeringsportefølje vil imidlertid ikke være tilknyttet avkastningsgaranti, med mindre dette er særskilt avtalt med institusjonen, jf §11-2 tredje ledd annet punktum. Selv om institusjonen garanter tilførsel av dødelighetsarv i henhold til beregningsgrunnlaget følger det ikke av loven at det i slike ordninger skal gis noen garanti for at årlig alderspensjonen når et definert nivå. Det vil følgelig være misvisende å omtale slike ordninger som sikret. 

Et felles kjennetegn for de ulike utformingene av innskuddsikret foretakspensjon er at innskuddene er definert i ordningen regelverk. FNH merker seg at arbeidsgruppen benytter betegnelsen ytelsesbasert alderspensjon for de ordninger pensjonsytelsene er definert i ordningens regelverk. For å unngå unødige misforståelser anbefaler FNH at tilsvarende navnestruktur benyttes for innskuddsordningen. 

FNH foreslår at betegnelsen innskuddsbasert aldersspensjon tas i bruk i stedet for betegnelsen innskuddsikret alderspensjon. 

IV.3 Opptjent pensjon
Uttrykket "opptjent pensjon" vil ikke nødvendigvis være meningsfullt for alle produktformer som det nå åpnes (og bør åpnes) for, jf diskusjonen i avsnitt IV.2 .

Arbeidsgruppens utkast til §4-3 annet ledd definerer opptjent pensjon i innskuddsordningene. I arbeidsgruppens rapport, side 42, fremgår det at bestemmelsen skal forstås slik at tilveksten i premiereserven består av (1) årets innskuddspremie fra foretaket og (2) avkastning tilført medlemmets premiereserve. I selve bestemmelsen benyttes betegnelsen "pensjonsytelser som er sikret" og bestemmelsen kan oppfattes slik at medlemmet er sikret et visst nivå på opptjent pensjon. 

Dette er ikke i tråd med utforminger med individuell investeringsportefølje i henhold til §11-2. I motsatt fall vil utkast til §4-3 innebære betydelig og unødig begrensing på innskuddsikret alderspensjon i forhold til innskuddpensjon i arbeidsforhold som vil virke konkurransevridende.

FNH vil vise til at i forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, Ot.prp.nr. 71, gis en tilsvarende bestemmelse i §3-6. Der defineres imidlertid pensjonskapital og ikke opptjent pensjon. Det gis også en særskilt definisjon av pensjonskapital i ordninger med egen pensjonskonto i bestemmelsen annet ledd. 

FNH foreslår at §4-3 opptjent pensjon strykes i sin nåværende form og erstattes av en definisjon som tilsvarer §3-6 opptjent pensjonskapital i forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. FNH antar at begrepet opptjent premiereserve kan benyttes i tilknytting til innskuddsikret alderspensjon. I loven bør det tydelig fremgå at pensjonsytelser ikke er sikret før oppnådd pensjonsalder, med mindre dette er nedfelt i ordningens regelverk og avtalt med institusjonen. I de ordninger hvor pensjonsytelsene ikke er garantert, vil det være naturlig at medlemmene blir gjort oppmerksomme på dette, jf §2-7 i forslag til Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

IV.4 Større fleksibilitet i innskuddsbaserte ordninger 
I Ot.prp 71 (1999-2000) Innskuddspensjon i arbeidsforhold legges det opp til at fondsforsikringsselskapene skal kunne tilby innskuddpensjonsordninger med investeringsvalg uten dødelighetsarv, men med avkastningsgaranti. I det foreliggende utkastet om endring i lov om foretakspensjon legges det opp til at fondsforsikringsselskapene skal kunne tilby innskuddsbasert alderspensjonsordninger, men da med dødelighetsarv på hele premiereserven. 

Etter FNHs oppfatning bør det åpnes for at foretakene får et bredere produktspekter å velge blant. Det bør for eksempel kunne åpnes for produkter med et innslag av dødelighetsarv mens medlemmet er i live. Andre alternativer kan være at det innenfor skattereglene gis mulighet til å kun ha en dødsrisikodekning tilknyttet sparingen. Sistnevnte type produkt finnes i andre land hvor forsikringsselskaper selger innskuddsordninger. Det bør bli større likhet i konkurransen mellom innskuddspensjon i arbeidsforhold og innskuddssikret alderspensjon enn det som vil være tilfelle hvis loven blir vedtatt i sin nåværende form. 

