Att.: Medlemmene i BRS 

Dato: 05.02.2001
Vår ref.: 2000/000662 NØA/SHO
Deres ref.: 

HØRING - NOU 27:2000 SYKEFRAVÆR OG UFØREPENSJONERING, ET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 

1. Innledning

Vi viser til departementets brev av 30.10.00 vedlagt innstillingen fra det såkalte Sandman-utvalget. Departementet ber om høringsinstansenes vurderinger innen 31.01.01. Etter avtale med departementet er Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) gitt utsettelse til 09.02.01 med å avgi høringsuttalelse.

FNH ble opprettet 01.01.00 gjennom en sammenslutning av Norges Forsikringsforbund og Den norske Bankforening. FNH representerer forsikringsselskaper, forretningsbanker og kredittforetak som opererer i Norge. 

Norge har gjennom 1990-tallet hatt en utvikling i arbeidsmarkedet som klart skiller seg fra flertallet blant våre europeiske handelspartnere. I årene fra 1993 til 1999 økte sysselsettingen med nær 250.000 personer, eller med gjennomsnittlig 1,9 prosent pr. år. Denne utviklingen kan hovedsakelig knyttes til en sterk konjunkturutvikling, men også med en satsing på opprettholdelse og videre utbygging av velferdsstaten. En konsekvens av utviklingen er at dagens arbeidsmarked er svært stramt, samtidig som Norge befinner seg i Europa-toppen når det gjelder yrkesdeltakelse både for kvinner og menn. Både den demografiske utviklingen og konjunkturutsiktene peker i retning av at den stramme arbeidsmarkedssituasjonen vil vedvare i årene fremover. 

Det totale sykefraværet i Norge er i 2000 anslått til rundt 9 prosent av totalt antall dagsverk, det vil si om lag 24 sykefraværsdager i gjennomsnitt per sysselsatt. Antallet erstattede sykepengedager (med sykepenger fra folketrygden) er økt med over 40 prosent per sysselsatt siden 1994. Det er i første rekke det lange fraværet som har økt, mens korttidsfraværet,1-3 dager, har vært relativt konstant. Samtidig er det en relativt liten del av de sysselsatte som står for størstedelen av sykefraværet. Antallet uførepensjonister i dag rundt 275.000, med en tilgang på nye uførepensjonister i 1999 på 33.500. Økningen fra 1994 i antallet uførepensjonister er vel 10 prosent. Den årlige veksten i sykefraværet og i antallet nye uførepensjonister har de senere årene lagt beslag på godt over halvparten av den årlige brutto tilgangen til arbeidsstyrken.

Det synes således klart at den raske veksten i antallet stønadsmottakere som har funnet sted gjennom de siste årene vanskelig kan fortsette uten betydelige negative konsekvenser for kostnadsutvikling og nasjonal produksjonsevne. Myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere har et felles avsvar for å snu denne trenden. Økende avgang fra den yrkesaktive befolkning på grunn av helsesvikt utgjør et alvorlig trygghets- og velferdsproblem i det norske samfunnet. 

Selv om utviklingen i antallet stønadsmottakere har mange og sammensatte årsaker - demografi, konjunkturer, endringer arbeidsmiljø etc - er det etter vår oppfatning også grunn til å anta at stønadsordningenes utforming, og hvilke økonomiske incentiver disse gir til henholdsvis arbeid og fravær, har betydning for sykefravær og kombinasjon av arbeid og uførepensjon. De økonomiske incentivene påvirker over tid også holdningene i samfunnet til fravær fra arbeidsplassen, og bidrar til å svekke solidariteten i samfunns- og arbeidslivet og den folkelige oppslutningen om velferdsordningene.

For at dagens brede og omfattende stønadsordninger skal kunne opprettholdes og videreføres, uten å svekke det fundament i produksjon og verdiskapning som ordningene hviler på, er det nødvendig at ordningene stimulerer til arbeid og tilstedeværelse. Det må derfor "lønne seg" for arbeidstakerne å være tilstede på arbeidet, og tilsvarende må det for arbeidsgiverne "lønne seg" å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og minst mulig fravær fra arbeidsplassen. Bare på den måten kan samfunnet over tid makte å løfte det ansvar det er å ta vare på svake grupper som på grunn av forhold knyttet til fysisk og mental helse ellers ville falle utenfor i den alminnelige velferdsutviklingen. Dagens situasjon viser nødvendigheten av en generell gjennomgang av oppgavefordeling, ansvar og kostnadsfordeling mellom myndighetene og offentlige etater, arbeidstakere og arbeidsgivere. FNH vil derfor på generelt grunnlag støtte en økt ansvarliggjøring av partene i arbeidslivet, og at dette må følges opp av økt fleksibilitet og en mer aktiv rolle for trygde- og helsevesenet. 

2. Forsikringsselskapenes rolle

Veksten i antall nye uføretilfeller har resultert i betydelige erstatningsøkninger - og dermed premieøkninger - for forsikringsselskapenes uføreprodukter. Med mindre en raskt finner frem til effektive tiltak for å dempe denne utviklingen vil ytterligere premieøkninger ikke kunne unngås. 

