Det vises til departementets høringsbrev av 05.07.2001 om utredning nr 6 og 7 fra Banklovkommisjonen. FNHs høringssvar til utredning nummer 6 er sendt 12.10.2001. Denne høringsuttalelsen gjelder utredning nr 7 NOU 2001:24 Ny livsforsikringslovgivning.
Uttalelsen til delutredning 7 er disponert slik:
1. Hovedsynspunkter
2. Kollektive pensjonsspareordninger
3. Detaljeringsgraden i forslaget
4. Kapitalforvaltning, kapitalkrav og egenkapitalbetjening 4.1 Egenkapitalbetjening 4.1.1 Resultatavhengig forvaltningsvederlag
4.1.2 Risikopremier for avkastningsgarantier finansiert fra avkastningen:
4.1.3 Behov for to overskuddsmodeller
4.2 Avkastning
4.3 Kostnader og fripoliser
4.4 Ferdig betalte forsikringer - Anvendelse av overskudd
4.5 Forsikringsrisiko
4.6 Tilbakeholdelse av overskudd
5. Fremtidig selskapsstruktur og forholdet til individuelle forsikringer 5.1 Individuelle forsikringer
5.2 Avviklingsselskap
5.3 Annen virksomhet - øvrig virksomhet
5.4 Flere fellesporteføljer
6. Regler om bufferkapital mv 6.1 Tilleggsavsetninger 6.1.1 Anvendelse ved negativ finansavkastning
6.1.2 Tilleggsavsetninger - andre forhold
6.2 Kursreguleringsfond
6.3 Risikoutjevningsfond
6.4 Sikkerhetsfond
6.5 Erstatningsavsetninger
7. Pristariffer, premieberegning og avsetninger 7.1 Rimelig prising
7.2 Synliggjøring av meglerkostnader
7.3 Produktpakker
7.4 Produkter - endring i beregningsgrunnlag
7.5 Erfaringstariffering
7.6 Forenklinger i bestemmelsene om pristariffer
7.7 Begrepet beregningsrente
8. Pensjonsordninger i offentlig sektor
9. Lovens anvendelse på forskjellige bransjer 9.1 Gruppeliv
9.2 Individuelle forsikringer
9.3 Andre aktører
10. Konkurranseforhold
11. Harmonisering og nedsettelse av beregningsrente
12. Regnskapsspørsmål i kollektiv pensjonsforsikring 12.1 Balansen
12.2 Resultat
13. Avslutning - iverksettelse av ny lovgivning 43
1. HOVEDSYNSPUNKTER
Det foreliggende lovforslaget fra Banklovkommisjonen må ses i sammenheng med Hope-utvalgets tilrådning om modernisering av virksomhetsregler i livsforsikring, jf NOU 2000:9, og den politiske behandlingen av denne. Etter FNHs oppfatning ivaretar Banklovkommisjonens forslag i hovedsak Hope-utvalgets mål. Forslaget legger opp til et rammeverk for livsforsikringsselskapenes virksomhet som innebærer en nødvendig modernisering, et mer oversiktlig ansvarforhold og større gjennomsiktighet i livsforsikringsmarkedet.
Kommisjonens intensjon med lovforslaget er å redusere innslaget av handlenormer i den offentlige reguleringen, og å erstatte dette med et regelverk som legger vekt på å legge forholdene til rette for effektiv konkurranse gjennom krav til klarhet, gjennomsiktighet og innsyn. FNH mener det er viktig at slike prinsipper legges til grunn i utformingen av ny livsforsikringslovgivning.
Flere av forslagene i den foreliggende utredningen sammenfaller med synspunkter næringen tidligere har tilkjennegitt. FNH er svært positiv til kommisjonens vurderinger om at livsforsikringsselskaper kan tilby pensjonsordninger uten avkastningsgarantier som er i henhold til lov om innskuddspensjon. Blant de øvrige positive saker nevnes : Oppheving av det særnorske skillet mellom ordinære livsforsikringsselskap og fondsforsikringsselskap
- adgang til å ha flere aktivaporteføljer i samme selskap
- adgang til å ha forsikringer med og uten investeringsvalg i samme selskap. Tilpasning av virksomhetsreglene til de nye pensjonslovene
- enklere å lage produkter uten rett til overskudd
- avvikling av sikkerhetsfondet
- økte muligheter til å endre tariff
- adgang til å ha tilleggsavsetninger i enkelte investeringsvalgsløsninger
- et rammeverk som muliggjør økt fleksibilitet i kapitalforvaltningen Bedre skille mellom selskapenes og kundenes midler
- oppdeling av porteføljer
- tilleggsavsetninger skal tilhøre hver enkelt kontrakt
- egenkapitalen tilføres sin egen avkastning
- ufordelt kursreguleringsfond Kostnader
- Synliggjøring av meglerkostnader
- Frivillighet ved frontgebyrer og avbruddsgebyr for individuelle livsforsikringer
Selv om FNH er positiv til hovedtrekkene og til en rekke av de enkelte punktene i lovforslaget, vil vi likevel anføre at det er behov for endringer i forslaget for å sikre at loven ivaretar Hope-utvalgets mål fullt ut. Endringene kan gjennomføres innenfor det rammeverk kommisjonen legger opp til. FNHs hovedsynspunkter i forhold til elementer i lovforslaget som bør endres oppsummeres ved følgende : Detaljeringsgrad
Reglene om pristariffer og premieberegning bør gjøres mindre detaljert. Loven bør legge til rette for effektiv konkurranse ved i større grad å angi krav om god informasjon i stedet for å angi et for detaljert sett av regler for prisfastsetting. En endring i retning av mindre detaljert lovtekst bør heller ikke som alternativ innebære at det i loven gis forskriftshjemler som muliggjør detaljerte regler om pristariffer i form av forskrifter. Anvendelse av tilleggsavsetninger
Reglene for anvendelse av tilleggsavsetninger bør endres slik at de kan benyttes til å dekke manglende avkastning også i tilfelle et selskap skulle vise negativ finansavkastning. Det bør videre tydeliggjøres i lovteksten at tilleggsavsetningene er "individualisert". Resultatavhengig vederlag
Det bør være anledning til å avtale resultatavhengig kapitalforvaltningsvederlag. Slik avtale bør kunne fastsettes i pristariffene. Risikopremier for avkastningsgarantier finansiert fra avkastningen
FNH mener at en ordning hvor en pålegger selskapene å finansiere avkastningsgarantier med forhåndsbetalte premier vil innebære en vesentlig konkurranseulempe for livsforsikringsselskapene. Ved å åpne for at finansiell risikopremie kan finansieres av avkastningen vil garantert sparing i livsforsikring få tilsvarende utforming som sikret sparing i fondsforvaltning og banker. EU-harmonisering av egenkapitalkrav
FNH mener det i tilknytting til arbeidet med nye virksomhetsregler bør foretas EU-harmonisering av egenkapitalkravene for forsikring som oppfølging av Hope-utvalget. Nye kapitalkrav bør også ses i sammenheng med nye regler for tjenestepensjonsordninger og ny virksomhetslov. Det er FNHs vurdering at forslagene til betjening av egenkapital kan gjøre det vanskelig å skaffe nødvendig kapital for å drive forsvarlig livsforsikringsvirksomhet. Våre hovedsynspunkter i punkt ii, iii og iv må også ses i lys av dette. Ferdig betalte forsikringer - overskuddsmodell
Det bør tas bedre hensyn til at det for en rekke forsikringer, i tillegg til fripoliser, ikke betales løpende premier. Dette gjelder blant annet pensjoner under utbetaling. For øvrig bør overskuddsmodell vurderes nærmere. Beregningsgrunnlag
Selskapene bør ha anledning til å ha ulike porteføljer med ulike beregningsrenter. FNH antar at som hovedregel vil en endring i pristariff for personrisiko også fører til plikt til å foreta omberegning av avsetningene med mindre annet kan begrunnes. Individuelle forsikringer - avviklingsselskap, og andre forhold vedrørende selskapsstruktur
FNH mener det er ikke er behov for et avviklingsselskap for individuelle livsforsikringer. Både kollektive og individuelle forsikringer bør kunne håndteres innenfor samme selskap. FNH antar videre at kommisjonen ikke har vurdert det slik at foreliggende lovforslag skal erstatte bestemmelsene i virksomhetslovens kapittel 4 om gjensidige selskaper. FNH mener videre det i tilknytting til nytt kapittel 8a er behov for å presisere at gjeldende bestemmelser om skadeselskapenes adgang til å tilby visse livprodukter fortsatt skal gjelde. Kollektiv pensjonsspareordninger
FNH mener at iverksetting av kommisjonens forslag når det gjelder pensjonsspareordninger uten tradisjonelt forsikringselement må skje snarest slik Stortinget har bedt om. Iverksettelse
FNH mener at det er viktig at nye virksomhetsregler for kollektiv livsforsikring både i privat og offentlig sektor, individuell forsikring og eventuelle spesialregler for pensjonskasser, iverksettes på samme tid.