Når det gjelder produkter med innslag av dødelighetsarv mens medlemmet er i live så bør slike produkter kunne reguleres i lov om foretakspensjon ved følgende tilføyelse i kapittel 11.

Forslag til ny § 11-5 Dør et medlem skal den del av premiereserven som eventuelt ikke tilfaller forsikringskollektivet utbetales i henhold til §7-4 i Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold


IV.5 Innskuddssikret foretakspensjon med investeringsvalg for foretaket 
Arbeidsgruppen har foreslått regler som innebærer at medlemmets opparbeidede rettigheter og tilhørende premiereserve ikke skal kunne reduseres, jf utkast til §11-1 fjerde ledd. Foreslaget innebærer en 0-garanti hvor foretaket har et førsteansvar for å dekke eventuell reduksjon i premiereserven som følge av manglende finansiell avkastning, og institusjonen har et sekundæransvar i de tilfelle foretaket ikke kan oppfylle sitt garantiansvar. Arbeidsgruppens forslag har en slags parallell i modellen for investeringsvalg i kollektivordninger uten forsikringselement i innbetalingsperioden, jf § 3-3 i utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Etter FNHs vurdering er obligatorisk krav om årlig 0-garanti på premiereserven svært uheldig. FNH mener det bør være anledning til å ha innskuddspensjonsordning med investeringsvalg for foretaket uten noe form for avkastningsgaranti både i ordninger med og uten dødelighetsarv i innbetalingsperioden. 

En viktig begrunnelse for å innføre innskuddsbaserte tjenestepensjon har vært foretakenes behov for forutsigbare pensjonskostnader. Krav om årlig 0-garanti vil kunne innebære betydelige uforutsette tilskudd og innbetalinger til pensjonsordningen som følge av kortsiktige svingninger i verdipapirmarkedene. Denne uforutsigbarheten kan føre til at foretak ikke anser pensjonsordning med investeringsvalg for foretaket som et aktuelt alternativ. 

Kravet om 0-garanti vil formodentlig innebære at foretakene som oppretter slik ordning må velge relativt lav risikoprofil for å redusere muligheten for uforutsette tilskudd og innbetalinger til pensjonsordningen. Videre vil institusjonens sekundæransvar for 0-garantien innebære at også institusjonen har behov for å begrense risikoen. Institusjonen vil dermed ut fra egeninteresse kunne legge begrensinger på foretakenes investeringsvalg. Lav risikoprofil vil normalt gi tilhørende lav avkastning slik at arbeidstakernes alderspensjon blir uforholdsmessig lav. De ordninger som vil prioritere høy årlig sikkerhet vil uansett kunne oppnå det gjennom å velge en forsiktig risikoprofil. Men det bør ikke være et lovmessig krav om forsiktig risikoprofil for alle med tilhørende lav forventet avkastning på lang sikt.

I andre land er det et gjennomgående prinsipp i innskuddsordninger at foretakenes ansvar er begrenset til å betale årets innskudd. Så vidt FNH kjenner til er krav om årlig 0-garanti i innskuddsordninger som foreslått her ikke implementert i andre land. Kravet vil således fremstå som særnorsk. 

Sparing til pensjonsalderen i arbeidsforhold er langsiktig sparing og strekker seg normalt over flere ti-år. Det er følgelig avkastning over hele spareperioden og ikke avkastning i enkelt stående år som er mest relevant for nivået på arbeidstakers alderspensjon. Etter FNHs oppfatning er krav om årlig 0-garanti en uheldig fokusering på eventuell kortsiktig verdireduksjoner i arbeidstakerenes premiereserve. På den annen side vil verdireduksjon mot slutten av den yrkesaktive perioden kunne gi uheldig utslag på årlig alderspensjon. I andre land som har innskuddsbasert tjenestepensjon er det av denne grunn praksis at arbeidstakere med få år igjen til pensjonsalder flyttes over til investeringsporteføljer med lavere risikoprofil. Slike løsninger praktiseres blant annet i England. Slike løsninger er ikke muliggjort i arbeidsgruppens forslag til investeringsvalg for foretaket. 

