Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO


Dato 26.01.2001 
Vår ref.: 2000/000770
FJA/AJH
Deres ref.: 00/4523 FM AAL

HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFTER TIL NY BØRSLOV

1. Innledning
Vi viser til Deres brev av 15.12.2000 angående høring om utkast til forskrifter til ny børslov. Den nye børsloven tar først og fremst sikte på å endre rammevilkårene for børsers organisering. Vi er derfor innforstått med at det nå kun gjøres de endringene i eksisterende børsforskrift, så langt dette er nødvendig etter den nye børsloven. Vi vil også påpeke at den meget knappe høringsfristen heller ikke tilsier mer grunnleggende endringer i regelverket knyttet til børsvirksomhet. Vi forutsetter som Kredittilsynet at man på et senere tidspunkt vil komme tilbake med en mer fullstendig revisjon av regelverket, og at man da legger opp til en bredere og lengre høring.

2. Forskrift om endring av børsforskriften
Vi har ingen merknader til endring av kompetansetildelingsbestemmelsene ved at børsforskriften ikke lenger angir den personelle kompetansen. Vi støtter forslaget om å videreføre regelen i § 23-2 fjerde ledd om at opplysninger om forretningshemmeligheter ol kan meddeles børsdirektøren eller den han bemyndiger. 

Vi legger til grunn at den nye rapporteringsregelen i § 12-5 i all hovedsak er en gjengivelse av kravene i investeringstjenestedirektivet art 21.

Etter den nye børsloven er det børsen selv som skal fastsette avgiftene i tilknytning til opptak, handel og medlemskap. Vi er likevel enige med Kredittilsynet at børsforskriften kap 24 ikke kan og bør oppheves før omdannelsen av Oslo Børs er gjennomført. 

Når det gjelder reglene i børsforskriften § 25-5 og § 25-8 om overtredelsesgebyr støtter vi synspunktet til Kredittilsynet om at det er mest hensiktsmessig å vente med å endre reglene til det blir klarere hvilken utforming børsens eget regelverk får.
Det fremgår at departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å videreføre gjeldende børslovs regler om børsrepresentanter. Departementet anser at ettersom børsrepresentantene ikke lenger møter personlig på børsen for å delta i kursnoteringene, og verdipapirhandellovens regulering av verdipapirmeglere tar utgangspunkt i verdipapirforetak og ikke enkeltmeglere, er det naturlig at børsloven kun regulerer forholdet til børsens direkte brukere, nemlig børsmedlemmene. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn å oppheve regelen i børsforskriften § 25-9 om sanksjoner overfor børsrepresentanter da denne anses som overflødig. Av samme grunn foreslås at "og børsrepresentanter" i § 13-3 andre ledd strykes. Likevel har "Kredittilsynet ved Oslo Børs" vist til reglement for autorisering av børsrepresentanter som er vedtatt av børsstyret og "Det er opplyst at dette reglementet fortsatt vil gjelde, og at det i tillegg vil bli innarbeidet et eget punkt som tillegg tilmedlemsvilkårene om sanksjoner overfor børsrepresentanter tilsvarende de som nå fremgår av §25-9". 
Etter vår oppfatning synes dette ikke helt å henge sammen. Ser en på den foreslåtte bestemmelse i Norex's medlemsvilkår om sanksjoner overfor børsrepresentanter, punkt 4.11.10, er det etter vår mening akseptabelt at en børsrepresentant kan få en advarsel, bli suspendert og få sin godkjennelse tilbakekalt. Men det er også foreslått at han kan få en "violation charge up to NOK 1.000.000" for hver forgåelse og etter punkt 4.11.11 er foreslått "a daily fine" opp til NOK 50.000 pr dag. I den grad det skal ilegges overtredelsesgebyr, daglig løpende mulkt mv. bør dette - dersom en skal følge det nevnte syn om at regulering av verdipapirmeglere tar utgangspunkt i verdipapirforetak og ikke enkeltmeglere - kun ilegges børsmedlemmet og ikke den ansatte børsrepresentant. Hvordan en børsrepresentant som har forårsaket at børsmedlemmet er ilagt gebyr eller mulkt, så skal behandles internt av børsmedlemmet, vil bli regulert av andre regler.
Vi ser det heller ikke naturlig på det nåværende tidspunkt å endre reglene som styreerklæring for prospekter for obligasjonslån, jfr børsforskriften § 20-4.