2. KOLLEKTIVE PENSJONSSPAREORDNINGER
Etter FNHs oppfatning har kommisjonen gjennomført en grundig vurdering av under hvilke vilkår livsforsikringsselskaper kan inngå avtaler om kollektive pensjonsordninger i henhold til lov om innskuddspensjon, jf utredningens kapittel 3. Det vises i denne sammenheng til FNHs brev datert 05.07.2001 til Finansdepartementet. FNH støtter også kommisjonens vurderinger av at EU regelverket ikke er til hinder for at livsforsikringsselskaper kan tilby pensjonsordninger i henhold til lov om innskuddspensjon, såkalt kollektiv pensjonssparing. FNH vil spesielt vise til at kommisjonens gjennomgang av EU regelverket viser at livsforsikringsselskaper kan inngå avtaler om kollektive pensjonsordninger med investeringsvalg, uten rentegaranti og uten dødelighetsarv.
FNH støtter også kommisjonen når den konkluderer at det kan åpnes for at livsforsikringsselskaper kan inngå avtale om kollektiv pensjonssparing i henhold til lov om innskuddspensjon uten at det er behov for endringer i gjeldende virksomhetslov. I denne sammenheng vises det til kapittel 3.7 hvor det står "Etter dette legger Banklovkommisjonen til grunn at slike pensjonsordninger ikke utgjør "annen næringsvirksomhet" og derfor ikke rammes av virksomhetsbegrensingene for livsforsikringsselskaper."
FNH viser til Stortingets uttalte målsetting, som er at livsforsikringsselskapene skal kunne forvalte innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti på konkurransedyktige vilkår i forhold til konkurrenter som opererer i det norske innskuddspensjonsmarkedet fra EU-land som Irland, Luxembourg eller Storbritannia, jf. Innst. O. nr. 85 (2000-2001) s. 8.
FNH vil også vise til en rapport fra det britiske aktuarkonsulent-firmaet Tillinghast-Towers Perrin som kartlegger reguleringen i Storbritannia, Irland og Luxembourg på dette punktet. FNH sendte rapporten til Finansdepartementet i brev datert 05.07.2001. Rapporten konkluderer med at disse landene har tolket EU-regelverket slik at det er anledning til å tilby innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti i innbetalingsfasen dersom medlemmene i pensjonsordningen ved pensjonsalder får en mulighet til å velge å få alderspensjonen utbetalt som pensjonsforsikring. Det enkelte medlem trenger imidlertid ikke benytte seg av denne valgmuligheten, og kan i stedet velge at alderspensjonen utbetales som annuitet uten forsikringselement. En slik tolkning av EU-regelverket anvendt på norske forhold, vil etter FNH's syn ivareta Stortingets uttalte målsetting på en god måte.
Som det fremgår av utredningen fra Tillinghast Towers-Perrin, er det noen særskilte krav knyttet til pensjonsutbetalingene i Storbritannia. Disse kravene er begrunnet ut fra skattehensyn. Det har vært slike krav i Storbritannia i flere årtier, og disse har ikke sammenheng med EU-regulering.
FNH vil understreke betydningen av at kommisjonens tolkning så snart som mulig innarbeides i dagens regulering av livsforsikringsvirksomhet.
3. DETALJERINGSGRADEN I FORSLAGET
FNH har merket seg at kommisjonen i kapittel 1.3 skriver: "Et hovedmål i lovarbeidet vil måtte bli at reguleringen skal være godt tilpasset til de former for virksomhet som i årene fremover må antas å utgjøre hovedtyngden innenfor kollektiv livsforsikring. Det videre arbeidet bør derfor i størst mulig grad kunne tilrettelegges på grunnlag av en felles oppfatning av de former for virksomhet som nå vil inngå i kollektiv livsforsikring og av hvilken utvikling en må regne med i kommende år."
FNH er positiv til at en slik intensjon legges til grunn i lovarbeidet. Det er således viktig at en ved utforming av nye virksomhetsregler tar i betraktning produktspekteret som det åpnes for i de nye pensjonslovene, slik kommisjonen har gjort. For å oppnå dette hovedmål er det naturlig at reglene er av en slik art at de muliggjør god produktutvikling og gir rom for stor valgfrihet. FNH legger i sin vurdering av de foreslåtte bestemmelsene i lovutkastets del 1 betydelig vekt på at kommisjonen skriver : "Ved utformingen av hovedelementene i lovutkastet er det lagt vekt på å utvikle et rammeverk for utformingen av pristariffer som kan gi grunnlag for effektiv konkurranse i livsforsikringsmarkedet."
(…)
"Lovutkastet bygger på (…), først og fremst vil være selskapenes sak å fastlegge sin strategi når det gjelder å tilpasse pristariffer og øvrige kontraktsvilkår til markedssituasjonen."
Det er imidlertid elementer i lovforslagets del 1 om pristariffer og premieberegning, §§8a-3 til 8a-10, som er for restriktive og til dels overflødige. FNH støtter merknaden fra kommisjonens mindretall i utredningens kapittel 7.9. Det vises spesielt til at disse medlemmene gir utrykk for :
"Prisbestemmelsene som nå foreslås for livsforsikring er mer vidtrekkende enn det som gjelder på andre områder i den finansielle sektoren. Forslaget innebærer på flere punkter rimelighetsstandarder og krav om at det ikke skal skje urimelig forskjellsbehandling. Dette er bestemmelser som fremmer hensyn som markedet selv, etter disse medlemmenes syn, er best egnet til å ivareta. Kostnadene ved tilsyn og kontroll med denne typen bestemmelser vil neppe stå i et rimelig forhold til de resultater som eventuelt kan oppnås på kundenes vegne."
Etter FNHs syn er det rom for forbedringer og forenklinger i forslagene vedrørende pristariffer. Våre merknader om prioriterte endringer gis i uttalelsens punkt 7.1-7.5, samt 4.1.1 og 4.1.2. Forslag om forenklinger gis i uttalelsens punkt 7.6.
4. KAPITALFORVALTNING, KAPITALKRAV OG EGENKAPITALBETJENING
Lovutkastets kapittel II omhandler kapitalforvaltning, avkastning og overskudd. Etter forslaget vil overskuddsdelingen mellom forsikringsselskap og forsikringstakere forsvinne som det sentrale element i livsforsikring. Det forslås at eierkapitalen skilles ut som egen portefølje og at kundene kan velge om deres midler samles i en fellesportefølje eller i egne porteføljer med investeringsvalg for bedriften eller det enkelte medlem av pensjonsordningen.
For kontrakter med rett til overskudd skal overskudd på risikoresultat beregnes for grupper av pensjonsordninger, kollektivordninger eller kontrakter. Risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet risikoresultat, kan unntas fra beregning av overskudd og tildeles selskapet. Overskudd på risikoresultat tildeles kontraktene innen hver gruppe. Selskapet kan bestemme at inntil halvparten av årets overskudd på risikoresultatet skal avsettes til risikoutjevningsfond.
Overskuddsdeling på administrasjonsresultat bortfaller. Det er åpnet for at 20% av overskuddet for fripoliser tilfaller livsforsikringsselskapet
FNH mener at det i tilknytting til arbeidet med nye virksomhetsregler bør foretas en tilpasning av kapitalkravene til de nye tjenestepensjonslovene og ny virksomhetslov for livsforsikring. Banklovkommisjonens forslag innebærer nye rammer for livsforsikringsselskap som økonomisk foretagende, herunder endret risiko på en del områder. Med de nye lovene som har kommet og kommer for livsforsikringsprodukter og livsforsikringsvirksomhet er det viktig at solvensreglene tilpasses den reelle eksponering som ligger i produktene. Det er også viktig at norske regler på området er avstemt med EU-regelverk på området.
Norske forsikringsselskaper er underlagt kapitaldekningskrav som er utviklet for banker, og som i liten grad er tilpasset den virksomhet som forsikringsselskaper driver. Disse reglene gjelder internasjonalt kun for banker og andre kredittinstitusjoner. Hope-utvalget påpekte at regelverket har uheldige konkurransemessige sider og bør tilpasses det som er vanlig internasjonalt.
Spørsmålet har vært behandlet av Banklovkommisjonen i forbindelse med kommisjonens 4. delutredning (NOU 1998: 14). Et knapt flertall i utvalget gikk den gang inn for fortsatt særnorske regler, mens et mindretall gikk inn for EU-harmonisering. Flere tunge høringsinstanser, herunder en samlet finansnæring og Norges Bank, støttet mindretallet. Dette gir grunnlag for å fremme denne saken raskt for Stortinget uten noen fornyet høring eller gjennomgang i Banklovkommisjonen. FNH viser til høringsuttalelsene fra Norges Forsikringsforbund datert 22. desember 1998 og Den norske Bankforeningen datert 22. desember 1998 i denne forbindelse.
