Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 OSLO 


Dato: 11.05.2001
Vår ref.: 2001/000256 NØA/HH
Deres ref.: 01/905 SA EML/AaT/HeH

HØRING - OPPFØLGING AV MERVERDIAVGIFTSREFORMEN 2001 - UTKAST TIL FORSKRIFTER MV. 

Det vises til brev fra Finansdepartementet av 29.03.01 hvor det bes om merknader til ulike utkast til forskrifter som følge av merverdiavgiftsreformen. Vi vil i dette høringssvaret særlig konsentrere oss om høringsnotatene om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester (høringsnotat nr. 3) og merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet (høringsnotat nr. 6) samt problemer knyttet til investeringsavgift i forbindelse med merverdiavgiftsreformen. 

Finansnæringes Hovedorganisasjon (FNH) har i en rekke henvendelser til Finansdepartementet og Skattedirektoratet tatt opp forhold av betydning for finansnæringen. Flere av de forhold som ble tatt opp i disse henvendelsene er i liten grad drøftet i høringsdokumentene. Vi ser derfor behov for å gjenta våre hovedsynspunkter i dette høringssvaret. Det vises for øvrig også til møtet med departementet 19.04.01 om konkurransevridninger som følge av momsreformen.

1. Hovedpunkter

1.1 Nøytrale konkurransevilkår og forenklinger i regelverket
Selv om finansielle tjenester i utgangspunktet er unntatt fra avgiftsplikt vil avgiftsreformen kunne få betydelige administrative og kostnadsmessige virkninger for finansnæringen. FNH er innforstått med at reformen vil belaste næringen med høyere avgifter og gi behov for administrative tilpasninger, men vi legger avgjørende vekt på at reformen implementeres på en måte som ikke stiller norske finansbedrifter i en avgiftsmessig ugunstig situasjon i forhold til konkurrenter fra EU. 

Det foreliggende forslag til forskrifter for finansielle tjenester ivaretar etter vårt syn ikke hensynet til konkurranselikhet i avgftsvilkårene med konkurrenter fra EU - herunder i særlig grad konkurrenter fra Sverige og Danmark - , og vil stille norskbasert finansnæring i en dårligere konkurransemessig situasjon enn våre EU-baserte konkurrenter.

Det er spesielt to grunner til dette:
· tjenester som inngår som en integrert del av finansielle tjenester er i EU unntatt merverdiavgift, jf. EF-domstolens avgjørelse vedrørende behandlingen av IT-tjenester fra Sparkassenes Datacentral (SDC) til sparebanker i Danmark. Denne forståelsen av reglene er blant annet også lagt til grunn i Sverige i forbindelse med andre typer tjenester som inngår som integrerte deler av en finansiell tjeneste.
· i de årene merverdiavgift på tjenester har vært praktisert i EU har landene innført en rekke lettelser og forenklinger i regelverket for finansbedriftenes adgang til fradrag for inngående merverdiavgift. I Danmark kan finansbedriftene trekke fra 25 prosent av inngående merverdiavgift uten særlige krav til dokumentasjon. Forenklede regler er også innført i Sverige. Fradrag innrømmes også i tilfeller hvor ytelsen anses levert til utlandet (dvs. utenfor EU). 

Den utforming som regelverket og praksis i EU etter hvert har fått har sin bakgrunn i blant annet at man ikke har funnet frem til et generelt anvendbart omsetningsbegrep for denne type tjenester. Dette er i EU fulgt opp med en rekke bestemmelser som sikter mot å "rense" finansbedriftenes kostnader for betalt inngående merverdiavgift. Unntaket for finansielle tjenester er i utgangspunktet fulgt opp i forslaget til forskrifter fra Finansdepartementet, men i motsetning til i EU er det i forslaget etter vår mening i liten grad tatt konsekvensen av begrunnelsen for unntaket. Regelverket om adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift for derigjennom å unngå såkalt "skjult merverdiavgift" og adgangen til avgiftsfri levering av tjenester som inngår som en integrert del av en finansiell tjeneste vil være av svært stor betydning for finansnæringens konkurransesituasjon vis a vis finansbedrifter i EU. 

