Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo


Dato 31.10.2000 

HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFTER I MEDHOLD AV KOMMUNELOVEN (REGLER OM ØKONOMISK PLANLEGGING OG FORVALTNING)

Det vises til departementets brev av 26.07.2000 hvor utkast til nye forskifter til kommuneloven ble sendt på høring med høringsfrist 31.10.00.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen har ingen særskilte kommentarer til utkastene til forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter, forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning eller forskrift om rapportering for kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA). Det vises her til de generelle kommentarer som ble gitt i foreningenes felles høringsuttalelse av 24.11.99 til forslaget til endringer i kommunelovens økonomibestemmelser.

Foreningene ønsker imidlertid å kommentere departementets forslag til § 2 i utkast til forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier om at kommunen/fylkeskommunen ved garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelse kun kan forplikte seg ved simpel kausjon. Godkjenningsmyndigheten kan dispensere der kreditor i hovedforholdet er en privatperson. Det er ikke anledning til å dispensere i andre tilfeller. 

I FNH og Sparebankforeningens felles høringsuttalelse av 24.11.99 ble det påpekt at kravet om bruk av simple garantier har reist problemer i forhold til de strenge kapitaldekningsreglene som gjelder for norske finansinstitusjoner. I henhold til forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak av 22.10.90 nr. 875 § 5 C skal fordringer garantert av norske kommuner risikovektes med 20 prosent. Rådsdirektiv 89/647 om kredittinstitusjoners kapitaldekning art 6 benytter begrepet "explicit guarantee", på norsk oversatt til "uttrykkelig garanti". Kommisjonen har i sin forståelse av dette lagt til grunn at en uttrykkelig garanti bl.a. må være ubetinget ("unconditional"). Finansdepartementet har tolket vilkåret om at garantien må være ubetinget slik at bare fordringer som er sikret med selvskyldnergaranti kan gis lavere risikovekt. Dette innebærer at fordringer garantert av norske kommuner med simpel garanti vil risikovektes med 100%, noe som vil medføre at kreditt basert på en simpel kommunal kausjon bør prises høyere enn om det foreligger en selvskyldnerkausjon. 

I Ot. prp. nr. 43 1999:2000 kapittel 10.7 er det opplyst at det fra andre høringsinstanser er argumentert med at "bare kredittgiverne vil tjene på at det åpnes for selvskyldnerkausjon, og at dette vil gi profesjonelle långivere en fordel på bekostning av kommunen". Dette medfører imidlertid ikke riktighet. Dersom lovgiver får anledning til å redusere sine engasjementskostnader vil dette komme låntager og garantisten til gode i form av lavere margin. Argumentet om at dette kun kommer bankene til gode vil derfor bare være riktig under forutsetning av at bankene ikke lar sine reduserte kostnader komme låntaker og garantisten til gode. Både låntakere og garantister bør derfor være klar over at det er mulig å få en lavere prising av lån og kreditter dersom selvskyldnerkausjon benyttes.

FNH og Sparebankforeningen går derfor inn for at det åpnes for en mulighet til å dispensere fra forbudet mot selvskylderkausjon i forskriftens § 2 dersom det foreligger særlige forhold, i likhet med det som følger av någjeldende § 5 i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantistillelser. En slik dispensasjonsadgang vil kunne begrenses til å gjelde prosjekter av en særlig samfunnsmessig interesse og av en viss størrelse, eksempelvis bygging av vei eller tunnel/broprosjekter. En mulighet til å dispensere fra forbudet mot selvskyldnerkausjon vil kunne komme kommunene til gode i form av reduserte kostnader og gi kommunene betydelige besparelser. Det foreslås derfor at utkastet til forskrift § 2 annet punktum gis følgende ordlyd: "Godkjenningsmyndigheten kan dispensere der kreditor i hovedforholdet er en privatperson eller dersom det foreligger særlige forhold".

FNH og Sparebankforeningen vil komme med sine kommentarer til utkast til forskrift om kommuners og fylkekommuners finansforvaltning i en egen høringsuttalelse i god tid innen høringsfristen 05.12.00. FNH ønsker imidlertid allerede nå å gjøre oppmerksom på at dette utkastet til forskrift vil får store konsekvenser for kommuners finans- og kapitalforvaltning slik denne utøves i dag. Høringsfristen for forskriften er satt til 05.12.00 og ikrafttredelse er foreslått 01.01.2001, uten at det er foreslått overgangsbestemmelser. Med disse knappe tidsfristene har kommunene minimalt med tid til å legge om den nåværende kapitalforvaltning. Dersom en slik forskrift skal tre i kraft allerede fra nyttår må det åpnes for overgangsfrister for de kommuner som allerede har foretatt sine disposisjoner vedrørende forvaltning av langsiktige investeringer. 


Med vennlig hilsen