Det norske kapitaldekningsregelverket har videre noen særnorske bestemmelser om krysseie som også Hope-utvalget tok opp. Reglene innebærer at det skal foretas fratrekk i ansvarlig kapital for forsikringsselskapers investeringer i andre finansinstitusjoner. Stortingets flertall har tidligere gått inn for oppmykninger av krysseie-regelverket. Dette har foreløpig kun medført en begrenset oppmykning av regelverket gjennomført i 1999. FNH har i brev datert 23. mars 2000 til Finansdepartementet bedt om en rask EU-harmonisering av krysseieregelverket for forsikring.
Saken ble senest behandlet i finanskomiteens innstilling til Kredittmeldingen 1999 der det heter (alle unntatt SV): "Fleirtalet viser til at det norske kapitaldekningsregelverket er strengare utforma enn minstekrava elles i det aktuelle EU-direktivet. Fleirtalet har merka seg at departementet har lette noko på krava i høve til forsikringsselskapa, og ser fram til ei nærare vurdering av bruken av krysseige-reglane for forsikringsselskap. Fleirtalet meiner at departementet, på bakgrunn av Hope-utvalget si innstilling om egenkapitalkrav for forsikringsselskapa, må gå gjennom kapitaldekningskrava for forsikring og blanda konsern."
Finansdepartementet fikk videre et oversendelsesforslag fra Stortinget der Regjeringen i løpet av mars 2001 ble bedt om å legge fram for Stortinget sak om endring av regelverket for krysseie i finansinstitusjoner, slik at dette regelverket i sin helhet bringes på linje med EU-regelverket på området. Dette er regler som for tiden reguleres i forskrift, og endringer kan således skje raskt.
FNH vil også bemerke at Banklovkommisjonen ikke har vurdert kapitalforvaltningsforskriften for livselskaper, herunder maksimalgrensen for aksjeinvesteringer på 35% av de forsikringsmessige avsetningene og grensene for store engasjementer.
FNH foreslår 4.1 Egenkapitalbetjening
Etter FNHs oppfatning er lovforslagets opplegg for å betjene egenkapital ikke tilstrekkelig. Lovforslaget innebærer at dagens hovedform for betjening av egenkapitalen - overskuddsdeling mellom kunde og selskap - tas bort.
FNH støtter at dagens regler for overskuddsdeling bør endres, blant annet fordi disse reglene gir kundene relativt begrenset innsyn. Reglene er heller ikke tilpasset en markedssituasjon hvor livsforsikringsselskapene skal kunne tilby fleksible produkter i konkurranse med andre finansinstitusjoner. Vi mener videre at lovutkastets forslag til oppsplitting av produktene i sine bestanddeler med tilhørende resultatavregning, er en god struktur. Forslaget innebærer enklere regler og gir kunder og eiere mer innsyn i verdiskapning, -fordeling og risikoforhold.
Etter lovforslaget skal egenkapitalen kunne betjenes gjennom egenkapitalens egen avkastning, overskudd på kostnadstariff og risikotariffer i produktene, samt godtgjørelse for å bære finansiell risiko. Det er FNHs vurdering at forslagene til betjening av egenkapitalen kan gjøre det vanskelig å skaffe nødvendig kapital for å drive forsvarlig livsforsikringsvirksomhet.
FNH vil på denne bakgrunn foreslå tre tiltak som vil gi selskapene bedre anledning til å betjene egenkapitalen. Forslagene er innenfor den struktur som ligger i lovforslaget. Forslagene er :
1. Det bør åpnes for resultatavhengige pristariffer på tjenester knyttet til kapitalforvaltning
2. Det bør åpnes for at risikopremie for avkastningsgarantier kan finansieres av avkastningen.
3. Det er behov for to overskuddsmodeller
4.1.1 Resultatavhengig forvaltningsvederlag
Lovutkastets §8a-7 tredje ledd siste punktum lyder "Pristariffen kan ikke inneholde særlige priser eller andre vilkår som innebærer at størrelsen av vederlaget for kapitalforvaltning vil påvirkes av oppnådd avkastning"
FNH går sterkt imot at et slikt forbud tas inn i loven. FNH kan ikke se at et slik forbud kan begrunnes ved intensjon om å legge forholdene til rette for effektiv konkurranse, eller av soliditets/risikomessige hensyn. FNH støtter vurderingene til kommisjonens mindretall, som i utredningens kapittel 7.9 uttrykker: "Disse medlemmene vil også peke på at de ikke anser det formålstjenlig med et forbud i lovverket mot resultatavhengige gebyrer. Resultatavhengige gebyrer vil utformet innenfor forsvarlige risikorammer være positivt også for kundene ved at de betaler en lavere samlet godtgjørelse til en forvalter som leverer liten eller ingen meravkastning i forhold til en forvalter som leverer en høy meravkastning i forhold til avtalt referanse. Det enkelte selskap bør stå fritt til å utvikle slike modeller, og lovverket bør ikke legge ned et absolutt forbud."
En prismodell som inneholder et resultatavhengig forvaltningsvederlag innebærer at selskapet, i tillegg til en lav fast sats, får en betinget opsjon på en ytterligere godtgjørelse, som er resultatavhengig. Den resultatavhengige komponenten kommer først til utbetaling hvis den oppnådde avkastning overstiger en avkastningen på en fastsatt referanseportefølje. Den faste satsen vil naturlig være lavere i en resultatavhengig prismodell enn i en modell hvor vederlaget ikke avhenger av oppnådd avkastning. For å sikre at et system med resultatavhengig forvaltningsvederlag virker som forutsatt, bør det stilles krav til at referanseporteføljer som benyttes for beregningene, er relevante i forhold til det investeringsunivers porteføljen er plassert i. Det må videre stilles krav til fastsettelse av klare risikorammer og rapportering til kundene av overholdelsen av disse rammene. Kontrakter vil kunne utformes slik at disponering av midlene i porteføljen i strid med risikorammene, påslik måte at porteføljen får en høyere risikoeksponering enn forutsatt, kan medføre bortfall av deler av eller hele opsjonen til den resultatavhengige godtgjørelsen. Til sist vil det være naturlig at det i lovgivningen settes strenge krav til informasjon om prismodellen.
Det vil kunne hevdes at livselskap, uansett modell for godtgjørelse, har et motiv for å oppnå høyest mulig avkastning for å oppnå konkurransemessige fortrinn. Dette kan gjøres på flere måter. En måte er å utnytte ytterkantene av risikorammene. En annen måte er å sikre at de som utfører forvaltningen har størst mulig insentiv til å gjøre en god forvaltningsjobb godt innenfor rammene. Etter FNHs syn er det siste klart å foretekke. Vi er videre av den oppfatning at bruk av resultatavhengig forvaltningsgodtgjørelse vil føre til ytterligere fokus på risikorammer og risikostyring, noe som igjen vil bidra til at kundene får bedre produkter.
FNH vil også vise til at forvaltningsselskap for verdipapirfond har anledning til å tilby fondsløsninger der forvaltningsgodtgjørelsen er resultatavhengig, jf Kredittilsynets rundskriv 11/2001 om asymmetrisk forvaltningsgodtgjørelse. Etter at lov om innskuddspensjon ble iverksatt er livsforsikringsselskaper og forvaltningsselskap for verdipapirfond konkurrerende institusjoner i markedet for kollektiv pensjon. Etter FNHs oppfatning tilsier således prinsippet om likeverdige konkurransebetingelser for alle aktører at også livsforsikringsselskaper bør ha anledning til å utforme pristariffer med resultatavhengig forvaltningsvederlag.
Kredittilsynet tar i nevnte rundskriv forbehold i forhold til hvilke typer fond som skal kunne ha resultatavhengig forvaltningsvederlag. Kredittilsynet skriver at de vil tillate at fond har vedtekter med resultatavhengig godtgjørelse hvor andelseiere har inngående investeringskunnskap og -erfaring, og som derfor må antas å kunne forstå mulige konsekvenser av en slik prisstruktur. I rundskrivet antydes det at fond med førstegangstegningsbeløp på fem millioner eller mer kan vedtektsfeste resultatavhengig forvatningsvederlag. Kredittilsynet skriver imidlertid at det i fremtiden ikke vil godkjenne vedtekter med asymmetrisk forvaltningsgodtgjørelse i de tilfeller der fondet henvender seg til den alminnelige investor. Det må i denne forbindelse nevnes at Kredittilsynet tidligere ikke bare har godkjent vedtekter som fastsetter at forvaltningsselskaper kan beregne resultatavhengig godtgjørelse ut fra en relative avkastning mot en referanseportefølje, men også ut fra en absolutt oppnådd avkastning. I perioder hvor f.eks. aksjemarkedet har steget kraftig, vil resultatavhengig godtgjørelse basert på sistnevnte kriterium i liten grad være knyttet til kvaliteten på forvalterens tjenester, men heller være en funksjon av de mer generelle markedsbevegelsene. Den resultatavhengige forvaltningsgodtgjørelsen som FNH her tar til orde for, skiller seg fra sistnevnte ved at den er direkte knyttet til forvalterens evne til å skape en meravkastning i forhold til den definerte referanseporteføljen.
