Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo


Dato 06.12.2000 
Vår ref.: 2000/000677
NØA/SIH
Deres ref.: FM99/5431 PØE


LOV OM INNSKUDDSPENSJON - UTKAST TIL FORSKRIFTER - HØRING

Det vises til departementets brev av 09.11.00 om utkast til forskriftsendringer til lov om innskuddspensjon. 

1. Innledning
I oversendelsesbrevet heter det at Regjeringen har varslet at den tar sikte på at lov om innskuddspensjon trer i kraft fra 1. januar 2001. Etter FNHs oppfatning bør dette ses i sammenheng med innstillingen fra Odelstinget (Innst. O nr. 2 (2000-2001)) hvor flertallet uttaler følgende: 

" (…) Konkurransen innenfor innskuddspensjonsmarkedet bør fra lovens ikrafttredelse skje under mest mulig likeverdige konkurransevilkår mellom de ulike institusjoner. Regler som har konkurransemessig betydning for produkter regulert i lov om innskuddspensjon, som for eksempel krav til forsikringselement i form av rentegaranti fra produkter tilbudt av livnæringen, bør om nødvendig skilles ut for rask behandling slik at vurderinger og nødvendige endringer kan implementeres innen innskuddspensjonslovens ikrafttredelse i løpet av år 2001. Det bes om at arbeidet organiseres med sikte på å ivareta denne intensjonen. "

FNH tar til etterretning at departementet legger opp til ikrafttredelse fra 1. januar 2001. FNH vil imidlertid sterkt understreke betydningen av at klasseforskriften utvides slik departementet foreslår og betydningen av at kapitaliseringsprodukter samtidig gis en tilfredstillende definisjon. Dette vil ha stor konkurransemessig betydning i markedet for innskuddspensjonsordninger. Når det gjelder "tilfredstillende definisjon" av kapitaliseringsprodukter vises det til avsnitt 2 under. 

2. Klasseforskriften 
Etter FNHs oppfatning er den foreslåtte utvidelsen av klasseforskriften en viktig del av departementets forslag til forskriftsendringer. FNH vil gi sin tilslutning til at departementet i oppfølgingen av høringen følger opp arbeidet med virksomhetsreglene slik at adgangen til å benytte kapitaliseringsprodukter gjøres generell. FNH mener at adgangen til å tilby kapitaliseringsprodukter ikke bør begrenses til skattefavoriserte produkter innenfor IPA og innskuddspensjon, men gjøres generell. Det vil blant annet utvide kundenes forsikringsbaserte sparealternativer og virke positivt på konkurransen i det ordinære sparemarkedet.

Departementet ber i høringsnotatet spesielt om høringsinstansenes syn på om det i forskrift bør fastsettes et nærmere bestemt nivå på rentegaranti på slike produkter. Etter FNHs oppfatning vil det være naturlig å ta utgangpunkt i EU's 1. livdirektiv når det gjelder avgrensing av, og eventuell fastsettelse av nivå på rentegaranti i, kapitaliseringsprodukter som kan tilbys i henhold til innskuddspensjonsloven. FNH vil i denne sammenheng vise til et notat fra Banklovkommisjonens leder, professor Erling Selvig med en faglig juridisk tolkning av minstekrav til forsikringselement for kapitaliseringsprodukter ut fra EU-regelverket. Notatet er utarbeidet i forbindelse med arbeidet i Banklovkommisjonen. Professor Erling Selvigs notat, datert 23. november 2000, "Innskuddspensjon i livsforsikringsselskaper " er lagt ved her. FNH slutter seg i all hovedsak til Selvigs notat. FNH vil i lys av at innskuddspensjonloven trer i kraft fra 1. januar 2001 sterkt understreke betydningen av at departementet tar en rask avgjørelse i denne saken relatert til professor Selvigs notat, og at departementets vurdering klargjøres overfor næringen og Kredittilsynet så snart som mulig. Rask tilsynsmessig implementering er av stor betydning i denne saken. 