Etter FNHs oppfatning bør det legges betydelig vekt på at krav om 0-garanti vil kunne føre til lavere forventet avkastning over tid enn i en ordning uten slik garanti. I så måte fremstår ikke 0-garantien som en fordel for ordningens medlemmer. Hvis departementet til tross for disse anførsler likevel skulle legge vekt på at det er behov for å sikre rettighetene til medlemmer som slutter i foretaket og har rett til fripolise, så bør det vurderes andre løsninger enn å kreve en 0-garanti på hele premiereserven. En løsning som kan vurderes er å innføre en egen avsetning i forsikringsfondet som skal anvendes til å sikre opparbeidede rettigheter til medlemmer som slutter i foretaket på et tidspunkt hvor verdien av premiereserven er lavere enn ved utgangen av fjoråret. Et annet alternativ kan være at institusjonen knytter en garanti til eventuelle fripoliser ved å kreve et tillegg i årlig premie. Slike løsninger kan innebære færre begrensinger på investeringsvalgene,fremstå som mer kostnadsbesparende for foretaket, samt gi større grad av forutsigbarhet for foretaket når det gjelder fremtidige premier/tilskudd til pensjonsordningen. 

FNH mener loven bør åpne for innskuddsikret pensjonsordning med investeringsvalg for foretaket hvor det ikke er krav om årlig 0-garanti og at all avkastning tilfaller premiereserven. I en slik ordning så vil det være hensiktsmessig at foretakene gis anledning til å opprette en investeringsportefølje med lavere risikoprofil for arbeidstakere med for eksempel mindre enn 7 år igjen til oppnådd pensjonsalder. 

FNHs foreslår på denne bakgrunn at §11-1 fjerde ledd kun gjøres gjeldende for ytelsesbasert foretakspensjon og at det tas inn en bestemmelse som åpner for at foretakene kan opprette en egen investeringsportefølje for medlemmer som har mindre enn 7 år igjen til oppnådd pensjonsalder. 

IV.6 Institusjonens sekundæransvar 
I følge utkast til §11-1 fjerde ledd har institusjonen et sekundæransvar for å dekke eventuell verdireduksjon dersom foretaket ikke kan oppfylle sitt primæransvar. Dersom utkast til §11-1 fjerde ledd skulle bli vedtatt, vil FNH bemerke at det ikke synes å være klarlagt hva som skal skje i de tilfeller hvor foretaket ikke kan oppfylle sitt primæransvar og det heller ikke har inngått avtale om avkastningsgaranti med institusjonen. FNH antar at pensjonsordningene i slike situasjoner vil bli avviklet, og at institusjonens ansvar begrenser seg til å dekke opp manglende pensjonskapital for det aktuelle avviklingsåret. Dette bør presiseres i lovens kapittel 15 Opphør og avvikling, f.eks. i tilknytting til §15-1 tredje ledd. 

IV.7 Åpning for parallelle og kombinerte ordninger
I følge utkast til §2-1 tredje ledd må alderspensjonen i pensjonsordningen enten utformes som ytelsesbasert alderspensjon eller som innskuddsikret alderspensjon. Lovutkastet gir således ikke åpning for såkalte parallelle eller kombinerte ordninger. FNH registrerer at arbeidsgruppens lovutkast på dette punkt har sin parallell i tilsvarende forbud i forslag til lov om innskuddspensjon, jf Ot.prp nr 71. FNH antar at arbeidsgruppen også har lagt til grunn samme argumentasjon og begrunnelse for sitt forslag som benyttes i Ot.prp nr 71. 

FNH antar at spørsmålet om adgang til parallelle og kombinerte ordninger vil bli avklart i forbindlese med Stortingets behandling av Ot.prp nr 71. 

FNH går inn for at forbudet mot parallelle og kombinerte pensjonsordninger tas ut av loven og viser for øvrig til FNHs høringsuttalelse til NOU 1999:32. 