For øvrig vil FNH peke på at i markedet for kollektiv pensjon er det foretakene som er kunder. Det må således antas at disse kundene normalt har tilstrekkelig investeringskunnskap og -erfaring til å forstå konsekvenser av at resultatavhengig prising av forvaltningstjenester. I henhold til de nye pensjonslovene kan det riktignok fastsettes at investeringsvalgene skal tas av den enkelte arbeidstaker. Selv om den enkelte arbeidstaker ikke nødvendigvis har slik investeringserfaring, bør det tas i betraktning at det også i slike tilfeller er foretaket som er kunden og ved sin kunnskap kan sikre at i den avtalte prismodellen for resultatavhengig vederlag legges til grunn rimelig bruk av referanser og tilstrekkelig risikostyring. FNH vil på denne bakgrunn anta at det ikke er behov for å gi retningslinjer som avgrenser bruk av resultatavhengig vederlag i markedet for kollektiv pensjon på tilsvarende måte som Kredittilsynet har gjort ovenfor fond i nevnte rundskriv.
Etter FNHs oppfatning kan en prismodell med resultatavhengig forvaltningsvederlag, som skissert her, gjennomføres innenfor det rammeverket som kommisjonen har lagt opp til. Det sentrale bør være det i loven gis et rammeverk som kan gi grunnlag for effektiv konkurranse i markedet for kollektiv pensjon og at det er livsforsikringsselskapene anliggende å tilpasse sin strategi til markedssituasjonen. Loven bør ikke være til hinder for at det fastsettes pristariffer med betingelser som er positive for kundene.
Endringsforslag:
4.1.2 Risikopremier for avkastningsgarantier finansiert fra avkastningen:
FNH mener at en ordning hvor en pålegger selskapene å finansiere avkastningsgarantier med forhåndsbetalte premier vil innebære en vesentlig konkurranseulempe for livsforsikringsselskapene. Ved å åpne for at finansiell risikopremie kan finansieres av avkastningen vil garantert sparing i livsforsikring få tilsvarende utforming som sikret sparing i fondsforvaltning og banker.
Loven bør inneholde krav om at premien for avkastningsgarantier fastsettes i forkant for en periode, men at premien belastes avkastningen i etterkant av perioden. Det er naturlig at slike regler følges opp med krav om god informasjon til kundene.
En adgang til å finansiere risikopremier knyttet til avkastningsgarantier av avkastningen betyr ikke at dagens overskuddsdeling opprettholdes. Det er kun finansieringstidspunkt og finansieringsform som endres.
Teoretisk sett skal denne premien dekke: - godtgjørelse for risiko knyttet til å garantere avkastning over perioden
- godtgjørelse for at garantien er uoppsigelig over hele kontraktsperioden
Siste strekpunkt er kun aktuell i felles investeringsporteføljer (kollektivporteføljen) med beregningsrente. I porteføljer med investeringsvalg antar vi at garantiene blir gitt for avgrenset tidsrom.
Nivået på den avkastningen som garanteres blir etter dette: (1) nominelt nivå på garantert avkastning + risikopremien.
Avkastningen som skal fordeles til kunden blir:
(2) Nominell garantert avkastning + eventuelt netto overskudd,
Hvor "netto overskudd" er:
(3) Realisert avkastning - nominell garantert avkastning - finansiell risikopremie
hvis denne er større enn null, ellers null.
Det legges til grunn at selskapene i pristariffene kan fastsette et kalkulert overskuddsledd også i finansiell risikopremier på lik linje med øvrige tariffer.
Vi mener at denne endringen også har mange positive praktiske sider. Det vil for eksempel løse problemet med å finansiere avkastningsgaranti i fripoliser og pensjonskapitalbevis hvor midlene er plassert i særskilte investeringsporteføljer.
Dette forslaget fjerner ikke behovet for regelen om at selskapet skal beholde en andel av overskuddet fra fripoliser, jf lovutkastets §8a-25. Denne regelen er motivert av forhold utover risikopremie for avkastningsgaranti. Vi mener for øvrig at bestemmelsene i §8a-25 bør utvides til å omfatte også andre kontrakter, jf punkt 4.1.3 i denne uttalelsen.
Endringsforslag 4.1.3 Behov for to overskuddsmodeller
Dagens etterskuddsvise betjening av egenkapitalen gjennom fordeling av det totale overskuddet på eier og kunder vil etter lovforslaget bortfalle.
I lovutkastet beskrives to overskuddsmodeller:
- Overskuddsmodell for kollektive kontrakter
- Overskuddsmodell for Fripoliser
I overskuddsmodellen for kollektive kontrakter må egenkapitalbetjeningen tas inn i forkant, og som en del av premien. En slik egenkapitalbetjening ensidig i form av økte forskuddspremier kan gjøre norske livselskaper lite konkurransedyktige i forhold til sine konkurrenter, og være uønsket for kundene. Det på denne bakgrunn at vi har fremmet forslagene i punkt 4.1.1 og 4.1.2.
FNH mener at overskuddsmodellen for fripoliser er interessant og bør utvides. Vi mener denne modellen er spesielt interessant for: - Overgangsløsning for kollektive kontrakter
- Individuelle forsikringer
- Fripoliser og andre fullt betalte forsikringer
En overgangsløsning for eksisterende kollektive kontrakter er interessant av flere hensyn, og vil bidra til at overgangen til ny virksomhetslov blir enklere og kan gjøres tidligere. FNH viser til at utredningens kapittel 8.1.1 hvor det fremgår at deler av risikoresultat har gitt underskudd de senere årene.
I kontrakter med underskudd på risikoresultat har det til nå vært anledning til å dekke slikt underskudd fra overskudd på renteresultat. I henhold til kommisjonens lovforslag vil slikt underskudd nå måtte dekkes ved overskudd på andre kontrakters risikoresultat eller av livsforsikringsselskapet.
Kommisjonens forslag aktualiserer således et behov for å "reprise" en rekke risikoprodukter. En slik "reprising" vil kunne ta noe tid fordi den utløser behov for sterkere avsetninger. FNH foreslår derfor at disse kontraktene kunne legges til en "fripolisemodell" inntil "reprisingen" er fullført. FNH mener også det bør vurderes om kollektivkontrakter på permanent basis kan legges til en "fripolisemodell".
En slik utvidelse av "fripolisemodellens" virkeområde fordrer en vurdering av om kostnadsunderskudd/administrasjonsreserve bør håndteres på linje med risikounderskudd. Videre bør den foreslåtte reglen om at 20 prosent av overskudd på avkastningsresultatet kan tilføres selskapet vurderes nærmere opp mot dagens regel om fordeling av overskudd mellom selskap og kunder (35/65 prosents regelen). FNH har oppfattet kommisjonens dit hen at disse nivåene skal være likeverdige.
FNH viser til at i individuelle forsikringer i tradisjonelle livsforsikringsselskaper som er etablert før loven trådte i kraft er prisene i stor grad fastsatt i kontraktene. Disse kan følgelig ikke "reprises". FNHs foreslår derfor at en bør utrede muligheten av å utvide "fripolisemodellen" til også å gjelde for slike forsikringer. Med en slik løsning vil diskusjonen om avviklingsselskap være uaktuell. Vi diskuterer denne løsningen videre i punkt 5.2.
FNH mener at det framover bør være avtalefrihet med hensyn til om individuelle forsikringer skal tegnes med "låste priser" eller ikke.
Andre fullt betalte forsikringer er i samme stilling som fripoliser og bør
derfor kunne inngå her. Denne problemstillingen belyses nærmere i punkt 4.4.
FNH foreslår Det bør åpnes for en overskuddsmodell tilsvarende fripolisemodellen for kollektive forsikringer uten investeringsvalg. Fripolisemodellen bør ha et maksimum uttak til eier slik kommisjonen har foreslått, men det bør foretas en grundig vurdering av nivået på dette maksimumstaket.
4.2 Avkastning
Etter forslaget vil avkastning på eierkapitalen tilfalle selskapet, mens all avkastning på kundens midler tilfaller kundene. Avkastning på midlene i fellesporteføljen fordeles mellom de kontrakter som omfattes. Avkastning på egne (separate) porteføljer tilfaller kontrakten.
Forslaget innebærer at dagens etterskuddsvise betjening av eierkapitalen gjennom fordeling av det totale overskuddet på eier og kunder vil bortfalle. Egenkapitalbetjeningen må i stedet tas inn i forkant som en del av premien.