For øvrig har vi ikke vurdert nærmere de lovtekniske endringene som tilpasningen av børsforskriften til ny børslov nødvendiggjør.

3. Forskrift om taushetsplikt
Vi er enige i at det er behov for å gi en forskrift om unntak fra taushetsplikt for børs og autorisert markedsplass ift annen børs, autorisert markedsplass som har tilsynsmyndighet med handel og kursnotering på eget marked, eller overfor utenlandsk tilsynsmyndighet. Vi legger til grunn at dette er vurdert som tilstrekkelig i forhold til Norex alliansen. Vi er også enige i at det kun er opplysninger som er relevante for og kan brukes til å utføre mottakerens tilsynsoppgaver, som kan gis videre. 

Det kan gjøres klarere at "som" i forskriftsutkastet peker tilbake til både annen børs og autorisert markedsplass.

For ordens skyld pekes på at "verdipapirsentral" i NOU 2000 nr 10 er kalt verdipapirregister, jfr forskriftsutkastet § 3. 

For øvrig støttes forslaget til forskrift.

4. Forskrift om habilitet

a. Ansatte
Vi er i noe tvil om det er behov for forskriftsbestemte regler om habilitet ut over de situasjonsbestemte og generelle reglene som følger av selve børsloven. Vi har merket oss at dagens praksis på Oslo Børs går ut på at man må ha børsens samtykke for å inneha slike verv. Det fremkommer ikke opplysninger i høringsutkastet som tilsier at nåværende ordning ikke har fungert tilfredsstillende. Vi vil antyde at en nærmere regulering av habilitetsspørsmålet er ett av flere forhold som børsen selv etter omdanning bør vurdere og ta stilling til. Departementet kan og bør derfor etter vår mening avvente den videre utvikling og gi børsen anledning til å regulere dette selv, før man eventuelt setter fram forslag til forskrift.

b. Tillitsvalgte
Når det gjelder de tillitsvalgte, uttaler Kredittilsynet at dagens regler generelt ikke har vist betydelige svakheter. Vi vil i utgangspunktet mene at overholdelse av de situasjonsbestemte og generelle habilitetsreglene i loven er tilstrekkelig for å sikre tilliten til børsen. Det er viktig at børsens organer og dets enkeltmedlemmer er seg habilitetsreglene bevisst , og fratrer når situasjonen krever det. Imidlertid frykter vi at en innføring av mer eller mindre absolutte forbudsregler i forskriften, vil gjøre det vanskeligere å rekruttere egnede og kompetente personer til slike tillitsverv. Skulle det vise seg at det er behov for det, bør man heller innskjerpe praktiseringen av lovens habilitetsbestemmelser. Det kan for eksempel gjøres ved at det enkelte styremedlem må gi sin vurdering av egen habilitet de gangene man har til behandling konkrete saker med tilknytning til bestemte utstedere eller andre interessenter.

c. Subsidiære bemerkninger
Dersom man velger å regulere også spørsmålet om tillitsvalgtes habilitet, bør begrepet tillitsvalgte defineres. Begrepet benyttes også i en del av de øvrige forskriftsutkastene. Begrepet benyttes riktignok i børsloven, men er ikke nærmere definert. I kommentarene fra Kredittilsynet sies det at disse i første rekke vil være medlemmer av børsens styre og kontrollkomité.

Børsloven § 3-7 hjemler adgang til å fastsette forskrift om begrensninger i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha "styreverv eller bierverv" i selskap hvis finansielle instrumenter "er opptatt" til notering og handel på vedkommende børs. I forskriftsutkastet heter det imidlertid "tillits-eller bierverv"og "er eller ventes opptatt til notering" i § 2 første ledd og "stilling eller tillitsverv eller bierverv" og "foretak" i annet ledd. I kommentarene er også nevnt utstederforetaks datterselskaper selv om dette ikke er inntatt i forskriftsteksten. Utstederforetaks datterselskap nevnes heller ikke i børsloven § 3-7. Forskriften bør harmoniseres bedre med lovteksten. 