IV.8 Skattemessige forhold
FNH registrerer at arbeidsgruppen legger til grunn det kan fastsettes lavere øvre innbetalingsgrenser for innskuddssikret alderspensjon enn for innskuddspensjon som følge av at medlemmene tilføres dødelighetsarv i innskuddssikret alderspensjon. Etter FNHs oppfatning vil dette ikke være i tråd med intensjonen om skattemessig likebehandling av de ulike pensjonsordninger på arbeidsplassen. FNH mener det bør være samme maksimale innskuddsgrenser uavhengig om det er dødelighetsarv eller ikke tilknyttet ordningen. Når det gjelder nivået på de maksimale innskuddsatser vises det til FNHs høringsuttalelse til NOU 1999:32. 


V ØVRIGE MERKNADER

I lovutkastet er det enkelte lovtekniske forhold som det er behov for å klargjøre, i tillegg til de som er nevnt tidligere i brevet. Nedenfor er det gitt korte kommentarer til steder hvor det er behov for klargjøring med videre

Avkastning og overskuddsbegrepet
Avkastningsbegrepet brukes slik at det kan forveksles med overskudd. Begrepet avkastning vil normalt bli oppfattet som selskapets avkastning på finansielle aktiva. I forsikring omfattes overskudd av overskudd på rente-, risiko- og kostnadselementet. Det er flere steder i lovutredningen og lovutkastet behov for avklaringer når det gjelder bruken av disse begrepene. Et eksempel er lovutkastet § 4-3 annet ledd. FNH antar at det her har vært arbeidsgruppens intensjon at overskudd tilført alderspensjonsordningen i sin helhet skal benyttes til engangspremie som tillegg til ytelsene, og ikke kun tilført finansiell avkastning. 

FNH anbefaler departementet å gjennomgå lovforslaget på nytt for å avdekke og justere lovteksten for å forhindre uklarheter. 

Omdanning av ordninger
Arbeidsgruppen skriver i avsnitt 4.5 at den antar at reglene om omdanning i lov om innskuddspensjon kan anvendes i forhold til innskuddsikret foretakspensjon. FNH deler arbeidsgruppens syn på dette punkt. 

FNH er også enig i at foretak som har innskuddsikret pensjon etter lov om foretakspensjon skal kunne omdanne denne til ytelsesbasert foretakspensjon, eller omvendt. Etter FNHs oppfatning inneholder loven imidlertid ikke klare retningslinjer for hvordan slik omdanning skal skje. FNH viser spesielt til at reglene i §§5-8 og 5-9 ikke er tilpasset innskuddsikrede ordninger, især ordninger med individuelle investeringsvalg. 

Uføre og etterlatteytelser
Uføre- og etterlatteytelser knyttet til innskuddssikret alderspensjon bør ikke være bundet til lineær opptjening. Dette vil virke unødig kompliserende og i utgangspunktet ikke passe til innskuddsordninger. Det bør åpnes for ha dekninger som baserer seg på naturlig risikopremie, og dekninger med andre opptjeninger enn lineære.

Eldre arbeidstakere og medlemskap
I § 3-9 fjerde ledd fremgår det at §3-9 første og annet ledd ikke gjelder ordning med innskuddssikret alderspensjon. Det bør avklares om bestemmelsene gjelder dersom det er uføre- og etterlattepensjon tilknyttet innskuddspensjon.

Arbeidstakere som har nådd pensjonsalder i innskuddsikret ordning
I § 3-11 første ledd fremgår det at arbeidstakere som har nådd pensjonsalder og fortsatt har stilling i foretaket beholder sitt medlemskap med fortsatt opptjening etter bestemmelsene i §4-5. Bestemmelsene i §4-5 annet ledd fremgår det at i ytelsesordninger er videre opptjening avhengig av at en ikke har opptjent full tjenestetid på forhånd. 

Bestemmelsene i §4-5 første og annet ledd passer ikke for innskuddsikret alderspensjon. Det bør avklares om medlemmer i en innskuddsordning fortsatt kan ha innbetaling ved oppnådd pensjonsalder og etter hvilke kriterier. 