Lovutkastet §8a-12 fjerde ledd siste punktum lyder: "De kvantitative begrensinger for plassering av midler som følger av forskrift gitt med hjemmel i første ledd, gjelder likevel for kollektivporteføljen i sin helhet."
Forskriftene det her vises til i denne bestemmelsen er forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (1997-04-23 nr. 377) og forskrift om lokalisering av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger (1999-08-02 nr. 878). Vi vil i denne sammenheng vise til vårt forslag om at selskapene skal ha anledning til å opprette flere fellesporteføljer, jf uttalelsens punkt 5.4. Dersom vårt forslag gjennomføres bør det også foretas endringer i disse forskriftene. Det bør for eksempel vurderes om det kan fastsettes ulike maksimalgrenser for aksjeinvesteringer til fellesporteføljer med ulike nivå på grunnlagsrenten. Uavhengig av dette er det ønskelig å heve maksimalgrensen på aksjeinvesteringer i kapitalforvaltningsforskriften. FNH antar at man vil komme tilbake til dette i det videre arbeidet.
FNH har for øvrig ingen merknader til de foreslåtte reglene i §§8a-11-8a-14 utover det som fremgår i punkt 4.1 i denne høringsuttalelsen.
4.3 Kostnader og fripoliser
Kommisjonens forslag til §8a-9 tredje ledd innebærer at nåværende adgang til å utligne et kostnadsoverforbruk mot øvrige resultatelementer bortfaller. Samtidig gis det gjennom §8a-8 en generell anledning til å endre selskapets pristariffer fortløpende for nye premieinnbetalinger.
FNH støtter i hovedsak forslaget om at kostnader er selskapenes ansvar slik at overskuddsdeling på administrasjonsresultat bortfaller.
FNH vil likevel påpeke at selskapenes adgang til å endre pristariffer ikke vil ha betydning for forsikringer som fullt ut er ferdig betalt, da det ikke betales løpende premie for disse. I kollektiv pensjonsforsikring settes det av en administrasjonsreserve som skal benyttes til å dekke fremtidige omkostninger for fullt betalte forsikringer. Slike forsikringer kan ha løpetid på inntil 30-40 år. Det er således relativt komplisert å anslå størrelsen på administrasjonsreserve på tidspunktet en forsikring er ferdigbetalt. Forslaget om at selskapene ikke skal ha adgang til å utligne et kostnadsoverforbruk mot øvrige resultatelementer innebærer derfor økt risiko for selskapene for ferdig betalte forsikringer.
En naturlig konsekvens av denne økte risikoen vil være at det må settes av større beløp til administrasjonsreserver i det nye regimet enn det gjøres i dag. Dermed vil foretakenes kostnader knyttet til pensjonsordningen øke.
FNH mener at det i forhold til ferdig betalte forsikringer bør vurderes om selskapene skal gis anledning til å dekke uforutsette kostnadsøkninger ved å trekke på premiereservens avkastningsresultat. Det bør gis anledning til å finansiere slik regulering av stykkpregede kostnader ved hjelp av avkastningsresultatet på premiereserven. Dette synes ikke minst naturlig fordi administrasjonsreserven er en integrert del av premiereserven, og selv genererer avkastningsoverskudd.
Forslag til endring
Dersom alternativ 1 beskrevet i denne høringsuttalelsens punkt 5.2 legges til grunn så foreslår FNH følgende 4.4 Ferdig betalte forsikringer - Anvendelse av overskudd
Det foreslåtte bestemmelsene om anvendelse av overskudd reiser særskilte problemstillinger i forhold til livsforsikringer som er ferdig betalt. Fripoliser utgått fra kollektive ordninger er et eksempel på ferdig betalt forsikringer. Kommisjonen har hensyntatt at også fripoliser skal bidra til egenkapitalbetjeningen ved at elementer av dagens prinsipp for overskuddsdeling er foreslått videreført. Dette er gjort ved at selskapet gis rett til å tilbakeholde 20 prosent av det avkastningsresultatet som er tildelt fripolisen, jf utkastets § 8a-25 fjerde ledd. De tilbakeholdte midlene skal kunne dekke egenkapitalbetjening. I tillegg kan et eventuelt risikounderskudd kunne dekkes ved anvendelse av kontraktens avkastning. Underskudd på kostnadssiden vil derimot ikke kunne dekkes via avkastningen, og blir nå helt og fullt selskapets ansvar.
FNH stiller seg positive til hovedtrekkene i den foreslått modellen for overskuddsdeling for kollektive fripoliser.
For øvrige ferdig betalte forsikringer, som for eksempel pensjoner som er under utbetaling, vil det etter forslaget ikke være anledning til å holde tilbake deler av avkastningsresultatet. Kommisjonens forslag innebærer at det innføres et krav om avsetning av reserver for å dekke fremtidig fortjenestemarginer i tillegg til fremtidige kostnader. En konsekvens av dette er at de ordinære kostnadselementene for den kollektive pensjonskontrakten må økes for å håndtere bortfall av egenkapitalbetjening fra pensjoner under utbetaling. Økningen må finansieres ved et tillegg til premien i premiebetalingstiden, med høyere nivå på administrasjonsreserven for pensjonister som resultat. En økning i omkostningselementet i utbetalingstiden på 0,4 prosent p.a. av premiereserven gir et økt reservekrav ved pensjonsalder for en livsvarig alderspensjon på anslagsvis 5 prosent. Dette er mer enn en dobling av administrasjonsreserven i forhold til dagens nivå, og vil fra foretakenes side medføre en betydelig økt forskuttering av premieinnbetalingen.
Etter FNHs oppfatning er de argumenter kommisjonen bruker for å begrunne særskilte regler for anvendelse av overskudd på fripoliser, også gyldige i forhold til andre ferdig betalte forsikringer. Et regelverk som innebærer at livselskapenes fortjenestemarginer knyttet til ferdig betalte forsikringer må avsettes i løpet av innbetalingsperioden, er ikke i samsvar med et overordnet prinsipp om at regelverket skal legge grunnlag for effektiv konkurranse. Slike regler vil virke konkurransevridende i forhold til for eksempel fondsforvaltningsselskapene.
FNH mener at de foreslåtte bestemmelsene for fripoliser i §§8a-25 og 8a-26 bør gjøres gjeldene for alle ferdig betalte livsforsikringer.
Forslag til endring Til §8a-25 første ledd. Første setning endres til: Bestemmelsen i paragrafen her gjelder fripoliser og andre ferdig betalte forsikringer med rett til kontraktsfastsatte ytelser. Til §8a-26 første ledd tilføyes : Bestemmelsen i paragrafen her gjelder også ferdig betalte forsikringer med investeringsvalg.
Vi viser for øvrig til punkt 4.1.3 i denne høringsuttalelsen når det gjelder anvendelsesområdet for §§8a-25 og 8a-26
4.5 Forsikringsrisiko
Det fremgår av lovutkastets §8a-5 annet ledd at livselskapene kan tilby risikoprodukter med rett til overskudd og produkter uten rett til overskudd. FNH oppfatter det slik at §8a-15 gjelder for kontrakter som har rett til overskudd. Dette burde trolig vært presisert i motivteksten til §8a-15.
FNH finner det i denne sammenheng naturlig at kontraktene også bør kunne utformes slik at forsikringstaker har rett til overskudd på enkelte risikoelementer, og ikke har det på andre. Med dette utgangspunkt støtter FNH i hovedsak forslaget om overskudd på risikoresultat, med en merknad. Forslag til §8a-15 annet ledd siste punktum lyder: "I pristariff for risiko kan det fastsettes at risikoresultat som erfaringsmessig avviker lite fra beregnet resultat, kan unntas fra beregningen og tildeles selskapet."
FNH mener det er viktig at det i loven presiseres at det ikke tas forbehold for hvilke produkter som kan unntas fra beregning av risikoresultat og tildeles selskapet. Etter FNHs oppfatning er det i følge utkastets §8a-5 avtalefrihet vedrørende valg av om produkter skal være med eller uten rett til tildeling av overskudd, jf spesialmotivene til §8a-5.
Forslag til endring 4.6 Tilbakeholdelse av overskudd
FNH støtter forslaget i §8a-16 annet ledd om at selskapene kan tilbakeholde overskudd i tilfelle det finner at avsetningene ikke lenger er tilstrekkelig til å dekke forsikringsforpliktelsene. Selskapene bør ha plikt til å melde fra til Kredittilsynet når et slikt behov oppstår. Det viktig at det i slike situasjoner ikke oppstår usikkerhet eller uforutsigbarhet om eller når de tiltak for å styrke reservene som selskapene anser å være nødvendige kan gjennomføres. Kredittilsynets rolle bør imidlertid være begrenset til at det innføres en meldepliktsordning med tre måneders frist for Kredittilsynet til å komme med eventuelle inngrep.