Finansnæringen vil omfatte virksomhet som er merverdiavgiftspliktig og virksomhet som er unntatt merverdiavgift. Virksomheten i finansnæringen er samtidig så integrert, både hva gjelder innholdet i tjenestetilbudet og i verdikjeden, at avgrensing mellom unntatt og merverdiavgiftspliktig virksomhet vil bli svært komplisert. Vesentlige deler av den virksomheten som i det foreslåtte regelverket etter vår tolkning vil bli avgiftspliktig er fullt integrert med produksjonen av unntatte finansielle tjenester. Samtidig kjøper finansbedriftene en rekke tjenester fra underleverandører som likeledes er integrert i de avgiftsfrie finansielle tjenestene og som er helt nødvendige for å kunne tilby disse tjenestene. Et eksempl på dette er IT-tjenester. 

For å ivareta konkurransehensyn mot særlig USA og Japen, ved å minske omfanget av "skjult moms", er det generelt i EU etablert regler som gir finansnæringen fradrag for en andel av inngående merverdiavgift uten krav til direkte kobling av denne mot merverdiavgiftspliktige tjenester. Samtidig er vesentlig deler av den underliggende verdikjeden for finansielle tjenester også unntatt merverdiavgift i EU, jf. EF-dommen vedrørende SDC. Dette bidrar samtidig til å unngå uheldige samfunnsøkonomiske tilpasninger, fordi rasjonelle og effektivitetsfremmende løsninger fordyres så lenge det ikke er nøytralitet mellom tjenester utført med egne ansatte og tjenester kjøpt fra andre. 

Vi oppfatter Finansdepartementets forslag til unntak for omsetning av finansielle tjenester således både som uklare og ikke dekkende for praktiseringen i EU.

Et ytterligere moment som taler for å innføre forenklede og sjablonmessige regler for finansnæringen er den korte tid som gjenstår frem til regelverket trer i kraft. Reformen vil uansett være en stor utfordring på systemsiden for finansbedriftene, blant annet fordi disse gjennomgående har langt større og mer komplekse IT-systemer enn det som er vanlig i de fleste andre foretak, og fordi det vil være snakk om delt virksomhet. Det vises til at foretakene ikke vil kunne gå i gang med å tilpasse systemene før det er avklart hvordan avgrensingen blir og regelverket skal praktiseres. 

Vi vil i denne forbindelse også vise til at de svært kompliserte reglene om investeringsavgift som nå også vil bli gjort gjeldende for finansnæringen frem til avgiften avvikles 01.04.2002. Dette vil medføre både en økonomisk tilleggsbelastning for næringen og dens kunder, og samtidig stille krav til betydelige administrative tiltak for å kunne implementeres. Investeringsavgift bør således ikke gjøres gjeldende for finansnæringen. 

Vårt hovedsynspunkt er at det må legges til rette for tilpasninger i det norske regelverket med sikte på å gi næringen mest mulig likeverdige konkurransevilkår i forhold til konkurrenter fra EU. Særlig vil dette være viktig i forhold til Sverige og Danmark, hvis finansbedrifter allerede har en betydelig tilstedeværelse i det norske markedet. Konkret vil vi be om følgende endringer i forskriften (evt. retningslinjene) om unntak for finansielle tjenester, høringsnotat nr. 3 (endringer er understreket):

§ 5: Tjenester levert av underleverandører"Tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er unntatt avgiftsplikt dersom tjenesten fra underleverandøren i seg selv anses som en finansiell tjeneste eller tjenesten fra underleverandøren utgjør en integrert del av en finansielle tjeneste. Tilsvarende gjelder for nødvendige innsatsfaktorer til den finansielle tjenesten."

Vi vil også foreslå ny § 7 som gir virksomheter som omsetter finansielle tjenester anledning til fradrag for inngående merverdiavgift etter regler som beskrevet ovenfor vedrørende Danmark. For å sikre nøytralitet i forhold til EU bør slikt fradrag innrømmes også i tilfeller hvor ytelsen etter reglene anses benyttet i utlandet.

Det vises til punkt II 1 til 6 og punkt IV i vedlagte notat for utdypning av synspunktene ovenfor.