Medregning
Det er ikke gitt egne bestemmelsene om medregning hvor "annen pensjonsordning" er innskuddspensjon i arbeidsforhold eller innskuddsikret alderspensjon. FNH antar at bestemmelsene i §§ 4- 11 og 4-12 må justeres i lys av innføring av innskuddspensjon og innskuddsbaserte pensjonsordninger. 

Fastsettelse av ytelser i innskuddsordning
I §5-2 tredje ledd vises det til §§5-3 til 5-7. FNH legger til grunn at henvisningen ikke er korrekt. I lovforslaget fremgår det eksplisitt at disse bestemmelsene omhandler ytelsesbaserte ordninger. 

Regulering av pensjoner
Regulering av pensjoner, §§ 5-10, 5-11 og 5-12, er nå lagt under kapittelet om alderspensjon. Det vil være nødvendig at det i bestemmelsene om uføre- og etterlattepensjoner henvises til disse paragrafene. Regelen om regulering av alderspensjoner kan også være vanskelig å gjennomføre for innskuddsikret alderspensjon, og vil føre til uhensiktsmessige produktforskjeller mellom innskuddssikret pensjon og innskuddpensjon i arbeidsforhold. Regulering av alderspensjoner bør tilsvare reguleringen i utkast til Lov om innskudd for innskuddsbasert pensjon. 

Fastsettelse av uførepensjon
Som for etterlattepensjoner, bør også uførepensjon kunne fastsettes som en prosent av lønnen. Etter FNHs oppfatning vil det ikke kunne forutsettes at §6-3 første ledd er praktikabel når foretaket har innskuddsikret alderspensjonsordning. 

Innskuddspremie mv
I § 9-6 benyttes begrepet risikopremie. Risikopremie er ikke et entydig definert begrep. FNH antar at det her menes "årets premier" for uføre og etterlatteytelser. 

Kollektiv investeringsportefølje. 
§ 11-1 gir bestemmelser knyttet til investeringsporteføljer som forvaltes med investeringsvalg for foretaket. Overskriften bør endres til " Kollektiv investeringsportefølje".

Generelt

Kredittilsynets brev til Finansdepartementet
Kredittilsynets har sendt et brev til Finansdepartementet av 24.05.00. I brevet tas det opp en rekke forhold som må avklares eller også endres i den allerede vedtatt Lov om foretakspensjon. FNH støtter de endringene som der foreslås.

Vi vil likevel påpeke at forholdet knyttet til ektefellepensjon og utbetaling så lenge et varig uført barn får utbetaling, også kan ha tilsvarende utilsiktede konsekvens selv om barnet ikke er varig uført. Også i slike tilfeller kan utbetaling skje til en etterlatt (tidligere) ektefelle, som ikke nødvendigvis har noen annen forbindelse med barnet som får utbetaling, enn den avdøde. At ektefellepensjon skal knyttes opp til lengden på utbetaling av barnepensjon bør derfor strykes.

Videre har vi et noe annet forslag til å løse problemet knyttet at loven sier at det skal utstedes fripoliser til personer som fremdeles er medlem av ordningen. FNH vil foreslå at det innføres en ny definisjon, "fripoliserettigheter", som ivaretar at det ikke skal utstedes fripolise i disse tilfellene. Dette innebærer at det ikke skal gis egen kontoutskrift, ikke gjelde flytteregler, m.m. Det må videre avklares hvilken avkastning disse fripoliserettighetene skal få. I dag gis ferdig betalte dekninger i en ordning ingen avkastning.

Samboerdefinisjon
Vi vil anbefale samme definisjon i § 1-2 som den vi har anbefalt i vår høring til NOU-1999:25 - samboere og samfunnet.

Pensjonskasser
§ 2-5 tredje ledd bør kunne endres til " Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også for pensjonskasser." Det virker unødig å anta at enkelte av deler av foreliggende lovendring ikke skulle passe for pensjonskasser. 

Arbeidstakere som har nådd pensjonsalder
Det bør i tilknytting til § 4-5 første ledd avklares om godskriving skal føre til økt pensjon i tillegg til økt pensjon på grunn av omregning av premiereserven. 