Etter FNHs oppfatning bør det ikke være behov for en nærmere kvantifisering av et bestemt nivå på avkastningsgarantien i forskriften. Det vil være tilstrekkelig at det legges til grunn en kvalitativ definisjon av kapitaliseringsprodukter med en tolkning som harmoniserer med de vurderinger Selvig gjør i sitt notat, og innenfor denne og det øvrige regelverkets rammer overlate de konkrete produktutforminger til selskapene. Det vises her spesielt til notatets avsnitt 3 hvor Selvig oppsummerer bestemmelser i EUs første livdirektiv art. 1, som fastsetter hvilke typer av virksomhet som omfattes av direktivet og dermed angir den virksomheten et livsforsikringsselskap kan drive, på følgende måte: 

"De relevante bestemmelser i direktivet er ikke utpreget klart utformet, men det ligger nær å tolke henvisningene til "aktuarielle beregninger", (jfr. "bevaring av kapitalen" og "utbetaling av en minsterente") slik at livselskapet må ha overtatt en eller annen form for rente- eller investeringsrisiko ved de kontrakter det gjelder. Praktisk sett betyr vel dette at selskapet ved slike kontrakter må påta seg risikoen for at forvaltning av mottatt sparekapital i det minste gir et null-resultat over en viss tidsperiode (bevaring av kapitalen), dvs. frem til utbetalingstidspunktet. Det er tvilsomt om en kan tolke direktivets bestemmelser slik at det er tilstrekkelig å fastsette en negativ rente som målestokk."

Etter FNHs oppfatning vil et "null-resultat" over en viss tidsperiode kunne tolkes slik at det skal avtales at livsforsikringsselskapet dekker en eventuelt verdireduksjon i investeringsporteføljen over et nærmere fastsatt antall år etter avtaleinngåelse, for eksempel 5-10 år. En annen, men ikke konkurrerende, tolkning kan være at livsforsikringsselskapet garanterer et beløp som er begrenset til summen av de årlige innskuddene (eksklusiv summen av tidligere års tilført overskudd/avkastning) frem til pensjonsalder. I tillegg antar FNH utfra Selvigs notat at et produkt uten rentegaranti i innbetalingsperioden, men hvor det ved avtaleinngåelse bestemmes at pensjonsutbetalinger skal skje fra en pensjonsforsikring, også kan klassifiseres som et livsforsikringsprodukt som kan tilbys som en innskuddspensjonsordning.

Det bemerkes spesielt Selvigs fremstilling av gruppen av kontrakter og virksomheter som omfattes av direktivet som er oppregnet i direktivet i art. 1 nr. 2. Vilkårene er:

- virksomheten må baseres på kontrakter,
- virksomheten må være underlagt tilsyn av den myndighet som fører tilsyn med privatforsikring, 
- virksomheten må omfatte kapitaliseringsvirksomhet basert på aktuarberegninger med forhåndsfastsatt innbetaling av kapital og forhåndsfastsatte utbetalingsplikter, og
- kapitalforvaltning knyttet til forsikring som enten omfatter bevaring av kapitalen 
eller utbetaling av minsterente. 

I følge Selvigs notat må det siste strekpunktet sees i sammenheng med klasse VI og VII i vedlegget til direktivet. Klassene betegnes som henholdsvis oppsparingsvirksomhet og forvaltning av kapital. Forvaltning av kapital beskrives som forvaltning av kollektive pensjonsmidler når de er knyttet til en forsikring som enten omfatter bevaring av kapitalen eller utbetaling av minsterente. 

FNH antar at produkter innenfor virksomhet som omfatter bevaring av kapital, som nevnt over, kan klassifiseres som kapitaliseringsprodukter og legger dette til grunn i opplistingen under, jf punkt iii. Slike produkter vil uansett være interessant for kundene og for selskapene som tilbyr innskuddspensjonsordninger og selskapene bør følgelig gis anledning til å tilby dette. 

Med dette utgangspunkt legger FNH til grunn at i følgende tilfeller kan innskuddspensjonsordningen klassifiseres som et kapitaliseringsprodukt hvor underpunktene i)-iii) utrykker alternative betingelser:


1) Innskuddspensjonsordninger uten investeringsvalg for det enkelte medlem eller for foretaket og hvor 

i) pensjonsordningens midler forvaltes i henhold til de alminnelige regler om kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper 
ii) når livsforsikringsselskapet eller fondsforsikringsselskapet særskilt påtar seg avkastningsrisiko, minst bevaring av kapitalen.
iii) når livsforsikringsselskapet eller fondsforsikringsselskapet påtar seg bevaring av kapitalen eller utbetaling av minsterente. 

2) Innskuddspensjonsordninger hvor investeringsvalg er tillagt foretaket og hvor 

i) pensjonsordningens midler i sin helhet forvaltes i henhold til de alminnelige regler om kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper, 
ii) når livsforsikringsselskapet eller fondsforsikringsselskapet særskilt påtar seg avkastningsrisiko, minst bevaring av kapitalen, for en eller flere av ordningenes investeringsporteføljer.
iii) når livsforsikringsselskapet eller fondsforsikringsselskapet påtar seg bevaring av kapitalen eller utbetaling av minsterente, for en eller flere av ordningenes investeringsporteføljer.


