Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo



Dato 06.04.2000 
Vår ref.: 2000/000204
SSj/egb
Deres ref.: 00/514 FM JB


HØRING VEDR. NORDISK ARBEIDSGRUPPE OM FORUTSETNINGER FOR ØKT NORDISK OG NORDISK-BALTISK BØRSSAMARBEID


Vi viser til departementets brev av 09.03.2000 vedlagt rapporten fra Nordisk Ministerråd. Vi viser for øvrig også til departementets høring av 10.02.2000 vedrørende nordisk arbeidsgruppe om clearing, avvikling og registrering, som vi har svart på i vårt brev av 17.03.2000. Generelt hadde vi gjerne sett at høringer av denne type hadde blitt sirkulert med noe lengre frist enn i disse tilfellene, hvor vi kun har fått 4 uker. Som kjent har arbeidet med disse rapportene pågått over flere år, og den siste rapporten har også, etter det vi kan se, foreligget ferdig en god stund før den ble sendt på høring. Våre merknader blir nødvendigvis noe mere begrenset enn de kunne ha blitt om vår næring var trukket med i dette arbeidet på et tidligere stadium, og med en lenger frist.

Finansnæringens Hovedorganisasjon har som prinsipielt utgangspunkt at et børssamarbeide i Norden må reflektere markedets behov og styres av brukernes interesser. Ved brukerne tenker vi i første instans på de selskaper, store og små, som ønsker å få sine aksjer og andre verdipapirer børsnotert, og alle de ulike investorer som ønsker å investere i børsnoterte finansielle instrumenter, samt de finansinstitusjoner og verdipapirforetak som yter tjenester mot utstedere og investorer, og som sådan har børsen og markedsplassen som sitt arbeidsfelt. 

Utviklingen går klart i retning av at børsene i Norden gjøres om fra stiftelser eller medlemsbedrifter til aksjeselskaper med økonomisk mål. Dette bør kunne bidra til en effektivisering av virksomhetene og muliggjøre mer strategisk samarbeide, også over landegrensene. Samtidig skjer det en tilsvarende utvikling på verdipapirsentralene, noe som muliggjør effektiviseringer og nærmere samarbeide på den enkelte markedsplass. Vi anser dette som minst like viktig som samarbeidet på tvers av landegrensene, men likevel slik at de to utviklingstrendene kan skje parallelt.

Denne utviklingen vil ventelig føre til at offentlige myndigheter på nasjonalt plan, etter hvert mister en del av sin tradisjonelle innflytelse over den nasjonale markedsplassen. Dette er likevel en utvikling som under enhver omstendighet ville skje som følge av de teknologiske endringer og globaliseringstendensen internasjonalt. Vi viser i denne forbindelse til rapporten fra Benn Steil som vi i vesentlig grad slutter oss til . Det tilsier også at myndighetene bør søke å legge forholdene til rette for at børsene og de andre aktørene på markedet kan foreta de nødvendige valg med sikte på samarbeid og effektivisering.. Fortsatt bør det være brukernes interesser, som ovenfor definert, som bør bestemme utviklingen. Derfor bør i første rekke brukerne, representert ved de bedrifter som yter tjenester på verdipapirmarkedet, ivareta eierskapet til børsen når de omgjøres til aksjeselskaper. Enkelte systemleverandører eller andre strategiske investorer kan ha særskilte forretningsmessige interesser i å eie børser og markedsplasser, men det bør i tilfelle underordnes brukernes interesser.

Utenlandsk investorinteresse for det norske markedet kommer bare i liten grad fra andre nordiske land. Den store utenlandske investorinteressen mot det norske markedet kommer i særlig grad fra institusjonelle investorer, og da i særlig grad fra Storbritannia og USA. Tilsvarende forhold gjør seg gjeldende i samtlige nasjonale nordiske markeder. Et utvidet nordisk børssamarbeide må ha dette for øye, og hensynene må derfor være å bedre vilkårene for grenseoverskridende handel generelt, ikke bare i Norden. Et nordisk børssamarbeide som ikke lykkes i å gjøre det nasjonale markedet mer konkurransedyktig internasjonalt, dvs. i konkurransen om de internasjonale investorene, vil således ikke være vellykket. Også på dette punkt støtter vi det som er uttrykt i Benn Steils rapport. 

Når det gjelder regelverk for så vidt gjelder børsnotering, handel, registrering og avvikling, viser vi til de endringer i lovgivningen som er underveis i Norge for så vidt gjelder børslov og lov om verdipapirsentral, og hvor vi regner med at lovgivningen i større grad blir en rammelov som gir større handelingsfrihet for markedsaktørene til å tilpasse og derved harmonisere detaljene i regelverket. Dette gjelder også spørsmål om noteringsvaluta. 

Reglene om flagging, tilbudsplikt og børsprospekter er, som det fremkommer av rapporten, ikke helt like, og vi antar det vil være hensiktsmessig at man her harmoniserer regelverket innenfor en ramme som følger av EU og EØS lovgivningen. Børsene vil kjenne behovene for slik endring og vi antar at de vil ta nødvendige initiativ med sikte på harmonisering av lover og regelverk.

Myndighetene kan også på andre måter bidra til effektivisering av markedsplassene ved en harmonisering av lover og regelverk. Vi viser i denne forbindelse til det vi allerede har uttalt i vårt ovennevnte brev av 17.03.2000 angående netting (motregning). På dette området er lovgivningen spesielt i Norge blitt hengende etter. 

Rapporten fra Nordisk Ministerråd går ikke særlig langt for så vidt gjelder selskapsrettslige spørsmål knyttet til aksjelovgivningen. Etter hva vi vet er det for eksempel ganske store forskjeller mellom de nordiske land for så vidt gjelder allmennhetens innsyn i aksjeeierregisteret for børsnoterte selskaper. Ifølge det norske allmennaksjeloven skal aksjeeierregisteret være tilgjengelig for enhver. Vi er i tvil om tilsvarende krav til åpenhet gjelder i de øvrige nordiske land. Dette og lignende forskjeller bidrar til at markedene sees på som atskilte. 

Arbeidsgruppens rapport belyser heller ikke ulikheter i beskatning av verdipapirer og kapitalinntekter som er egnet til å påvirke markedet. Vi nevner her igjen reglene om kildeskatt som er egnet til å hemme utviklingen av grensekryssende investeringer. Også andre skatteregler kan antas å bidra til at markedene blir atskilte. Vi tror det er nødvendig at myndighetene også går inn på disse forhold.


Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON


Arne Skauge
Adm. direktør

Stein Sjølie
Direktør