Små fripoliser
I dag går små reserver til premiefond. For å hindre kostnadene ved ørsmå fripoliser, bør regelverket mykes opp i forhold til det foreslåtte. Det er også viktig å få løst opp forholdet knyttet til premiereserven for alderspensjon. Administrasjonsreserven er i dag ikke splittet mellom de forskjellige ytelsene, så her må det gjøres et kostnadskrevende arbeid bare for å få splittet ut alderspensjonen. Det er også problemer med å kun se på alderspensjonsreserven i de tilfellene hvor det kun er uføre- og/eller etterlattedekninger (for eksempel tilknyttet innskuddspensjon). FNH vil derfor foreslå følgende:

Premiereserve under 20 prosent av G går til premiefond.
Premiereserve mellom 20 og 50 prosent av G blir behandlet som allerede angitt i Lov om foretakspensjon.

Manglende premiereserve for foretak som slår seg sammen
I § 13-2 etterlyser vi klarhet i om reglene for medregning av tidligere tjenestetid, eller om engangspremie for manglende premiereserve kan fordeles over 3 år. 

I siste ledd er det for øvrig en feil henvisning. Henvisningen skal være til § 5-8 tredje ledd.

Deling av foretak
§ 14-1 innebærer en fordeling som nesten tilsvarer reglen for opphør. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at deler av § 15-3 (3) som gjelder for opphør, er utelatt.

Overgangsregler
Overgangsregler for innskuddsbasert pensjon er ennå ikke utarbeidet. Vi vil her ta opp noen problemstillinger knyttet til overgangsreglene i Lov om foretakspensjon.

Årlig tillegg til pensjoner under utbetaling
Overgangsreglene gitt i Lov om foretakspensjon gir at det kun skal være tillatt å fortsette utbetaling av årlig tillegg til løpende pensjon er 3 år etter lovens ikrafttreden. FNH antar det kan bli belastende for de det gjelder, og foreslår at tilleggene må kunne utbetales så lenge pensjonen løper.

Andre pensjoner under utbetaling
FNH etterlyser klarere regler for behandling av pensjoner som blir utbetalt i dag, men som ikke vil tilfredsstille kravene for utbetaling i henhold til den nye loven.

Nye medlemmer
§ 3-4 fastsetter at nye arbeidstakere vil kunne komme inn på bedre vilkår enn det som kan være tilfellet for eksisterende arbeidstakere, i det de vil være gjenstand for en overgangsperiode (jf. § 3-3 første ledd). Dette kan virke urimelig, og vi ber om at departementet vurdere om en slik situasjon er hensiktsmessig.

Uføre medlemmer
Det er uklart hvordan linearitet skal tilpasses personer som er uføre på tidspunkt for overgang. Særlige problemer er det knyttet til delvis uføre, samt personer som senere blir friske eller får lavere uføregrad.

Premiefond
§ 10-2 angir hva som kan settes inn på premiefond. Det ville være ønskelig med en presisering om at midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling ikke skal tilføres premiefond om årsaken til manglende utbetaling er utsatt pensjonering. Det ser også ut som muligheten til å tilføre premiereserve for personer som slutter innen 12 måneder, og som ikke har rett til fripolise, mangler.


VI AVSLUTTENDE MERKNADER
FNHs antar at investeringsvalg i innskuddsbaserte og ytelsesbaserte forsikringsordninger kan være et attraktivt alternativ for mange foretak. FNH vil understreke at det er nødvendig at endring i lov om foretakspensjon raskt følges opp av med endringer i virksomhetsreglene. Dette er også viktig både for å sikre at investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger blir et reelt alternativ for foretakene, og for å hindre at livsforsikringsselskapene kommer i en konkurransemessig urimelig situasjon i markedet for innskuddsbaserte ordninger. Etter FNHs oppfatning vil det være uheldig dersom livnæringen skulle få en marginal rolle i markedet for innskuddspensjon som følge av manglende nødvendige endringer i øvrig regelverk. For øvrig bør lovutkastet tilpasses at det nå skal kunne opprettes ordninger med individuelle konti og individuelle investeringsvalg for medlemmene, for eksempel i tilknytting til definisjon av opptjent pensjon samt avkastning og overskuddsbegrepene.




Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON


Alf A. Hageler
Direktør _____________


Stein Inge Hove
Seniorøkonom