3) Innskuddspensjonsordninger ordninger med egne pensjonskonti hvor investeringsvalg er tillagt det enkelte medlem og hvor den enkelte arbeidstaker gis rett til å velge at 

i) pensjonsmidlene knyttet til egen pensjonskonto forvaltes i henhold til de alminnelige regler om kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper, 
ii) når livsforsikringsselskapet eller fondsforsikringsselskapet særskilt påtar seg avkastningsrisiko, minst bevaring av kapitalen, for pensjonsmidlene knyttet til egen pensjonskonto 
iii) når livsforsikringsselskapet eller fondsforsikringsselskapet påtar seg bevaring av kapitalen eller utbetaling av minsterente, for pensjonsmidlene knyttet til egen pensjonskonto.


4) Innskuddspensjonsordninger hvor det ved avtaleinngåelse inntas bestemmelser i ordningens regelverk at bare utbetalingsperioden i forhold til den enkelte pensjonist dekkes ved at pensjonistenes pensjonskapitalbevis konverteres til 

i) Pensjonsforsikring, herunder et kapitaliseringsprodukt, ved oppnådd pensjonsalder 
ii) Pensjonsforsikring ved utbetaling til etterlatte ved medlemmets død før oppnådd pensjonsalder 

I Selvigs notat slås det fast at det ikke er tvil om at tilfellene som nevnt over under punkt 1) og 2) kan klassifiseres som kapitaliseringsprodukter innenfor EU-regelverket. Når det gjelder begrunnelse for at ordninger som beskrevet under punkt 3) kan klassifiseres som kapitaliseringsvirksomhet som fondsforsikringsselskapene kan drive, vises det til avsnitt 6 i Selvig notat hvor det står : 

"I den utstrekning slike pensjonsordninger også innebærer elementer som isolert sett har en slik karakter at de hver for seg ligger utenfor livsforsikringsvirksomhet, vil det ha betydning at de inngår i en pensjonsordning som også omfatter livsforsikringselementer. Både forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 og EU direktivet art. 8 nr. l bokstav b tillater imidlertid at livselskaper inkluderer slike elementer i sin virksomhet når det dreier seg om virksomhet som "følger av" eller har naturlig sammenheng med livsforsikrings virksomhet."

Når det gjelder ordninger som nevnt under punkt 4 over vises det til avsnitt 7 i Selvigs notat 

"Hvis det inntas bestemmelser i regelverket om at pensjonistenes pensjonskapital bevis skal konverteres til pensjonsforsikring eller i utbetalingsperioden være garantert i form av pensjonsforsikring, underbygger selvsagt dette ytterligere pensjonsordningens livsforsikringskarakter selv om det i forhold til den enkelte pensjonist bare er utbetalingsperioden som dekkes. I hvert fall er det klart nok at slik pensjonsforsikring bare kan dekkes i livsforsikringsselskap, men det utelukker på den annen side ikke bl.a.
· at den enkelte pensjonist selv flytter sin pensjonskapital til et selskap etter eget valg, og det uavhengig av om pensjonsordningen er etablert i et livselskap eller i annen institusjon,
· at andre institusjoner enn livselskaper hvor pensjonsordningen er etablert, kan sørge for nødvendig pensjonsforsikring ved å benytte et livselskap som leverandør."

Dersom departementet til tross for dette mener det må være en avkastningsgaranti over et nærmere bestemt tidsrom i innbetalingsperioden også dersom det på avtaletidspunktet fastslås at pensjon skal utbetales i form av en tradisjonell pensjonsforsikring, så legger FNH uansett til grunn at kravene til avkastningsgaranti i så fall vil være mindre (lavere nivå, over lengre tidsrom mv), enn om det ikke er en slik avtale. Det vises i denne sammenheng til §7-3 i innskuddspensjonsloven med tilhørende merknader fra finanskomiteen, jf Innst O. nr 2 (2000-2001) om innskuddspensjonsloven. 

Med utgangspunkt i vår vurderinger av Erling Selvigs notat vil FNH anbefale at kapitaliseringsprodukter som kan tilbys innenfor lov om innskuddspensjon defineres som skissert i punktene 1)- 4) over. 