Forskriften omfatter også ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i konsern med børs eller autorisert markedsplass. Et slikt foretak behøver ikke å være et datterselskap av børs. Det kan tenkes at et holdingselskap eier 100 prosent av børs, et verdipapirregister og en oppgjørssentral. Det synes ikke naturlig at ansatte og tillitsvalgte i sideordnede selskaper i et konsern, slik som et verdipapirregister og en oppgjørssentral, skal være underlagt de samme habilitetsregler som ansatte og tillitsvalgte i børs. Ansatte i et verdipapirregister og en oppgjørssentral vil ikke ha tilgang til den samme informasjon som ansatte på børs. Det foreslåtte betyr f eks at en ansatt i et verdipapirregister ikke kan ha styreverv eller bierverv i et selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering på børs i samme konsern. Riktignok hjemler børsloven § 3-7 at det kan fastsettes "begrensning" for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som børs,men etter vår oppfatning bør disse begrensninger differensieres for disse foretak i forhold til det reelle behov og sett i forhold til den informasjon de ansatte/tillitsvalgte vil ha tilgang til. Under alle omstendigheter er dette forhold som man ikke behøver å ta stilling til nå, men som kan vurderes på et senere tidspunkt etter at børsen er omdannet og det eventuelt blir aktuelt å integrere denne med andre ledd i verdipapirkjeden.

Tilsvarende bemerkninger til f eks verdipapirregister og oppgjørssentral som inngår i samme konsern som børs eller autorisert markedsplass gjelder for samtlige øvrige forskriftsutkast denne høringsuttalelsen gjelder, herunder forskrift om egenhandel og forskrift om kontrollkomité. 

5. Forskrift om egenhandel

a. Ansatte
På grunnlag av tilgangen til kurssensitiv informasjon og behovet for å forebygge interessekonflikter, ser FNH klart behovet for å begrense de ansattes adgang til å handle i finansielle instrumenter. Vi er også enige i at de situasjonsbestemte habilitetsreglene og de generelle reglene om innsidehandel neppe er tilstrekkelige i så måte. Vi er likevel kritiske til at forslaget fra Kredittilsynet går så langt i å sette opp absolutte forbudsregler, og at disse går lenger enn kap 2a i vphl som gjelder for visse ansatte i verdipapirforetak og andre finansinstitusjoner. De nevnte reglene i vphl anses å være strenge og skulle være tilstrekkelige til å forebygge mulige interessekonflikter og sikre tilliten til markedsplassen. Vårt syn støtter seg også på uttalelsene fra lovutvalget, fra departementet i proposisjonen og fra stortingsbehandlingen av lovsaken. Kredittilsynets forslag synes å gå ut over de nevnte rammene i lovforarbeidene. For øvrig har vi merket oss at ansatteved Oslo Børs i dag kan handle finansielle instrumenter etter samtykke fra børsdirektøren. Det sies intet om at dette ikke har fungert tilfredsstillende. Det understøtter også at man ikke behøver å gå så langt i å begrense ansattes egenhandel som Kredittilsynet foreslår.

b. Tillitsvalgte
Vi antar at tillitsvalgte normalt ikke vil få innsideinformasjon i kraft av sitt tillitsarbeid for børsen. Etter det som er opplyst i høringsbrevet gjelder det i dag ingen begrensninger eller klareringsregler for tillitsvalgte. Det sies også at dette har fungert tilfredsstillende. Reglene om innsidehandel er strenge, og gjelder for tillitsvalgte som for enhver annen. Kredittilsynet foreslår regler om undersøkelsesplikt og meldeplikt etter mønster av reglene i vphl § 2-2 første og annet ledd. De nevnte regler gjelder såkalte primærinnsidere i relasjon til eget selskap og handel i finansielle instrumenter utstedet av dette selskapet. Vi synes ikke det er naturlig å trekke en sammenligning mellom dette og forholdet mellom tillitsvalgte og børsen.