Det er også en nær sammenheng mellom de vedtak som gjøres innen Folketrygden og de vedtak som forsikringsselskapene gjør i forbindelse med uføresaker. Som hovedregel legges trygdens avgjørelse til grunn for selskapenes erstatningsutmåling. Dette betyr at endret praksis i Folketrygden påvirker forsikringsselskapenes resultater uten at selskapene selv har mulighet til å etterregulere den premie som kreves inn for å dekke risikoen som selskapene har forsikret. 

Rent generelt vil FNH peke på at det er etablert kontakt mellom Rikstrygdeverket og forsikringsnæringen der begge parter ser det som formålstjenlig med et nært samarbeid om utredninger innen uføreområdet og samarbeid om problemstillinger i tilknytning til svik/korrekt utbetaling.

Fra forsikringsnæringen er det blant annet ønskelig med økt samarbeid om:

· utredning av årsaker til økt tilgang til uførepensjon herunder
o analyser av uføreutviklingen innen næringer og yrker 
o analyser av geografiske forskjeller for å avdekke faktorer som kan bidra til å forklare veksten i uføretilgangen i årene etter 1993

· problemstillinger i tilknytning til svik/korrekt utbetaling ved tilståelse av helserelaterte ytelser

I tilknytning til de økonomiske incentiver som foreslås av Sandman-utvalget i forbindelse med uførepensjonering, vil FNH utdype behovet for ytterligere analyser, der det kan være formålstjenlig med et samarbeid mellom Rikstrygdeverket og forsikringsnæringen. 

I utvalgets innstilling tas det også til orde for økt satsing på rehabiliterings- og attføringstiltak og tidlig oppfølging av personer med helsesvikt. Dette er også et område der forsikrings- selskapene har iverksatt egne tiltak med det siktemål å redusere varig bortfall fra arbeidslivet. 

Utgangspunktet for forsikringsselskapenes engasjement ligger ikke minst i den raske og direkte kontakt disse får med den forsikrede ved søknad om erstatning. I denne situasjonen ligger en unik mulighet til for eksempel å bidra til å motivere forsikrede til behandling samt bistå vedkommende og være aktiv i den videre prosess med tanke på riktig behandling og rehabilitering. 

Forsikringsnæringens innsats i rehabiliteringsarbeidet for de skadelidte har også som mål å forebygge varig tap av ervervsevnen. Gjennom dette forebygges så vel varig trygding som store erstatningsutbetalinger som må belastes forsikringsfellesskapet. 

Som eksempler på tiltak som kan prøves ut kan vi nevne egne prosjekter rettet mot langtidssykemeldte, forskuttering av utgifter til behandling ved enkelte av de institusjoner som er oppført som godkjente opptreningsinstitusjoner, og tilbud om umiddelbar spesialistundersøkelse etter meldt skade/sykdom. 

I tillegg søker forsikringsnæringen å gi informasjon om rettigheter til offentlig tilbud og å organisere den interne saksbehandling for å kunne bidra med konkrete hjelpetiltak i en tidlig fase. 

3. Nærmere om de tiltak som foreslås av utvalget innen sykepengeområdet

FNH er som nevnt positiv til tiltak som bidrar til å ansvarliggjøre både arbeidstakere og arbeidsgivere for å begrense veksten i sykefraværet. Til de tiltak som foreslås har vi følgende kommentarer:

· FNH er positiv til krav om egenandel i forbindelse med sykefravær både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er viktig med økonomiske incentiver for begge parter for å redusere omfanget av både kort- og langtidssykefravær. Samtidig er det viktig at de skjermingstiltak som foreslås av utvalget, utformes slik at innføring av egenandel ikke blir en for stor økonomisk belastning verken for kronisk syke arbeidstakere eller deres arbeidsgivere. 
· FNH antar også at det i markedet vil kunne utvikles forsikringstilbud som kan bidra til å redusere den økonomiske risikoen knyttet til langvarig sykefravær (deler BRS dette syn ?) . 
· FNH er positiv til forslagene om tettere kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, bruk av funksjonsvurdering og fortløpende vurdering av behov rehabiliterings/attføringstiltak i sykepengeperioden, vurdering av arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsnivå. FNH har også tro på at dette vil gi positiv effekt på utviklingen i sykefravær og tilgang til uførepensjon. 

FNH vil likevel peke på at den spesialisering som preger deler av det norske arbeidsmarked i dag vil kunne skape problemer i forbindelse med omplassering av arbeidstakere innen bedriftene. Dette vil kunne skape problemer i forhold til både tiltak i forbindelse med sykefravær og uførepensjonering.

FNH vil også peke på at slik strukturen er i oppfølgingstiltakene, vil personer med repeterende, men kortere sykemeldinger, falle utenfor rammen av de oppfølgingstiltak som er beskrevet i utvalgets rapport. FNH anbefaler derfor at hele tiltakspakken blir vurdert i forhold til personer som har hyppige sykefravær, og foreslår at de samme tiltakene blir gjennomført for denne gruppen uavhengig av lengden på sykefraværet. 

