Justisdepartementet
Lovavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Oslo, 31. august 2000
Deres ref: 00/7798 E AS/mk
Vår ref: IS/AP
NOU 1999:30 UNDERSØKELSE AV SJØULYKKER - HØRING
Vi viser til Deres brev av 31.5.2000 med høring av NOU 1999:30 vedrørende undersøkelse av sjøulykker.
Finansnæringens Hovedorganisasjon har i sin behandling av saken tatt utgangspunkt i en praktisk arbeidsdeling med Sjøassurandørenes Centralforening (CEFOR). I hovedsak slutter vi oss til de synspunktene som er gitt i høringssvaret fra CEFOR. Det innebærer blant annet at vi anser undersøkelseskommisjoner bedre egnet enn sjøforklaringer for innhentelse av nødvendig dybdekunnskap om ulykkesårsak til bruk for forebyggelse av nye ulykker.
Fra vår side er det særlig interessant at CEFOR ser denne saken i en større sammenheng og viser til et dokument 8-forslag om en felles ulykkeskommisjon innenfor transportsektoren. Vi ser positivt på forslaget om en felles undersøkelseskommisjon for ulykker innen alle de fire transportsektorene forutsatt en organisering som ivaretar behovet for
tilgang til spesialistkompetanse innen hver av sektorene. En felles enhet vil gi større erfaringsbakgrunn på kortere tid. Det vil gi kompetanseoverføring mellom transportsektorene og det vil gi større gjennomslagskraft for foreslåtte risikoreduserende tiltak.
Undersøkelseskommisjonens kontinuerlige tilegnelse av ny kunnskap må fortløpende tilflyte berørte offentlige fagetater for de enkelte transportsektorene slik at disse fagetatene til enhver tid besitter et høyt kompetansenivå. Det betyr at berørte fagetater, Sjøfartsdirektoratet for sjøfartens vedkommende, må ha innsyn i de enkelte ulykkene undersøkelseskommisjonen arbeider med. Innsynet må organiseres slik at det ikke svekker undersøkelseskommisjonens uavhengighet.
Ved en undersøkelseskommisjon for alle de fire transportsektorene, vil spørsmålet komme opp om store ulykker innen tilgrensende ulykkesarenaer skal inkluderes eller ikke. Eksempelvis har ulykkeskommisjoner for store branner tidvis vært tema i forskjellige fora for ulykkesrisiko og sikkerhet. Vi minner derfor om behovet for avgrensninger mot andre ulykkesarenaer med høy risiko. Generelt er vi av den oppfatning at samfunnet har behov for kvalifisert kunnskap om årsaker til ulykker for å kunne forebygge dem. En undersøkelseskommisjon som kan undersøke store ulykker og ulykker som er mindre, men hyppige, vil være et viktig redskap for å få ned det store antallet dødsulykker og de store kostnadene slike ulykker påfører den enkelte og samfunnet for øvrig.
En felles undersøkelseskommisjon for ulykker innen de fire transportsektorene bør også kunne foreta undersøkelser av enkelte typiske ulykker innen transportområdet med dødsfall eller alvorlige skader som f. eks. drukningsulykker fra fritidsbåt og ulykker med motorkjøretøy. Vi minner om at det hvert år er flere hundre dødsfall i de to ulykkestypene. Det er behov for å finne frem til bakenforliggende årsaker til slike ulykker for bedre å kunne forebygge dem.
Det er viktig at en undersøkelseskommisjon straks oppnår tillit, arbeider rasjonelt og kan foreslå realiserbare, effektive risikoreduserende tiltak. For å oppnå dette, bør det trekkes veksler på den erfaring og kunnskap som allerede finnes nasjonalt og internasjonalt om forutsetningene for vellykket bruk av undersøkelses- eller ulykkeskommisjoner. Vi vil foreslå at det gjennomføres en systematisk innhenting av slik kunnskap.
En organisering av undersøkelsesenheten under Justisdepartementet er antakelig beste løsning fordi det vil bidra til å gi den frie stilling som enheten bør ha til de departementene som de forskjellige transportsektorene sorterer under. Fullt ut ideell er imidlertid løsningen ikke fordi undersøkelseskommisjonen også må kunne trekke inn betydningen av offentlige lover og forskrifter i sine undersøkelser. Ved utformingen av undersøkelseskommisjonens mandat og sammensetning m.v. må det derfor tydelig gis rom for fokusering også på norsk lov- og forskriftsverk.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
adm. dir.
Andreas Pihl
|