1.2 Reglene om merverdiavgiftspliktige tjenester som ytes både til unntatt og merverdiavgiftspliktig virksomhet ("uttaksreglene")
Tjenester som ytes mellom enheter innenfor samme selskap eller fellesregistret virksomhet vil som sådan være unntatt merverdiavgift. Hvis en slik tjeneste også ytes eksternt uten å være integrert med en finansielle tjeneste, vil omsetning av tjenesten i utgangspunktet være merverdiavgiftspliktig. Konsekvensen vil imidlertid også kunne være at interne leveranser av denne tjenesten blir avgiftspliktig.

For finansnæringen vil reglene om uttak få en utilsiktet virkning idet den langt overveiende del av de tjenester næringen leverer vil være unntatt merverdiavgift. Når slike interne leveranser kan bli merverdiavgiftspliktig som følge av en begrenset og kanskje sporadisk levering til tredjemann, øker omfanget av "skjult merverdiavgift", dvs. inngående avgift knyttet til en unntatt vare eller tjeneste. Finansdepartementet har tidligere uttalt (brev av 11. mars 1993 til Skattedirektoratet) at "… inngående avgift bør søkes avløftet vedrørende de omkostninger som faktureres registrerte næringsdrivende". Vi vil også vise til at finansbedrifter tidligere er gitt fritak for reglene om uttak etter § 70 i merverdiavgiftsloven for levering av datatjenester.

Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet om å se på den avgiftsmessige behandlingen av uttak. Vi legger i denne sammenheng til grunn at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 vil skje en ytterligere avklaring av dette spørsmålet. Som tidligere nevnt i vårt brev av 23.03.01 vil vi vurdere å søke om generelt unntak for finansbedrifter for uttaksmoms.

Det vises til punkt II 7 i vedlagte notat for utdypning av synspunktene ovenfor.

1.3 Frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg
Det er i forbindelse med merverdiavgiftsreformen (høringsnotat 5) åpnet for frivillig registrering av utleier av bygg og anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven.

Denne forskriften vil også berøre finansnæringen fordi konsentrasjon om næringens primære virksomhet har medført at institusjonene i stor utstrekning foretar innleie av lokaler til erstatning for solgte eiendommer.

Forslaget til forskrift om frivillig registrering åpner for at utleier kan fakturere deler av husleien med mva og andre deler uten mva. Fordelingen skal baseres på eksklusiv bruk av arealene til virksomhet hhv. innenfor og utenfor avgiftsområdet. Slik vi oppfatter reglene er det utleier som avgjør om det skal sendes søknad om frivillig registrering. 

Finansnæringens tjenesteproduksjon er som nevnt ovenfor svært integrert. Produksjon av de tjenester som etter høringsnotatene må anses som merverdiavgiftspliktig vil i de fleste tilfeller ikke være mulig eksklusivt å skille fra unntatte finansielle tjenester. Tilsvarende vil gjelde i forhold til bruk av areal innenfor de to virksomhetsområdene. 

De foreslåtte reglene vil medføre ytterligere skjult merverdiavgift ved produksjon av finansielle tjenester. På denne bakgrunn vil vi forslå følgende tillegg til forskriften om frivillig registrering eller forskrift/retningslinjer for unntatte finansielle tjenester.

Vederlag for leie av lokaler til virksomheter som omsetter unntatte finansielle tjenester fritas for merverdiavgift. Fritaket omfatter i slike tilfeller leie knyttet til registreringspliktig og unntatt virksomhet. 

2. Avsluttende kommentarer

Etter FNHs oppfatning bidrar ikke høringsdokumentene i tilstrekkelig grad til å avklare de forannevnte forhold eller gi næringen nøytrale konkurransevilkår. Fra næringens side legger vi avgjørende vekt på at reformen må implementeres og praktiseres på en måte som ikke svekker norske finansbedrifters konkurransemessige stilling vis a vis konkurrenter fra EU.

Vi vedlegger et notat som nærmere begrunner behovet for endringer i det foreslåtte regelverket. 

Med vennlig hilsen 
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON



Arne Skauge                                                                          Herborg Horvei
Adm. direktør                                                                         Kontorsjef


Vedlegg: Utdypning av synspunkter på merverdiavgiftsreformen


Kopi: Stortingets finanskomié
Skattedirektoratet