FNH stiller seg også positiv til utvidet rett til bruk av egenmelding. Tiltaket ses på som positivt i forbindelse med bruk av legeressurser, men anses å ha liten virkning på det totale sykefraværet.

FNH ønsker også å peke på at forsikringsnæringen ser det formålstjenlig at det iverksettes friskverntiltak for å forebygge at sykefravær oppstår, samtidig som forsikringsnæringen selv ønsker å spille en aktiv rolle i denne forbindelse. Dette gjelder tiltak i forhold til både 
helt funksjonsfriske og personer som viser tegn til helsesvikt uten at det har resultert i sykefravær.

FNH stiller seg også positiv til utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester. FNH vil samtidig peke på at forsikringsnæringen gjennom flere år har tilbudt helseforsikring til norske bedrifter, der et av formålene nettopp har vært å forhindre langvarig sykefravær til gunst både for den syke, arbeidsplass og trygdeutgiftene. FNH ønsker at denne ordningen skal utvides og at det gis anledning til skattefritak for forsikringspremien.

FNH ønsker at det skal være handlefrihet for arbeidsgivere og arbeidstakere i forbindelse med valg av forsikringsløsning ved de foreslåtte egenandelsalternativer. Det må derfor vurderes andre alternativer enn utvidelse av trygdens forsikringsordning i denne forbindelse.

4. Nærmere om tiltakene innen uføreområdet

FNH er positiv til forslagene om endrede beregningsregler for uførepensjon og uføregrad som har som mål å gi incitamenter for fortsatt yrkesaktivitet. FNH vil samtidig gjøre oppmerksom at utvalget i sitt arbeid har sett bort fra det faktum at store grupper har egne uføreforsikringer. Disse resulterer dels i store engangserstatninger og dels i varige pensjoner. Når utvalget i sin fremstilling legger ensidig vekt på pensjonsutbetalinger fra Folketrygden og utvikler modeller med dette som utgangspunkt, blir utgangspunktet for snevert. Incitamentet for å kombinere trygd og arbeid må utvikles med utgangspunkt i den uføres totale inntektssituasjon.

FNH foreslår derfor at det iverksettes et utredningsprosjekt der en ser på den uføres totale økonomiske situasjon og utvikling av incentiver med dette som utgangspunkt. Innenfor rammen av et slikt utredningsprosjekt kan det også være av interesse å se på om det er vesentlige forskjeller mellom personer som har forsikringsdekninger og personer som ikke har dette.

FNH ser ikke grunn til å forvente at tiltak som:

· utvidet tid på rehabiliteringspenger
· foreløpig uførepensjon 
· reaktivering

vil resultere i henholdsvis lavere tilgang til uførepensjon og økt avgang fra uførepensjon. Dette er begrunnet nedenfor. 

UTVIDET TID PÅ REHABILITERING

Ved økt tid på medisinsk rehabilitering uten at attføring er forsøkt, øker risikoen for overgang til uførepensjon vesentlig når rehabiliteringsperioden overstiger et år ( halvparten blir tilstått uførepensjon innen utløpet av året etter at rehabiliteringsperioden er avsluttet). 

Dette er dokumentert i undersøkelser både fra Rikstrygdeverket og andre forskningsmiljøer. Innenfor dagens regelverk gis det i dag allerede anledning å forlenge rehabiliteringsperioden utover 1 år, der dette er hensiktsmessig. 

Med de erfaringer en har i forbindelse med lange perioder på rehabiliteringspenger, kan det reises tvil om en generell utvidelse av adgangen til å motta rehabiliteringspenger vil ha annen effekt enn utsettelse av eventuell uførepensjonering, eller endog øke risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet med uførepensjonering som resultat. Det bør derfor søkes å finne andre alternativer enn forlengelse av rehabiliteringsperioden, f eks utprøving av attføringstiltak.

FORELØPIG UFØREPENSJON

FNH er av den oppfatning at etter sammenhengende fravær fra arbeidslivet som strekker seg over flere år er det relativt lite sannsynlig at en person som blir tilstått foreløpig uførepensjon vil komme tilbake til arbeidslivet. FNH vil peke på de erfaringer en har hatt med personer som er tilstått gradert uførepensjon, der en stor del i løpet av relativt kort tid blir 100 prosent uføre, og svært få reaktiveres eller får redusert sin uføregrad ytterligere. 

REAKTIVERING 

Her synes resultatene så vidt beskjedne i forhold til det arbeid som er lagt ned, at det er vanskelig å tro at dette vil gi vesentlige resultater. Dette fremgår også av den dokumentasjon som er gitt i utvalgets innstilling

FNH stiller seg positiv til økt satsing på attføring, men det er formålstjenlig at denne
kommer i en tidlig fase av sykdomsperioden, jfr. tiltakene i sykmeldingsperioden. 


5. Avsluttende merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon ser det som viktig at denne saken blir fulgt opp så raskt som mulig. I denne sammenheng er det viktig at departementet følger opp sin intensjon om å fremme saken for Stortinget i løpet av 2001 i form av en melding/proposisjon. Vi vil samtidig signalisere at vi imøteser et konstruktivt samarbeid på de områder som vi har signalisert i vår høringsuttalelse. 



Navn
Tittel