Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611 OSLO 


Dato: 14.03.2001
Vår ref.: 2001/000071 NØA/SR
Deres ref.: 2001/00815

HØRING - STANDARDVEDTEKTER FOR PRIVATE PENSJONSKASSER

Det vises til høringsbrev fra Kredittilsynet av 19.01.01. Frist for merknader var satt til 02.03.01. I forståelse med Kredittilsynet, oversendes merknadene likevel noe forsinket.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) ser at det kan være svært praktisk med standardvedtekter for pensjonskasser, og finner det naturlig og nyttig med den revisjonen som nå er foretatt for å få standardvedtektene oppdatert i forhold til ny lov om foretakspensjon. Oppdateringen kan i flere henseender også være nyttig for livselskapene i forhold til den gjennomgangen disse står overfor av sine kollektive vilkår og pensjonsavtaler ved overgangen til den nye loven. FNH har derfor også kommentarer som går på å sikre lik tolking av lov om foretakspensjon både i livselskapene og i pensjonskassene.

FNH registrerer at gjennomgangen i hovedtrekk kun gjelder pensjonskasser som er tenkt videreført som ytelsesordninger uten investeringsvalg. Det tas også til etterretning at en rekke overgangsregler ikke er tatt inn i standardvedtektene. FNH finner det naturlig at pensjonskassene har overgangsregler, enten som tillegg til standardvedtektene, eller eksplisitt innarbeidet for hver kasse, i det variasjonene fra kasse til kasse her vil kunne være store.

Det har for øvrig blitt foretatt en rekke forenklinger og forbedringer i standardvedtektene som FNH støtter. 

Kommentarer til enkeltbestemmelser i utkast til standardvedtekter

§ 7-4
Paragrafen angir hvordan årsoppgjøret skal foretas. Av rekkefølgen kan det se ut som om premiefond skal ha en andel av det forsikringstekniske overskuddet, ikke bare overskuddet på avkastningen, som vel er det korrekte.

FNH etterlyser en egen bestemmelse for pensjonskasser som har fripoliser i ordningen.

Se forøvrig kommentarene til Kapittel 17 og til § 18-3.

§ 9-1
I denne paragrafen omhandles medlemskap i pensjonskassen.
I paragrafen er det gitt overgangsregler ut fra Lov om foretakspensjon. FNH har imidlertid etter en nærmere vurdering av overgangsreglene i loven, kommet til at regelen må gjelde også for nye ordninger som ønsker det frem til 01.01.2008. I § 16-2 (3) a. angir nemlig at bestemmelsene i §§ 3-3 første ledd, 3-5 første ledd og 3-6 trer i kraft syv år etter at loven er trådt i kraft. FNH ber derfor Kredittilsynet foreta en fornyet vurdering av overgangsregelen ut fra lovens ordlyd.

I puntk 4.a (begge alternativene) benyttes formuleringer om at opptak skal skje senest på et bestemt tidspunkt. For å få klare regler kan ordet "senest" sløyfes. 

Vi vil foreslå en litt annen ordlyd på punkt 5.a, som kan være oppklarende:

5.a ved opptak i pensjonskassen har mer enn <antall, høyst 10>år igjen til pensjonsalderen.

I dag står det "….. har minst <antall, høyst 10>år igjen til pensjonsalderen."
§ 9-3
Her er det tatt inn et ansvar i henhold til FAL, som ikke tidligere var tydeliggjort i pensjonskassenes vedtekter. Det er viktig at pensjonskassene er klar over dette ansvaret. De fleste pensjonskasser bør imidlertid ha utfyllende forklaring av hvem som evt. står ansvar i perioden etter at et medlem har sluttet, kassen eller forsikringsselskapet kassen har utløsningsavtale med. Det kan også være at ansvaret er delt, slik at utløsningsselskapet har ansvaret for ytelser i henhold til fripolisen, mens pensjonskassen har det resterende ansvar for fulle ytelser. Hvis kassen sikrer rutiner som gjør at opplysningsplikten i FAL er overholdt slik at ansvaret opphører samtidig med at medlemmet slutter, vil en presisering som nevnt over, være unødvendig.

