Sosial- og helsedepartementet
Postboks 8011 - Dep.
0030 OSLO 

Dato: 07.09.2001
Vår ref.: 2001/000376 FJA/ØF
Deres ref.: 98/03100


HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM YRKESSKADEDEKNING PÅ REISE MELLOM OG ARBEIDSSTED / OPPDRAGSSTED

Finansnæringens Hovedorganisasjon viser til departementets brev av 1. juni d.å. med utkast til forskrift gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §13-6 fjerde ledd, om folketrygdens yrkesskadedekning ved reise mellom hjem og arbeid.

Vi viser videre til senere avtale om noe forlenget høringsfrist.

FNH ser det som viktig både for arbeidstakere/arbeidsgivere og for folketrygden og forsikringsselskapene at det regelverket som angir hvilke skader og situasjoner som er dekket, er mest mulig klart og entydig. Det vil gi god forutberegnelighet og bidra til enklere og raskere saksbehandling i forbindelse med utbetaling av erstatning og ytelser både i trygd og forsikring. Selv om denne forskriften dirkete gjelder folketrygdens særlige yrkesskadedekning, vil den også i praksis få betydning for yrkesskadeforsikringen.

Tatt i betraktning de hensyn som er nevnt foran, kan det være hensiktsmessig med nærmere regler om dette, gitt at reglene gir praktikable avklaringer. Vi er noe usikre på om det fremlagte utkast vil gi så klare avgrensninger som ønskelig.

FNH mener for øvrig dette er et godt utkast som med mindre justeringer kan bli ytterligere forbedret uten at realiteten i departementets forslag endres og at det dermed gir et noe bedre praktikabelt regelverk. Vi vil her påpeke enkelte forhold.

Det bør i §1 fremgå klarere at punktene 1 til 4 ikke er kumulative. Slik den nå er formulert, kan den misforstås. Dette kan for eksempel klargjøres ved å føye til "minst ett av" mellom "med mindre" og "vilkårene".

I §1 pkt. 2 er det fokusert på om reisen "er av en slik lengde at overnatting ville være naturlig". Vi stiller spørsmål ved om et slikt "lengdekriterium" alene er hensiktsmessig med dagens transportmidler og tjenestereisemønster, hvor det oftere er andre forhold enn lengde som avgjør om man overnatter. Det bør vurderes om det alternativt bør stå; "er av en slik lengde eller art at overnatting er vanlig og naturlig".

Et mulig alternativ til slik regulering med til dels skjønnsmessige og uklare kriterier som kunne vurderes, er eventuelt å innføre en enkel og absolutt distanseregel. Denne kunne være for eksempel 15 mil og være uavhengig av om det ble brukt ett eller flere transportmidler og uavhengig av overnatting. En slik grense ville i tillegg til å være svært enkel, og også overstige en distanse som ikke er uvanlig for dagpendleres normale arbeidsreiser. 

I §1 pkt. 3 antas det å være notaritet som bør være hovedsiktemålet med å gi bestemmelser om arbeid hjemme før avreise til tjenesteoppdrag.

Vi legger til grunn at behovet og siktemålet er at denne bestemmelsen også burde kunne regulere situasjonen hvor arbeidstakeren har hjemmekontor (som ofte i praksis bare brukes visse dager) i tillegg til at vedkommende også faktisk har et ordinært arbeidssted, og ikke bare der vedkommende overhodet ikke har noe fast arbeidssted. Dette bør komme klarere frem ved at første punktum presiseres.

Dersom en slik presisering inntas må det komme klart frem at det må dreie seg om reelle tjenestereiser, og ikke mer dagligdags-pregede småærender som ofte kan være av blandet karakter (privat/arbeid) i løpet av en hjemmekontordag. 

I annet punktum kreves det at arbeidstakeren er "pålagt" å utføre nødvendig arbeid hjemme. I dagens arbeidsmarked er slike konkrete pålegg ikke alltid like aktuelle. Vi antar derfor at det kan være mer hensiktsmessig med følgende formulering; "Det er et vilkår for yrkesskadedekning på vei til et oppdrag at arbeidstakeren etter avtale med arbeidsgiver faktisk utfører arbeid før avreise, og at det for dekning på vei tilbake klart er planlagt eller faktisk utført arbeid etter tilbakekomst ". Slik bestemmelsen er formulert i forskriftsutkastet, kan den leses som om et krav til arbeid etter tilbakekomst også for at man skal være dekket på vei til oppdraget. Vi stiller spørsmål ved om det har vært hensikten. Kravet om arbeid etter retur antas kun å være et vilkår for dekning på hjemveien. 

Vi legger til grunn at departementet i punkt 4 ikke har ment at eksempelvis håndverkere som har bilen med verktøy m.m. parkert hjemme skal falle innenfor unntaket, og således være yrkesskadedekket på samme måte som de som har bilen som arbeidsplass. Dette bør etter vårt syn komme klarere frem.

I § 1 pkt. 4 bør det antagelig presiseres at det å ha bilen parkert hjemme ikke i seg selv fører til at en inkluderes i dekningsområdet. Alternativt kan dette eventuelt kommenteres i foredraget eller andre merknader.

Med vennlig hilsen


Øyvind Flatner
Avd. direktør