Barne- og Familiedepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO 


Dato 12.01.2001 
Vår ref.: 2000/000681
FJA/TAH
Deres ref.: 98/04661


HØRING. FORSLAG OM ENDRINGER I MARKEDSFØRINGSLOVEN - GJENNOMFØRING AV EU-DIREKTIV (98/27/EF) OM NEDLEGGING AV FORBUD MED HENSYN TIL VERN AV FORBRUKERINTERESSER 

FNH viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev 14.11.2000 med forslag om endringer i markedsføringsloven med sikte på gjennomføring av EU-direktiv (89/27/EF) om nedlegging av forbud med hensyn til vern av kollektive forbrukerinteresser (det såkalte forbudsdirektivet).

Forbudsdirektivet inneholder ikke materielle regler, men stiller krav til at hver EØS-stat etablerer et system for stans av grenseoverskridende brudd på nærmere angitte EU-direktiver som beskytter forbrukernes kollektive interesser. Departementet foreslår at forbudsdirektivet i sin helhet gjennomføres ved endringer i markedsføringsloven. Dette innebærer blant annet at Markedsrådet og Forbrukerombudet får kompetanse til å nedlegge forbud mot handlinger som er foretatt i Norge og som skader utenlandske forbrukeres kollektive interesser. 

FNH tar til etterretning at forbudsdirektivet som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å implementere i nasjonal rett, medfører at norsk markedsrettsjurisdiksjon utvides, fordi norske næringsdrivendes handlinger skal kunne forbys hvis de strider mot utenlandske forbrukeres interesser. Vi er imidlertid i sterk tvil om forbudsdirektivet og de ulike EØS-staters nasjonale ordninger for stans av grenseoverskridende handlinger, vil få noen praktisk betydning for vern av forbrukernes kollektive interesser. 

Til Barne- og familiedepartementets konkrete forslag til gjennomføring av forbudsdirektivet i norsk rett, har vil følgende kommentarer: 

Ad virkeområde 
Forbudsdirektivets virkeområde er angitt i direktivets artikkel 1. For at direktivet skal komme til anvendelse, må det være foretatt en handling som skader forbrukernes kollektive interesser. Handlingen må være grenseoverskridende ved at den har sin opprinnelse i en EØS-stat og virkninger i en annen EØS-stat, samt stride mot et forbrukerbeskyttelsesdirektiv slik det er gjennomført i en EØS-stats nasjonale rett. 

Departementet foreslår i høringsnotatets punkt 3 at forbudsdirektivets angitte virkeområde i artikkel 1 tas inn i ny § 9c i markedsføringsloven, på en slik måte at lovens nye kapittel II a blir sammenfallende med direktivets virkeområde. Vi kan slutte oss til dette utgangspunktet. 

Departementet foreslår følgende ordlyd i ny § 9c: "Bestemmelsene i dette kapittel får anvendelse på handling foretatt i næringsvirksomhet i en EØS-stat med virkninger i en annen EØS-stat, når handlingen …" Etter vår vurdering bør imidlertid virkeområdet i § 9c for de nye bestemmelsene i kapittel II a, klarere forankres i 1) handlinger som foretas av næringsdrivende i Norge med virkninger i annen EØS-stat og 2) handlinger som foretas i en annen EØS-stat med virkning for Norge. Vi foreslår derfor at dette blir tydeligere presisert i § 9c, jf forslag til tekstjusteringer nedenfor. 

Ad lovvalg 
Forbudsdirektivet gjelder bare i de tilfellene der handlinger får virkning i et annet EØS-land enn der de ble foretatt. Det kan i den forbindelse reises spørsmål om en handling foretatt i Norge skal bedømmes etter norske regler, eller reglene i det landet der forbrukernes interesser blir berørt, jf høringsnotatets punkt 4. 

Direktivets utgangspunkt er at markedsføring m.v. innen EØS-området skal tilfredsstille kravene som stilles i forbrukerbeskyttelsesdirektivene slik disse er gjennomført i EØS-statenes nasjonale rett, jf artikkel 1 punkt 2. I direktivet tas det ikke stilling til hvilket lands rett som skal anvendes. I praksis fortolkes og gjennomføres direktiver til en viss grad forskjellig i de ulike EØS-stater. Det er således ikke uten betydning hvilken EØS-stats rett som skal komme til anvendelse under vurderingen av om det foreligger brudd på kollektive interesser til forbrukere i andre EØS-stater. 

Departementet reiser i den forbindelse spørsmål om det bør inntas en egen lovvalgsbestemmelse i markedsføringsloven slik at Forbrukerombudets og Markedsrådets kompetanse avgrenses til å kunne nedlegge forbud i henhold til direktivene slik de er gjennomført i norsk rett. Konsekvensen av en slik lovvalgsregel blir at senderlandets rett (dvs. her norsk rett) skal anvendes innenfor hele forbudsdirektivets virkeområde. 

Vi kan vanskelig se at dette spørsmålet er tilstrekkelig utredet fra departementets side. Utformingen av en eventuell lovvalgsbestemmelse bør ta utgangspunkt i de prinsipper som er nedfelt i Roma-konvensjonen av 1980 - selv om Norge fremdeles ikke er part i denne konvensjonen. I forhold til bank- og finanstjenester er det imidlertid utformet lovvalgsregler i finansavtaleloven § 3 som baserer seg på prinsippene i Roma-konvensjonen. Den gjennomgang som ble foretatt i forbindelse med lovforberedelsen, illustrerte at en absolutt lovvalgsregel slik som skissert i departementets utkast, neppe vil være uproblematisk. 

FNH vil derfor foreslå at man avstår fra en særskilt lovvalgsbestemmelse i de nye regler i markedsføringsloven - hvilket vil bety at lovvalgsspørsmålet må løses etter generelle, ulovfestede regler i lys av Roma-konvensjonen - alternativt at spørsmålet gjøres til gjenstand for en grundigere utredning.

Forslag til tekstjusteringer 

Ny § 9 c:
"Bestemmelsene i dette kapittel får anvendelse på handling foretatt i næringsvirksomhet i Norge med virkninger i en annen EØS-stat, eller i næringsvirksomhet i en annen EØS-stat med virkninger i Norge, når handlingen skader forbrukernes kollektive interesser og strider mot bestemmelser i de direktiver som til enhver tid framgår av vedlegget til direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukerinteresser, slik disse direktivene er gjennomført i EØS-statenes nasjonale rett.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke direktiver som omfattes av første ledd."

§ 12 første ledd nytt tredje punktum:
"Markedsrådet kan videre forby en handling som er foretatt i næringsvirksomhet i Norge, når det finner at inngrep tilsies av hensyn til forbrukernes kollektive interesse i en annen EØS-stat og handlingen strider mot bestemmelser i direktiver som nevnt i § 9 c slik disse er gjennomført i EØS-statenes nasjonale rett." 

§ 13 nytt tredje ledd:
"Forbrukerombudet kan, med sikte på å verne forbrukernes kollektive interesser i en annen EØS-stat, behandle saker vedrørende handlinger som nevnt i § 9 c."


Med vennlig hilsen
Finans og juridisk avdeling



Tore A. Hauglie
Avdelingsdirektør