FNH vil også foreslå at det legges opp til en, i hvert fall frivillig, standardformulering om at arbeidstakere som ikke er helt arbeidsdyktige ikke kan meldes ut av pensjonsordningen.

§ 10-1
Paragrafen angir hvordan opptjent tjenestetid skal beregnes, nemlig i hele antall år. FNH vil bemerke at det ikke er gitt at selskapene vil følge denne beregningsregelen, men heller vil benytte måneder eller dager. Det kan også diskuteres om beregningene i det hele tatt kan foretas med hele antall år til enhver tid, sett i lys av § 10-4 som angir at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre så stor andel av pensjonen som opptjent tjenestetid utgjør i forhold til pensjonsgivende tjenestetid. 

Paragrafen har imidlertid gitt en klarere definisjon enn det loven gir, av hva som menes med uttrykket "tjenestetid" i forskjellige sammenhenger, noe FNH finner hensiktsmessig. 

§ 10-4
Paragrafen gjelder opptjente pensjoner. Korrekt dato i overskriften skal vel være 01.01.11, i og med at det er gitt 10 års overgangsperiode.

Paragrafen omhandler hvor stor del opptjent pensjon til enhver tid utgjør. FNH vil bemerke at det kan være uheldig at pensjonskassen ikke angir hvordan opptrapping av premiereserve, og opptjening av pensjon, skal skje i overgangsperioden. Hvis mangelen skyldes at forholdet trenger ytterligere avklaring, antas det at forholdet blir omtalt i de endelige standardvedtektene når disse foreligger.

§ 11-1
I paragrafen er det angitt en obligatorisk bestemmelse for ytelser som avhenger av pensjonsgrunnlaget, ved at pensjonsytelsene kun skal endres den dag endringen i pensjonsgrunnlaget finner sted, og ikke også når grunnbeløpet i folketrygden endres. FNH mener dette er en god regel. Det vil være både kostnadsdrivende og føre til store svingninger opp og ned i pensjonsytelsene om nye ytelser skal beregnes også når grunnbeløpet endres. Opptjent pensjon kan jo uansett ikke endres. FNH mener at bestemmelsen er i tråd med § 5-2 (3) i Lov om foretakspensjon.

§ 13
Paragrafen omtaler alderspensjon. Det er ikke foretatt nødvendige avklaringer om håndtering av premiereserver og pensjon for ektefellepensjon i situasjonen der den forsikrede fortsetter å arbeide ut over pensjonsalder. Det antas at mangler på avklaring skyldes manglende avklaringer fra Finansdepartementet.

Det bør presiseres i de vedtektene pensjonskassene sender inn at alderspensjonen bygger på en beregnet folketrygd, med en angivelse av hvordan beregningen foretas. Som Kredittilsynet er klar over, har livselskapene felles beregningsregler for beregnet folketrygd, som er meldt Kredittilsynet. Beregningsreglene vil bli oppdatert i forbindelse med den nye loven.

FNH vil anbefale en mer konkret ordlyd når det gjelder regler for attførings-/rehabiliterings-penger enn "tilsvarende".

§ 14-1
I denne paragrafen omtales uførepensjon. Teksten knyttet til størrelsen på uførepensjon er litt uklar, og vi foreslår følgende ordlyd i første setning i tredje avsnitt:

Uførepensjon utgjør den alderspensjonen medlemmet ville ha fått om det var blitt stående i stillingen til nådd pensjonsalder.

Avsnittet om fra hvilket tidspunkt uførepensjon skal utbetales, inneholder en fortolkning av loven som går på at rehabiliteringspenger likestilles med attføringspenger, slik at den uføre ikke kan få utbetalt uførepensjon når attførings- eller rehabiliteringspenger utbetales. 

FNH vil påpeke at den økonomiske situasjonen for de som etter 12 måneder med sykepenger går over på attføring, blir dramatisk forverret. Dette vil gjelde selv om attføringspenger heves, og blir nærmest lik sykepenger for inntektsgrupper med under 6 G i lønn. De med lønn over 6 G vil nemlig komme dårligere ut enn tidligere. 