FNH vil videre gi klar tilslutning til Selvigs sluttkommentar om konkurransemessige konsekvenser av å legg til grunn en restriktiv tolkning av EU regelverket i denne sammenheng. Sluttkommentaren lyder som følger: 

"Kollektive pensjonsordninger er et tradisjonelt forretningsområde for livselskapene, og det er vanskelig å se at pensjonsordninger med innskuddspensjon atskiller seg så vesentlig fra andre typer av pensjonsordninger at de står i en annen stilling i forhold til reglene om hvilken virksomhet livselskaper kan drive. Slike pensjonsordninger vil stille selskapene overfor de samme typer av aktiviteter som andre typer av pensjonsordninger. De former for kapitalforvaltning som pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon innebærer, gir ikke andre risiki for selskapet enn andre ordninger, og pensjonsordningene vil også få ulike innslag av døds- og overlevelsesrisiki som selskapenes øvrige virksomhet kan medføre. Administrasjon av kollektivordninger er også en viktig del av selskapenes virksomhet. Disse forhold innebærer at det av hensyn til selskapene og deres soliditet ikke er noe særskilt behov for å legge seg på en særlig restriktiv ordfortolkning av bestemmelsene i EU's livdirektiv. En slik tolking vil i tilfelle også få særlig uheldige virkninger for konkurranse på markedet for kollektive pensjonsordninger fordi den vil reelt stenge livselskapene ute og innebære at kollektive pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon i praksis vil bli forbeholdt verdipapirfond og direkte eller indirekte banker."

Når det gjelder spørsmålet om tolkning av EU-regelverket kan det for øvrig vises til britiske innskuddsbaserte ordninger hvor det er åpning for forsikringselement begrenset til en risikodekning for etterlatte mv. som er tilknyttet alderspensjonskapitalen.

2. Premiefondsforskriften
FNH er enig i at det gjøres endringer i premiefondsforskriften slik at adgangen til å ha premiefond i bank utvides til å gjelde også for innskuddsfond. FNH er tilsvarende enig i at det åpnes for at innskuddsfondet kan forvaltes av annen institusjon enn den institusjon hvor pensjonsordningen er opprettet i også når pensjonsordningen er opprettet i bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. 

3. Flytteforskriften
I høringsnotatet vises det til lov om foretakspensjon §4-7 om rett til fripolise som gir medlemmet rett til å flytte små premiereserve knyttet til alderspensjon til en IPA. Departementet ber om særskilte merknader til om retten skal reflekteres i flytteforskriften eller om en slik presisering skal foretas i forskrift til lov om foretakspensjon. Departementet legger til grunn at valget vil avhenge av om pensjonsordningens kollektive premietariff videreføres ved flytting til IPA, eller om man ved slik flytting går over til ordinær individuell tariff. 

FNH kan ikke se hvorfor valg av forskrift for eventuell presisering av retten til å flytte midler til individuell pensjonsforsikringsavtale (IPA) vil avhenge av om en flytting innebærer overgang til individuell tariff. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at overgang til fripolise og fortsettelsesforsikring er generelt ikke regulert hverken i forskrift til lov om foretakspensjon eller i flytteforskriften, selv om det ikke nødvendigvis er slik at premietariffen forblir uforandret. 

FNH viser til i henhold til lovens §4-7 kan medlemmet velge om reserven skal overføres til en fortsettelsesforsikring eller til en IPA. Fortsettelsesforsikringer er basert på at ordningens kollektive premietariff videreføres, mens dagens IPA er basert på ordinær individuell tariffering. Vi antar at overgang til IPA vil innebære en overgang til individuell premietariff, på lik linje med enhver annen IPA. Dersom et medlem ønsker å få videreført ordningens kollektive tariff vil det være naturlig at dette gjøres innenfor en fortsettelsesforsikring. 

Det reises imidlertid en rekke spørsmål knyttet til en overgang til IPA og manglende mulighet for å opprettholde de dekningene som ligger i kollektiv-ordningen. FNH oppfatter gjeldende regler slik at dekningene normalt skal holdes fast når en person trer ut av en kollektiv ordning, og eventuelt fortsetter premiebetalingen. Muligheten til å fjerne en dekning har vært uaktuelt. Innenfor en IPA trenger selskapet konkrete opplysninger om for eksempel ektefelle/samboer. Dekning til ektefelle/samboer må i mange tilfeller endres noe, blant annet fordi deling av en IPA-ektefellepensjon ikke følger ekteskapslovgivningen på tilsvarende måte som en ektefellepensjon innen kollektive forsikringer. Det bør avklares om ektefelle/samboer må gi et samtykke til en slik flytting. Når det ikke finnes ektefelle/samboer vil det være rimelig at dekningen falle bort ved overgang til IPA. Det vises i denne sammenheng til Kredittilsynets brev til departementet av 24.05.00 som også tar opp slike problemstillinger.