I forhold til innsidelovgivningen, er det avgjørende at vedkommende tillitsvalgte ikke sitter med kurssensitiv informasjon, ikke at børsen som sådan måtte ha kjennskap til slike forhold. Har man fått et tillitsverv på børs, innebærer dette selvsagt også en forpliktelse til å utvise særlig aktsomhet i forhold til innsidelovgivningen. Den foreslåtte klareringsplikt vil kunne bidra til at ansvaret for overholdelse av innsidelovgivningen forskyves fra den enkelte over på børsens administrasjon. Det anser vi å være uheldig.

Dersom man likevel ønsker forholdsregler for å skjerpe årvåkenheten, kan man tenke seg at børsens administrasjon i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker, gjør styremedlemmene oppmerksom på at det har tilflytt innsideinformasjon.

Mellomløsningen med at et eventuelt klareringskrav og handleforbud bare skal gjelde egne handler, og ikke handler for andres regning, virker ulogisk, og bryter med øvrige bestemmelser i innsidelovgivningen.

c. Subsidiære bemerkninger
Forskriften § 2 omhandler ansattes egenhandel. Det kan være grunn til å peke på at utgangspunktet for børsloven § 3-8 andre ledd første punktum er et alminnelig forbud mot å erverve eller avhende finansielle instrumenter. Man har bare adgang til å handle i finansielle instrumenter i den utstrekning forskriften positivt angir dette. Forskriften § 2 første ledd synes ikke å være formulert ut fra dette utgangspunktet i loven.

Det bør komme klarere fram av forskriftsteksten § 2 tredje ledd at det er tillatt å erverve eller avhende verdiapirfondsandeler, som oppfyller vilkårene om diversifikasjon i UCITS-direktivet, det være seg nasjonale eller utenlandske fond, noterte eller unoterte fondsandeler. Kredittilsynet foreslår at ansatte kan handle i norske verdipapirfond med investeringer diversifisert etter nærmere bestemmelser i verdipapirfondloven, eller i utenlandske fond som oppfyller vilkårene i UCITS-direktivet. Det følger av forslaget at ansatte kan eie aksjer i utenlandske selskaper som ikke er notert på norsk børs. Det synes inkonsekvent å stille nærmere krav til utenlandske fond, enn til direkte investeringer i utenlandske aksjer.

I § 2 siste ledd er foreslått at ansatte ikke kan erverve eller avhende finansielle instrumenter i selskaper som plasserer mer enn 10% av sine aktiva i finansielle instrumenter som er notert på det regulerte marked vedkommende er ansatt ved. Vi spør hvordan ansatte skal kunne holde seg à jour med et selskaps investeringer og fordeling til enhver tid på de aktuelle finansielle instrumenter, fast eiendom og andre investeringsobjekter. Når et selskap har plassert mer enn 10 % av sine aktiva i de aktuelle finansielle instrumenter, kan en ansatt etter forskriftsforslaget heller ikke avhende sine beholdninger. Det synes å være en vidtrekkende regel som vil bli vanskelig å praktisere og håndheve, som vi ber departementet vurdere nærmere.

I Kredittilsynets merknader til forskriften heter det: "Hva som skal anses som den ansattes eget erverv og avhendelse av finansielle instrumenter må vurderes konkret. Den ansattes faktiske og økonomiske interesse i de aktuelle finansielle instrumentene vil være sentrale momenter……… Det er videre klart at den ansattes handel på vegne av andre, eller for andres regning, generelt er omfattet av forbudet." Tilsvarende heter det om klareringsplikten for tillitsvalgte. Det framgår ikke klart av forskriften at reglene om ansattes egenhandel også gjelder handel for regning av nærstående. Det samme gjelder bestemmelsene i § 3 om tillitsvalgtes egenhandel. Etter alternativ nr 2 i nevnte bestemmelse skal også forbudet iflg Kredittilsynets merknader omfatte tillitsvalgtes handel for arbeidsgiverens regning. Arbeidsgiver er ikke "nærstående". De nevnte bestemmelsene bør omformuleres eller presiseres slik at det personelle virkeområdet kommer klarere frem. 