De aller fleste som innvilges uførepensjon i folketrygden mottar i lengre periode (ofte over flere år) rehabiliteringspenger dersom det etter det første uføreår fortsatt er utsikt til bedring i arbeidsevnen. Dette innebærer at personer med en viss forventing til bedring i sin uføretilstand vil kunne komme langt verre ut økonomisk enn personer som ikke har slike forventninger til bedring. Utvidelsen av lovens ordlyd om attføringspenger til også å gjelde rehabiliteringspenger, har derfor en forverrende effekt for denne gruppen i samfunnet.

FNH er klar over at Kredittilsynet har tatt saken opp med Finansdepartementet i brev av 24.05.2000, og at departementet foreløpig ikke har foretatt de ønskede endringene. FNH vil anmode Kredittilsynet om å vente med å legge inn en fortolkning som likestiller rehabiliteringspenger med attføringspenger, til denne fortolkningen eventuelt er stadfestet fra Finansdepartementet.

Kapittel 14 generelt
I Kredittilsynets kommentarer til kapittel 14, i vedlegg 2 til høringen, nevnes en bestemmelse som gjør det mulig å begrense uføreytelsen fra den kollektive pensjonsordningen i lys av uføreutbetalinger fra andre private (kollektive og individuelle) pensjonsforsikringer. Bestemmelsen er vanlig i livselskapenes vilkår. Bestemmelsen er ment å ha en svikforebyggende effekt. Det som evt. ikke utbetales til den forsikrede, går til bedriftens premiefond. Oppfølgingen av bestemmelsen har nok variert noe over tid. Den stadige økningen i uføreutbetalinger gjør imidlertid at selskapene har fått fornyet interesse for å håndheve bestemmelsen strengere. 

Kredittilsynet angir at enkelte pensjonskasser har tilsvarende bestemmelse, selv om dette ikke har vært tatt inn i standardvedtektene. Kredittilsynet angir videre at det ikke anses som mulig eller hensiktsmessig å ha slike grenser innenfor de rammer loven gir. FNH har ingen innvendinger mot at bestemmelsen ikke tas inn i standardvedtektene for pensjonskasser. Vi har imidlertid ikke sett at det ligger noen begrensninger i loven mot en slik bestemmelse, og vi etterlyser nærmere begrunnelse for tolkningen.

Kapittel 15
Kapittelet omhandler ektefellepensjon. FNH foreslår at partnere tas med innledningsvis i § 15-1 ved for eksempel å benytte følgende formulering:

gjenlevende ektefelle/partner etter et medlem har rett til ektefellepensjon ved medlemmets død.

Siste avsnitt i § 15-2 kan i så fall strykes.

Siden ikke alle eventualiteter ved samboerpensjon er tatt inn i standardvedtektene, kunne paragrafen kanskje inneholdt en henvisning til Lov om foretakspensjon.

Kapittel 17
Kapittelet handler om regulering av pensjoner under utbetaling. Det anføres i vedlegg 2 til høringen, at det er lagt vekt på at vedtektsbestemmelsene om regulering gir tilstrekkelig informasjon til medlemmene. I kapittelet fremkommer det imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon etter FNHs syn. Sett i lys av den pågående dialog mellom Kredittilsynet og Finansdepartementet i denne saken, forutsettes det at ytterligere presiseringer vil bli gitt i standardvedtektene når regelverket er blitt klarere.

FNH støtter tolkningen Kredittilsynet har lagt til grunn, om at oppsatte pensjoner skal reguleres i samme takt som pensjoner under utbetaling. I så fall vil standardvedtektene få en forbedring. Forholdet bør også tas inn i § 7-4 i standardvedtektene, om årsoppgjøret.

FNH vil påpeke at det kunne vært hensiktsmessig for mobiliteten i markedet (flyttemuligheten) om alle, både pensjonskasser og forsikringsselskap, opererte med samme reguleringsdato, og med samme regel på hvorvidt reguleringen skulle gjelde tilbake i tid eller ikke. 