FNH mener det ikke er behov for at disse problemstillingene skal løses i forskrift, men det kan likevel vurderes om det bør være noen retningslinjer på dette området.

Siden rett til overgang til IPA medfører en viss seleksjonsrisiko, blant annet fordi det antas at et valg om overgang til IPA kan avhenge av sivilstatus og helse, kunne det eventuelt vært vurdert om det bør åpnes for å ta seleksjonsfradrag for en slik overgang. 

Generelle kommentarer

Etter FNHs oppfatning kan det være hensiktsmessig enkelte tilføyelser i forskriften. Det gjelder for eksempel definisjon av premiereserve, fripolise og premiefond. Dette er begreper som benyttes i andre lover (bl.a. lov om forsikringsvirksomhet) og forskrifter. Selv om lov om innskuddspensjon definerer pensjonskapital også for kapitaliseringsprodukter, så vil for eksempel forskrift om forsikringsfond fremdeles omtale dette som premiereserve, noe som virker helt naturlig.

Det vises for eksempel til at det mangler henvisning til "pensjonskapital" i §§ 3-2, 3-12, 4-6 og 6-3, der premiereserve er omtalt.

Forslag til definisjoner:

20. Med "premiereserve" menes også pensjonskapital i henhold til lov xx.xx.2000 om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

21. Med "fripolise" menes også pensjonskapitalbevis i henhold til lov xx.xx.2000 om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

22. Med "premiefond" menes også innskuddsfond i henhold til lov xx.xx.2000 om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

§ 2-2, punkt 9
Det antas at det er en trykkfeil i forslaget til endret punkt 9, og at det korrekte skal være:

Med "foretakspensjonsordning" menes her foretakspensjonsforsikring og foretakspensjonskasse som definert i punkt 7 og 8.

Øvrige merknader:

Til § 3-3
Omtalen av bonus i denne paragrafen er ikke lenger relevant, og kan sløyfes.

Til § 3-5
Det er uklart hvilken rolle pensjonsordningens styringsgruppe skal spille ved en flytting, men det ville være naturlig å ta inn noen referanser til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon på dette punktet.

Til § 3-13
Omtalen av bonus i denne paragrafen er ikke lenger relevant, og kan sløyfes.

Til § 4-2
Rollen til pensjonsordningens styringsgruppe uklar.

Til § 6-2
Det er uklart når uttrykket "særlig avtale" kan benyttes etter lov om foretakspensjon.

4. Kapitalforvaltningsforskriften
Forskriftens §15 første ledd lyder 

Reglene i denne forskriftens kapittel 2 gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg. De gjelder likevel for selskapets forvaltning av eiendeler som skal dekke avsetninger for avkastningsgaranti og andre forsikringsmessige risikoer som dekkes av selskapet. 

FNH antar at denne bestemmelsen innebærer at forskriftens kapittel 2 omhandler en form for bufferkapital i fondsforsikringsselskapet som ikke er en del av kundefondene, og at forskriftens kapittel 2 ikke omhandler kundefond i tilfelle hvor det etter kundens ønske er knyttet avkastningsgaranti til hele kundefondet. Det vil for eksempel være urimelig om et kundefond med investeringvalg og avtalt avkastningsgaranti underlegges begrensningen på aksjeinvesteringer på 35 pst av avsetningene. 

For øvrig gjør vi oppmerksom på at uttrykket "egen pensjonskonto med investeringsvalg" ikke er entydig med mindre det henvises til lov om innskuddspensjon. Betegnelsen benyttes også til individuelle forsikringer i fondsforsikringsselskaper. Pensjonskonto er også et vanlig benyttet uttrykk for individuelle pensjoner som er utformet som kontoprodukter. 

5. Pensjonskasseforskriften
Departementet bes vurdere om det i §9 nytt tredje ledd bør presiseres at det der siktes til individuelt investeringsvalg for medlemmene. 

FNH har ingen øvrige kommentarer til de foreslåtte justeringene av pensjonskasseforskriften. 

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON


Ingvar Strøm
Viseadm. direktør

Vedlegg

Kopi: Kredittilsynet