Forslag til endring 5. FREMTIDIG SELSKAPSSTRUKTUR OG FORHOLDET TIL INDIVIDUELLE FORSIKRINGER
Banklovkommisjonen foreslår at det særnorske skillet mellom livselskap og fondsforsikringsselskap oppheves. Forslaget innebærer at all kollektiv livsforsikring og betydelige deler av individualsiden kan drives i samme selskap. Tradisjonelle individualprodukter med overskuddsdeling skal inntil videre inngå i et "tomt" avviklingsselskap.
5.1 Individuelle forsikringer
I utredningens kapittel 14.4 skriver kommisjonen følgende: "Banklovkommisjonen har kommet til at en i denne omgang ikke vil kunne legge frem et samlet forslag til ny lovgivning for individuell livsforsikring i sin alminnelighet. Et naturlig utgangspunkt synes derfor å måtte bli at individuell livsforsikring fortsatt i hovedsak må være undergitt hittil gjeldende regler i lov om forsikringsvirksomhet kap. 7 og 8 med tilhørende forskrifter."
Individuelle livsforsikringer kan etter dette selges ut fra flere selskaper som er underlagt ulike rammebetingelser. Produktene kan selges av tradisjonelle livselskap som kun driver med individuell livsforsikring. Disse selskapene vil være underlagt nåværende virksomhetsregler. Individuelle livsforsikringer vil også kunne selges av de nye kollektivselskapene, men da under de nye reglene for pristariffer, tilleggsavsetninger, overskuddsdeling og frontgebyr mv. Videre vil individuell kapitalforsikring kunne selges gjennom skadeforsikringsselskaper.
FNH har forståelse for at kommisjonen i denne omgang ikke har rukket å foreta en samlet vurdering av lovgivning for individuelle livsforsikringer. Vi vil likevel påpeke at dette arbeidet nå bør gis prioritet slik at et samlet forslag til ny lovgivning for individuell livsforsikring kan iverksettes samtidig med loven for øvrig.
FNH antar at individuelt premiebetalende forsikringer utgått fra kollektive ordninger, såkalte fortsettelsesforsikringer, omfattes av begrepet "virksomhet knyttet til fripoliser", og dermed kan tegnes i kollektivselskapet. FNH mener videre at det er behov for å presisere hvilke forsikringer som omfattes av betegnelsen " kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser" som etter forslaget ikke kan overføres til det nye kollektivselskapet. Etter FNHs oppfatning bør det skilles mellom kontrakter med "kontraktsfastsatte ytelser" og kontrakter hvor "beregningsgrunnlaget er låst i kontrakten". Det bør også klargjøres om foreningskollektiv er å betrakte som en kollektiv eller individuell forsikring i forhold til det foreslåtte regelverket
FNH mener 5.2 Avviklingsselskap
Forslag til §8a-2 første ledd lyder "Livsforsikringsselskap som driver kollektiv livsforsikringsvirksomhet, kan også drive individuell livsforsikringsvirksomhet, unntatt virksomhet knyttet til kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser inngått før det tidspunkt bestemmelsene i kapitlet her tar til å gjelde. Dette er ikke til hinder for at individuell livsforsikringsvirksomhet som selskapet ikke kan drive, overføres til og videreføres i særskilt datterselskap undergitt ellers gjeldende regler."
FNH mener en kan og bør finne gode løsninger for å håndtere eksisterende individualbestand i samme selskap som håndtere kollektive ordninger. I forhold til hvilken overskuddsmodell som skal gjelde for "gammel individualbestand", er det nærliggende å peke på følgende alternativer som bør vurderes i det videre arbeidet med å ferdigstille ny virksomhetslov:
1. Nåværende overskuddsmodell videreføres for individuelle forsikringer med kontraktsfastsatte ytelser som er inngått før nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven trer i kraft.
2. Overskuddsmodellen som kommisjonen foreslår skal gjelde i forhold til fripoliser, gjøres gjeldende for individuelle forsikringer med kontraktsfastsatte ytelser som er inngått før nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven trer i kraft. Overskuddsmodellen justeres slik at det blir anledning til å dekke inn kostnadsunderskudd før overskudd på avkastningsresultat fordeles mellom kunder og eiere.
Banklovkommisjonen begrunner forslaget om eget avviklingsselskap ved blant annet å antyde at individuelle forsikringer tegnet etter dagens regelverk er vanskelig å forvalte sammen med nye forsikringer. Dessuten hevdes det at individuelle forsikringer utgjør en liten del av selskapenes virksomhet. Det hevdes videre at disse har så betydelige omkostningsoverskridelser at de vil virke forstyrrende inn på driften i et "kollektivselskap" som opererer etter det foreslåtte regelverk.
FNH vil bemerke at individuelle forsikringer utgjør ca. 40 prosent av forsikringsfondene i selskapene, når en ser bort fra offentlig sektor. Ved andre måleenheter, som premie, antall forsikrede osv, vil andelen også være betydelig.
FNH kan ikke se sterke grunner for at kundene ikke bør ha anledning til å tegne forsikringer etter det gamle regelverket hvis de ønsker dette. Det ser heller ikke ut til at kommisjonens forslag om kollektiv livsforsikringsvirksomhet er til hinder for at det etableres forsikringsselskap som kun selger individuelle livsforsikringer i henhold til nåværende virksomhetsregler. Selv om FNH har forståelse for at det av tidsmessige årsaker ikke har vært praktisk mulig å foreta en vurdering i så måte, mener vi like fullt at slike produkter kan forvaltes parallelt med nye produkttyper i samme selskap.
Et helhetlig regelverk for individuell og kollektiv livsforsikring vil neppe være mer komplisert enn et tidsbegrenset regelverk for et avviklingsselskap. I et avviklingsselskap vil bestanden være avtagende, og kravet til buffere vil bli relativt sett økende. Det må forventes at en rekke tjenester som avviklingsselskapet behøver, må leveres fra kollektivsselskapet. Dermed kan det oppstå omkostninger knyttet til eksternfakturering, moms på tjenester mv.
FNH vil også bemerke at dersom det skal opprettes et eget avviklingsselskap, vil dette fordre en reell oppdeling av selskapenes egenkapital slik at en del av egenkapitalen føres til avviklingsselskapet, mens resterende egenkapital føres til kollektivselskapet. Nødvendigheten av en slik deling av egenkapitalen er først og fremst begrunnet med de grunnleggende ulikheter i anvendelse av avkastning på egenkapitalen. I henhold til eksisterende regler for overskuddsdeling skal avkastning på egenkapitalen inngå i beregning av overskudd som skal fordeles mellom kunder og eiere. I kommisjonens forslag skal avkastning på egenkapitalen tilføres eierne og ikke kundene. Behovet for oppsplitting av egenkapitalen vil også være til stede i overskuddsmodell 1 som skissert over. FNH kan ikke se at Banklovkommisjonen har vurdert konsekvenser av at egenkapitalen må splittes dersom det skal opprettes eget avviklingsselskap som foreslått.
FNH mener at istedenfor å innføre et særnorsk krav om et "tomt" avviklingsselskap, bør eksisterende regler om premietariffer og avsetninger anvendes for eksisterende fripoliser, fortsettelsesforsikringer, ferdige betalte dødsrisikodekninger i gruppeliv, samt alle eksisterende individuelle forsikringer som er bundet av en premietariff ut forsikringsperioden. Det betyr at de foreslåtte bestemmelsene om pristariffer og premieberegning ikke gjøres gjeldende for disse forsikringene. Dette bør spesifiseres i overgangsregler til den nye virksomhetsloven. For nye forsikringer kan den nye loven gjelde. Reglene for fripoliser bør gjøres gjeldende for alle ferdig betalte forsikringer som nevnt over.
FNH mener at dersom det blir aktuelt å opprette et slikt avviklingsselskap så bør det presiseres at dette selskapet skal være "tomt" slik at selskapet ikke har egne ansatte, at selskapets kjøp av tjenester fra kollektivselskapet helt eller delvis likestilles med interne leveranser innenfor et selskap mv.
FNH viser for øvrig til at kommisjonen i kapittel 14.4.1 skriver om avviklingsselskapet: "Om dette også bør være en egnet selskapsstruktur på sikt, vil kunne undergis fornyet vurdering når den samlede forsikringslovgivningen er på plass."
FNH foreslår Det bør foretas en samlet vurdering av egnet selskapstilknytting for alle livsforsikringsprodukter. Vurderingen bør gjøres raskt og før iverksettelse av ny virksomhetslov for kollektiv livsforsikring. Krav om avviklingsselskap bortfaller. Det utarbeides overgangsregler slik at kap 1 Pristariffer og premieberegning ikke gjøres gjeldende for eksisterende individuelle forsikringer og andre forsikringer som kontraktsrettslig er bundet av premietariff ut forsikringsperioden.