§ 18-3
I paragrafen angis det at premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, i forbindelse med fordeling av årets overskudd, skal tilføres en avkastning som svarer til den rentesats som benyttes ved fastsettelsen av renteoverskuddet ved tilbakeføring av overskudd (fratrukket kostnader til dekning av administrasjon av fondene og forvaltning av midlene). 

Det korrekte må vel være at pensjonistenes overskuddsfond skal ha sin andel av det totale overskuddet, ikke bare renteoverskuddet.

§19-1
I paragrafen omtales rett til opptjent pensjon ved tjenestetid under 12 måneder. FNH støtter forslaget fra Kredittilsynet om at medlemmer skal kunne få rett til opptjent pensjon ved tjenestetid på under 12 måneder om foretaket ønsker dette som en regel.

§ 19-2
Paragrafen omhandler utløsningsavtaler. Annet avsnitt har en ordlyd som tilsier at en individuell pensjonsforsikringsavtale skal sikre medlemmet rett til opptjent pensjon. FNH mener at denne ordlyden ikke reelt er identisk med ordlyden i Lov om foretakspensjon. Nødvendig premiereserve for å sikre opptjent pensjon i en individuell pensjonsforsikringsavtale vil kunne være til dels mye større enn den premiereserven som skal til for å sikre en tilsvarende fripolise. Det antas derfor at hensikten med formuleringen ikke er av en slik karakter. Vi foreslår derfor følgende omrokkering og endring i annet avsnitt:

Livsforsikringsselskapet som pensjonskassen har utløsningsavtale med, skal sørge for at det utstedes fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon, eventuelt opptjent premiereserve skal benyttes til individuell pensjonsforsikringsavtale etter skatteloven (IPA)

Det er fremdeles litt uklart hvilken administrasjonsreserve som skal medbringes, uten at vi kommer med noen forslag til endret ordlyd i denne omgang.

Bestemmelsen i tredje ledd fastslår at uansett om pensjonskassen skal håndtere fripoliser selv eller ikke, så må de ha fripoliser i pensjonskassen for personer som fratrer mindre enn 12 måneder før pensjonsalder. I så tilfelle må pensjonskassen opprette rutiner for kontoføring, overskuddsdeling m.m., som for fripoliser. FNH antar at dette umulig kan ha vært intensjonen med bestemmelsen i Lov om foretakspensjon. FNH vil anbefale at det vurderes om denne bestemmelsen kan tas ut av standardvedtektene, alternativt at Lov om foretakspensjon kan endres på dette punkt.

Bestemmelsen i fjerde ledd er en direkte tolkning av § 4-8 (1) i Lov om foretakspensjon. Hvis avsatt premiereserve for et medlem er større enn det som er nødvendig for å sikre rett til opptjent pensjon i utløsningsselskapet, skal overskytende reserve tilfalle pensjonskassen. I Lov om foretakspensjon er det gjennomgående slik at den ansatte har krav både på opptjent pensjon og på tilhørende premiereserve, uansett hva som er nødvendig premiereserve ved en flytting m.m. FNH vil bemerke at den forskjellsbehandlingen mellom foretakspensjonsordninger og medlemmene ettersom ordningen er i et livselskap eller i en pensjonskasse, som loven her legger opp til, neppe kan være tilsiktet. Det antas at bestemmelsen henger igjen fra tidligere lovgivning. Flytteforskriften har tatt utgangspunkt i en slik bestemmelse. FNH vil anmode Kredittilsynet om å vurdere om bakgrunnen for en forskjellsbehandling som det her er lagt opp til, har saklige grunner for å fortsette, eller om evt. lover åforskrifter bør endres på dette punkt.

FNH håper innspillene over kan være nyttige i forbindelse med ferdigstillelse av standardvedtektene, samtidig som vi imøteser enkelte nye avklaringer og vurderinger fra Kredittilsynet.


Med vennlig hilsen
for FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Næringsøkonomisk avdeling




Sissel Rødevand
Sjefaktuar liv