Etter forskriften § 4 om meldeplikt, skal også nærståendes handel meldes til den aktuelle børs eller autoriserte markedsplass. Vi antar at meldeplikten bare gjelder erverv eller avhendelse som ansatte og tillitsvalgte foretar på vegne av nærstående, og ikke handel som nærstående selv foretar på selvstendig grunnlag. Dette bør presiseres i forskriftsteksten.

6. Generelt om innføring av nye regler for habilitet og egenhandel
Både reglene om habilitet og reglene om egenhandel i børsnoterte instrumenter, innebærer betydelige innstramninger i forhold til gjeldende regler og kan ramme store grupper av personer, særlig potensielle tillitsvalgte. De eksisterende reglene på disse områdene er av Kredittilsynet ansett å være tilfredsstillende. Det synes således ikke å være påvisbare behov for disse endringene, og det kan heller ikke ses at de er nødvendige av hensyn til den nye børsloven. Uansett hvilket syn departementet måtte ha på realiteten i disse forslagene, bør de ikke vedtas på dette grunnlag. Forslagene bør utredes grundigere, ikke bare av Kredittilsynet, men av en arbeidsgruppe med flere berørte deltakere. Dessuten er det behov for en høring med tilfredsstillende frist.

Etter vår oppfatning er heller ikke meldeplikten godt nok utredet, særlig gjelder dette konsekvensene av å skulle rapportere alle nærståendes handler til børsen straks. Heller ikke disse reglene kan det haste med å få vedtatt, og de bør utredes på samme måte, og gis en tilfredsstillende høringsfrist.

7. Markedsovervåkning
Kredittilsynets foreslår at børsen skal medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen, herunder atferdsreglene i vphl kap 2. Dette er på mange måter en videreføring av status quo. Vi kan støtte dette forslaget, jfr betraktningene ovenfor om at FNH nå ikke ønsker større realitetsendringer i denne runde. Erfaringene med ordningen, etter at børsen er blitt omdannet, kan senere brukes for eventuelt å vurdere endringer i arbeidsdelingen mellom børsen og myndighetene. 

Kredittilsynets generelle vurderinger i forbindelse med forskriften om markedsovervåking synes dog å forutsette at det i børsloven § 5-11 stod at børs skal overvåke……….og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med "børslov….." Det står imidlertid "lov" i børsloven § 5-11 første ledd første setning. "Lov" må da også kunne omfatte verdipapirhandelloven.

I forskriftens § 4 synes plikten til å sørge for at det disponeres nødvendige ressurser å være nevnt dobbelt.

8. Forskrift om ikrafttredelse og overgangsordninger
FNH har ingen merknader.

9. Forskrift om endringer i prospektforskriften og samordningsforskriften
Etter endring av vphl § 5-8 skal prospektet, ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres. Vi er innforstått med at denne endringen også gjør det nødvendig med enkelte mindre og tekniske endringer i samordnings- og prospektforskriften. 

10. Forskrift om kontrollkomité for børs
Børsloven § 3-3 har en bestemmelse om at børser skal ha en kontrollkomité. Loven angir også de mest sentrale arbeidsoppgaver som tilligger komitéen. FNH deler Kredittilsynets vurdering av at det vil gi bedre klarhet i komiteens oppgaver og funksjon dersom det gis forskrift om en del sentrale forhold som skal gjelde for alle børser. Dette dog slik at børsloven kun angir at det kan gis nærmere regler om "sammensetningen av og virksomheten" til børsers kontrollkomité.

Det følger av børsloven § 3-7 annet ledd at det i forskrift kan fastsettes begrensninger i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha "styreverv eller bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering og handel på vedkommende børs". I forskriften § 3 heter det imidlertid at medlemmene ikke må inneha slike "stillinger eller verv at …….." Forskriften synes således å gå noe lenger enn loven hjemler.

Med vennlig hilsen



Arne Skauge ____________________
Adm. direktør

Arne Johan Hovland
Fagsjef