5.3 Annen virksomhet - øvrig virksomhet
Det fremgår av § 8a-1 annet ledd hva som skal regnes som kollektiv livsforsikringsvirksomhet. Etter forsikringsvirksomhetslovens §1-2 og forskrift til §2-1, kan livsforsikringsselskaper gis tillatelse av Kredittilsynet til å overta skadeforsikring (personforsikring). Tilsvarende kan skadeforsikringsselskaper gis tillatelse til å overta livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innenfor livsforsikring.
Disse bestemmelsene ble foreslått videreført i Banklovkommisjonens delutredning 4. Vi legger derfor til grunn at bestemmelsene også vil gjelde i forhold til kollektivselskaper.
FNH foreslår 5.4 Flere fellesporteføljer
Banklovkommisjonen forslår at kollektivselskapet har en kollektivportefølje for pensjonsordninger med kontraktsfastsatte ytelser. Kommisjonen skriver i kapittel 8.2.1 at dette er en naturlig løsning hvor denne porteføljen har beregningsgrunnlag med samme beregningsrente. Etter FNHs oppfatning bør det fortsatt være slik at virksomhetsreglene for livsforsikring fastsetter en maksimalgrense for beregningsrenten slik at selskapene har anledning til tilby kontrakter med ulike beregningsrenter. Rammeverket som det legges opp til i det nye lovverket er også bedre tilpasset slike løsninger enn gjeldene virksomhetsregler.
På denne bakgrunn mener FNH at det i stedet for kun èn kollektivportefølje bør åpnes for flere fellesporteføljer innenfor naturlige grupper av kontrakter med ulike beregningsrenter. En slik løsning er også skissert i utredningens kapittel 8.2.1. FNH registrerer imidlertid at kommisjon i liten grad har vurdert hvordan gruppeinndelingen kan være, utover å fastslå at kommunale ordninger kan være et eksempel på en egen gruppe.
Etter FNHs syn går det et hovedskille blant "naturlige grupper" på produkter med og uten kontraktsfastsatte ytelser. Beregningsrenten har ulik funksjon i disse to hovedgruppene. I produkter med kontraktsfastsatte ytelser er beregningsrenten både diskonteringsrente (for utbetalinger fram i tid) og finansiell garanti (realisert avkastning). I produkter uten kontraktsfastsatte ytelser er beregningsrentens funksjon avgrenset til å være en finansiell garanti.
FNH mener det bør kunne foretas en gruppeinndeling (bedrift, offentlig mv.) innenfor hovedgruppen for produkter med kontraktsfastsatte ytelser. FNH mener at livselskapet bør gis en praktikabel anledning til å tilby innskuddspensjon og engangbetalt foretakspensjon med felles forvaltning også med lavere grunnlagsrente enn 3 prosent. Slike produktløsninger kan håndteres innenfor et system med flere fellesporteføljer. Denne saken bør for øvrig ses i sammenheng med minstekrav til forsikringselement for kapitaliseringsprodukter, jf Ot.prp nr 42 (2000-2001) og Innst. O. nr 85 (2000-2001). Endringene her bør i likhet med øvrige punkter i Innst. O. nr 85 (2000-2001) iverksettes raskt.
Endringsforslag Til §8a-12: Overskriften endres til : Forvaltning av felles investeringsporteføljer I spesialmotivene til §8a-12 presiseres det at selskapene kan ha flere felles investeringsporteføljer innenfor naturlige grupper av kontrakter med ulike beregningsrenter. Det bør vurderes hvorvidt det er behov for endringer i utkastets §8a-11 annet ledd bokstav a hvor kollektivporteføljen defineres.
6 REGLER OM BUFFERKAPITAL MV
FNH har i lengre tid etterlyst en grundig gjennomgang av regelverket for bufferkapital mv. i livsforsikring. FNH ønsker et regelverk som gir mulighet for tilstrekkelige buffere i selskapene til å forsvare en høy andel aksjer som gir høy forventet avkastning. FNH ønsker et klarere skille mellom selskapets og kundenes midler. Videre bør det være en rimelig fordeling mellom ufordelte og kundefordelte buffere. Det bør være en rimelig fordeling mellom kundene av de kundefordelte bufferne. Reglene bør ikke gi muligheter for å oppnå arbitrasjegevinster ved flytting av livsforsikringskontrakter. FNH registrerer at Banklovkommisjonens forslag innebærer forbedringer på flere punkter, men vil likevel påpeke behov for endringer.
Et viktig kjennetegn ved sparing i livsforsikring er at det normalt går flere tiår mellom innbetalinger og utbetalinger. Det er derfor i kundenes interesse at selskapene har en langsiktig investeringsstrategi ved plassering av kundenes midler. For å kunne stå imot kortsiktige svingninger i verdipapirmarkedene har selskapene anledning til å avsette midler i ulike "bufferfond". Et hensiktmessig regelverk for buffere er av stor betydning for selskapenes muligheter til å forvalte kundenes midler på en god måte innenfor forsvarlige risikorammer. Det er uheldig dersom selskapene av hensyn til kortsiktige svingninger i verdipapirmarkedene må foreta disposisjoner som ikke er forenlig med en god langsiktig investeringsstrategi.
6.1 Tilleggsavsetninger
Lovutkastet innebærer at forsikringer med kontraktsfastsatte ytelser i fellesporteføljene kan ha tilleggsavsetninger. Dermed videreføres adgangen til å ha tilleggsavsetninger knyttet til ytelsesbasert foretakspensjonsordning uten investeringsvalg og ytelsesbasert kollektiv livrente. I lovutkastets §8a-22 fjerde ledd siste punktum åpnes det for tilleggsavsetninger i ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg.
6.1.1 Anvendelse ved negativ finansavkastning
Gjeldende begrensning i anvendelsesområdet for tilleggsavsetninger er uheldig. Det er sterkt ønskelig med en endring som innebærer at anvendelsesområde for tilleggsavsetninger ikke begrenses til kun å dekke manglende positiv avkastning, men også kan brukes i de tilfelle at et selskap skulle vise negativ finansavkastning.
Tilleggsavsetningene er en viktig del av bufferkapitalen. Tilleggsavsetningenes funksjon som bufferkapital svekkes ved at avsetningen kun kan anvendes til å dekke manglende positiv avkastning opp til grunnlagsrenten. Usikkerhet på verdipapirmarkedene kan i gitte situasjoner innebære at selskapene ser seg nødt til å selge seg ned i aksjer til tross for at dette ikke nødvendigvis er i kundenes interesse på lang sikt og til tross for at selskapene fortsatt har buffere i form av tilleggsavsetninger.
Underskudd på livselskapenes driftsresultat oppstår i det avkastning (overskudd) blir lavere enn beregningsrenten. Beregningsrenten er i størrelsesorden 3,5-4 prosent for kundemassen sett under ett. I forhold til når det oppstår underskudd på driftsresultatet, som belastes eierne, er det således ikke et prinsipielt skille på 0 prosent.
En endring som innebærer at anvendelsesområdet for tilleggsavsetninger ikke begrenses til kun å dekke manglende positiv avkastning, men også kan brukes i de tilfelle at et selskap skulle vise negativ finansavkastning, ville redusere unødig negativ virkning for både kundene, eierne og stabiliteten i verdipapirmarkedet. Dette vil være en hensiktsmessig endring også ut fra en soliditetsbetraktning. Dette kan eventuelt kombineres med regulering av maksimalgrenser for tilleggsavsetninger som står i forhold til den årlige renteforpliktelse.
FNH foreslår 6.1.2 Tilleggsavsetninger - andre forhold
FNH er positiv til de foreslått bestemmelsene om tilleggsavsetninger som innebærer en forenkling og større grad av individualisering i forhold til gjeldene regelverk. Det vises spesielt til bestemmelsens tredje ledd hvor det implisitt fremgår at en kontrakts tilleggsavsetninger ikke kan benyttes til å dekke rentegarantier for andre kontrakter.
FNH er også positiv til at forslaget åpner for en viss individualisering i tildeling av tilleggsavsetninger. FNH oppfatter lovutkastets §8a-14 fjerde ledd slik at det nå åpnes for at en kontrakt ikke behøver å bli tilført avkastningsoverskudd før taket for tilleggsavsetninger er nådd. Vår oppfatning er basert på at selskapet kan disponere årets avkastning fra fellesporteføljen slik at all avkastning utover beregningsrenten anvendes til å foreta tilleggsavsetninger. I første omgang vil således ingen kontrakter tildeles avkastningsoverskudd, jf lovutkastets §8a-12 tredje ledd.
Det fremgår imidlertid av utkastets §8a-20 fjerde ledd at dersom årets tildeling av tilleggsavsetninger fører til at en kontrakts samlede tileggsavsetninger overstiger en angitt maksimalgrense, så skal det overskytende beløp tilføres denne kontrakten som overskudd. Resultatet av selskapets disponeringer er i dette tilfelle at kontrakter med små tilleggsavsetninger raskt kan nå et fastsatt tak for tilleggsavsetninger. Kommisjonen har med dette forslaget isolert sett unngått at økt individualisering av tilleggsavsetningene innebærer vesentlig økt forvaltingsrisiko for selskapet. FNH vil likevel anføre at det kan være en fordel at det foretas en lovteknisk tydeliggjøring av at det er anledningen til å foreta individualisert tildeling av tilleggsavsetninger.
