Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO 



Dato: 16.03.2001
Vår ref.: 2001/000122 FJA/TJB
Deres ref.: 00/5699 FM KTN


DEFINISJON AV OPPGJØRSVIRKSOMHET

Det vises til departementets brev av 06.02.01 der departementet har vedlagt brev av 24.11.00 fra NOS med forslag om å endre definisjonen av oppgjørsvirksomhet i vphl § 1-6, til også å omfatte oppgjørsvirksomhet i tilknytning til finansielle instrumenter som nevnt i vphl § 1-2 annet ledd nr. 1 til 13.

FNH mener det er viktig at lovbestemte rammebetingelsene for aktører i verdipapirmarkedet i Norge og organiseringen av virksomhet i infrastrukturen for dette markedet harmoneres med det som gjelder internasjonalt. I denne sammenheng vil vi vise til at både svensk og dansk lovgivning gir adgang for clearingvirksomhet av finansielle instrumenter, uten å begrense dette til derivater. FNH vil derfor støtte forslaget til endringer av definisjonen av oppgjørsvirksomhet i tråd med det som er angitt i departementets høringsbrev. 

Vi vil påpeke at FNH med dette ikke signaliserer noen holdning til spørsmålet om etablering av clearingsentral (CCP) i tråd med det NOS foreslår i sitt brev av 24.11.00 til departementet. Eventuell etablering av ev CCP (også for annet enn derivathandelen) i regi av NOS er at spørsmål som NOS og deres samarbeidsparter må ta stilling til. For vår del er vi i tvil om en slik løsning har tiltrekkelig interesse. Vi har nedenfor trukket frem enkelte momenter som etter vårt syn kan bidra til å utfylle synspunkter som kommer til utrykk i brev 24.11.00.

· Multilateral netting av aksje- og obligasjonshandelen skjer i dag gjennom verdipapiroppgjøret i VPS (VPO). I dette oppgjøret er det DVP (delivery versus payment) i handelen mellom meglere, samt mellom meglere og forvaltere. Lov om betalingssystemer (bsl) kap. 4 gir et tilstrekkelig lovmessig grunnlag for at avtaler om slik multilateral avregning og oppgjør kan gjøres bindende også dersom en av deltagerne går i konkurs eller blir satt under annen insolvensbehandling. Etter det vi erfarer har VPS meldt deltagernes avregnings- og oppgjørsavtale for verdipapiroppgjørssystemet gjennom VPS til Kredittilsynet i tråd med bsl § 4-5. Kombinert med etablerte låneordninger ved manglende dekning i verdipapiroppgjøret (papirsiden), bunngarantier for pengeoppgjøret i Norges Bank og bruk av lineær programmeringsmodell dersom bunngarantier og eventuelle tileggsgarantier ikke er tilstrekkelige ("rødt lys"), gir VPO gjennom VPS etter FNHs syn, en samlet løsning som bærer i seg de fordeler som en CCP eventuelt kunne ha gitt.

· En CCP som ikke direkte knyttes opp i VPO vil kunne innebære en økning i antall kontaktpunkter mot ulike infrastrukturinstitusjoner. Det sentrale for aktørene i verdipapirmarkedet mht gjennomføring av transaksjoner (handler) er rettsvernsregistreringen i VPS. Å måtte registrere de samme transaksjoner inn mot en CCP og deretter, etter "utførelsen" i en CCP, registrere disse tilbake til VPS for den faktiske overføring av verdipapirer vil innebære ett ekstra ledd for aktørene å forholde seg til for gjennomføring av den samme handelen.

· Etablering av en CCP vil kreve en kapitalbase, samt krav til sikkerhetsstillelse og til likviditet fra deltagernes side. Dette vil komme i tillegg til bunngarantier og likviditetsbindingen knyttet til VPO gjennom VPS. En kapitalbase i en eventuell norsk CCP som skal være stor nok til å tilfredsstille krav som amerikanske aktører er underlagt for handel via en CCP (US-regler F 17/5) vil måtte være så stor at det neppe vil kunne gi en effektiv utnyttelse av denne kapitalen.

· Hvem som skal være deltagere i en CCP (inngå i kontrakt om handel med CCP) synes ikke å fremgå klart av forslaget for NOS. I dagens VPO foregår nettingen på megler- og banknivå. Dersom det i CCP skal være investorer som er kontraktspart vil nettingeffekten reduseres.

· Det er store forskjeller i ulike lands (verdpapirmarkeders) infrastruktur for verdipapirhandel. Disse forskjeller vil innebære at behov for, og nytten av en CCP, vil kunne variere betydelig mellom ulik markeder. Etter det vi erfarer synes ikke aktørene i internasjonale markeder (utenom USA) å ha etablering av CCP som en høyt prioritert målsetting. 

· Det er etter det vi erfarer ulike syn på en eventuell videreutvikling av NOREX-samarbeidet til også å kunne innbefatte en nordisk CCP. Det kan i denne sammenheng også være grunn til å peke på de problemer en slik løsning vil stå overfor når det gjelder den pengemessige avregningen og, ikke minst, oppgjør av fordrings- og gjeldsforhold i ulike valutasorter. Så lenge det innen Norden er ulike valutasorter, der disse valutaer til syvende og sist hver for seg skal gjøres opp gjennom valutalandets egen sentralbank, vil vi tro at en felles nordisk løsning også på pengesiden neppe vil kunne fungere mer effektivt og sikkert enn dagens separate løsninger for de enkelte lands valutaer, og eventuelt videreutvikling av disse.

De utfordringer finansnæringen i Norge står overfor som følge av integrasjonen av verdipapirmarkedene på tvers av landegrensene reiser næringspolitiske, konkurransemessige og ikke minst praktiske problemstillinger. FNH legger vekt på at offentlige fastsatte rammebetingelser ikke skal vanskeliggjøre norske aktørers muligheter til å tilby konkurransedyktige tjenester i omgivelser der internasjonalisering, struktur og teknologi er i rask endring. Som nevnt ovenfor vil derfor FNH slutte seg til at definisjonen av oppgjørsvirksomhet endres i tråd med det som er angitt i departementets høringsbrev, slik at norsk lovgivning bringes i overensstemmelse med reglene i Danmark og Sverige.



Med vennlig hilsen
Finans og juridisk avdeling



Tor Johan Bjerkedal
Direktør