FNH vil videre anføre at det er elementer i dagens forskrift om tilleggsavsetninger som ikke synes ivaretatt i lovforslaget. Det gjelder blant annet bestemmelser om anvendelse av tilleggsavsetninger ved inntruffet forsikringstilfelle, reduksjon i premiereserve, opphør, deling med mer. Det synes derfor å være et behov for utfyllende regler for tileggsavsetninger. Det kan være hensiktsmessig at slike regler gis i forskrift.
Det bør også vurderes hvorvidt premiereserven for den enkelte ordning er hensiktmessig som fordelingsnøkkel for selskapets tilleggsavsetning. Det bør i denne sammenheng bemerkes at også premiefondet genererer avkastning som kan anvendes til tilleggsavsetninger. Det bør også vurderes hvordan "beregningsrenten for kontrakten" skal fortolkes dersom kontrakten i fremtiden har flere beregningsrenter.
FNH støtter kommisjonens forslag om tilleggsavsetninger i ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg, jf lovutkastets §8a-22 fjerde ledd siste punktum. Etter FNHs oppfatning bør imidlertid adgangen til å ha tilleggsavsetninger knyttet til kollektivordninger med egen investeringsportefølje ikke begrenses til ordninger innenfor lov om foretakspensjon, men gjøres gjeldende for alle ordninger med beregningsrente og/eller kontraktfastsatte ytelser. Også i denne sammenheng kan det være relevant å innføre et begrepsmessig skille mellom kontrakter med "kontraktsfastsatte ytelser" og kontrakter hvor "beregningsgrunnlaget er låst i kontrakten". Dersom begrepet "kontrakter med kontraktsfastsatte ytelser" benyttes i §8a-20 første ledd kan det legges det opp at enkelte kontrakter etter innskuddspensjonsloven og individuelle kontorprodukter også omfattes av de foreslåtte reglene om tilleggsavsetninger.
FNH foreslår Til §8a-20 første ledd. Betegnelsen "beregningsgrunnlaget er låst i kontrakten" erstatter betegnelsen "kontraktsfastsatte ytelser" Til §8a-20 fjerde ledd tilføyes : Kontraktens overskudd på avkastningsresultat kan i sin helhet tilføres kontrakten som tilleggsavsetninger. Til §8a-22 fjerde ledd endres siste punktum: "Reglene om tilleggsavsetninger i §8a-20 gjelder tilsvarende for alle kontrakter hvor beregningsrenten er låst i kontrakten." Det bør være en forskriftshjemmel i §8a-20 slik at det kan foretas en nærmere avklaring om anvendelse av tilleggsavsetninger ved inntruffet forsikringstilfelle, reduksjon i premiereserve, opphør, deling med mer.
6.2 Kursreguleringsfond
Kommisjonen foreslår at kursreguleringsfondet ikke skal tilordnes kontraktene i fellesporteføljen, hvilket også innebærer at flytteverdien ikke vil inneholde en andel av kursreguleringsfondet, jf lovutkastets §8a-14 annet ledd .
FNH går ikke imot kommisjonens forslag, selv om det også har uheldige sider. FNH anbefaler uansett at overgangsregler vurderes særskilt.
Norge har et særegent flytteregelverk i internasjonal sammenheng. Reglene er generelt mer flyttevennlige enn det som gjelder internasjonalt. Dette anser FNH som et kundevennlig aspekt, og også som et fortrinn i forhold til andre land, etter som det stimulerer konkurransen i forsikringsnæringen.
Gjeldende regelverk har likevel uheldige effekter i form av utilsiktede gevinster for de som flytter. Regelverket innebærer at stort kursreguleringsfond i avgivende og mottakende selskap gir insentiver til flytting, uavhengig av kvaliteten på selskapenes tilbud. Enkeltkunder kan spekulere i regelverket og oppnå gevinster ved for eksempel å flytte fra selskap med høyt kursreguleringsfond til et annet, og tilbake. Slik spekulasjon skjer på bekostning av de øvrige kundene.
De ulike typene av buffere som finnes i selskapene kan komme kundene til gode på ulike måter. En kunde kan ved flytting påvirke sammensetningen av sine buffere. Kunden som flytter kan da få transformert buffere fra typer som er mindre attraktive sett med kundens øyne, til mer attraktive former. Dette skjer når for eksempel kursreservene omgjøres til tilleggsavsetninger. I dagens situasjon kan dessuten en kunde som flytter få med betydelige buffere fra det selskapet som det flyttes fra, og samtidig få tilgang til relativt store buffere i det nye selskapet, selv om kunden ikke har bidratt til oppbygging av bufferne i det nye selskapet.
Kundene vil samlet sett og sett over tid kunne regne med om lag samme gjennomsnittlige årlige avkastning i et regime hvor kursreservene ikke er fordelt som i et regime hvor kursreservene tilordnes og følger med ved flytting. Kursreguleringsfondet vil bli et mer utpreget bufferfond og uheldige virkninger som følge av arbitrasjemotivert flytting vil reduseres.
Det er imidlertid sider ved forslaget som gjør at overgangen til de nye reglene kan være problematiske. I tiden som løper fra forslaget foreligger til bestemmelsene er satt i verk, kan det ikke utelukkes at man får en betydelig økning i arbitrasjemotivert flytting. I skrivende stund er ikke denne risikoen stor, fordi selskapenes kursreguleringsfond er små. Men når verdipapirmarkedene forhåpentlig etter hvert tar seg opp igjen, vil selskapenes kursreguleringsfond få et "normalt" nivå, med tilhørende arbitrasjemotivert flytting.
Med dette utgangspunkt vil en hensiktsmessig overgangsordning være at Banklovkommisjonens forslag om kursreguleringsfond iverksettes før de øvrige deler av loven. I så fall bør det legges til grunn at den del av kursreservene som skal tilordnes kontraktene skal beregnes med utgangspunkt i selskapenes kursreguleringsfond på tidspunktet flytting meldes til selskapet.
En motforestilling til en rask iverksetting av kommisjonens forslag på dette punkt er at enkelte kunder i lengre tid har planlagt overgang til investeringsportefølje, men har valgt å midlertidig utsette slik flytting i påvente av at det skal komme avklaringer i regelverket. For disse kundene kan en rask iverksetting av kommisjonens forslag virke urimelig. FNH vil imidlertid understreke at det vil oppstå alvorlige problemer både for de kundene som velger å ikke flytte og for livsforsikringsselskapene, som følge av en betydelig økning i arbitrasjemotivert flytting.
Etter FNHs oppfatning bør det i utforming av overgangsregler både tas hensyn til at en søker å unngå problemer som følger av betydelig arbitrasjemotivert flytting og tar hensyn til kunder som i lengre tid har planlagt overgang til investeringsportefølje. FNH foreslår derfor at i en overgangsperiode frem til ny lov iverksettes så bør de tidligere forskrifter som tillot investeringsvalg i tradisjonelle selskap settes i kraft igjen.
FNH mener Det er nødvendig at det utarbeides overgangsregler knyttet til at kursreguleringsfondet skal gjøres ufordelt. Etter en samlet vurdering vil FNH foreslå at overgangsregler utformes i tråd med følgende tre punkter Kommisjonens forslag om kursreguleringsfond iverksettes før de øvrige deler av loven. - Den del av kursreservene som skal tilordnes kontraktene skal beregnes med utgangspunkt i selskapenes kursreguleringsfond på tidspunktet flytting meldes til selskapet.
- i en overgangsperiode frem til ny lov iverksettes bør investeringsvalg i tradisjonelle selskap tillates, for eksempel ved at de tidligere regler som tillot investeringsvalg i tradisjonelle selskap settes i kraft igjen
6.3 Risikoutjevningsfond
Forslaget til § 8a-15 tredje ledd og §8a-24 annet og tredje ledd beskriver det nye risikoutjevningsfondet. Forslagene innebærer at inntil halvparten av årets overskudd på risikoresultatet kan avsettes til et fond for risikoutjevning. Det foreslås videre at fondet ikke kan overstige to ganger summen av selskapets risikopremie, og at fondet kan benyttes til å styrke avsetning til premiereserve knyttet til personrisiko. Fondet skal ikke fordeles på de enkelte kontraktene.
FNH er positiv til forslaget om at det kan opprettes et risikoutjevningsfond, men har enkelte merknader til forslaget.
Det ser ut til at avsetninger til fondet utelukkende kan finansieres ved at deler av overskudd på risikoresultatet avsettes til fondet. Forslaget innebærer således at kontrakter uten rett til overskudd på risikoresultatet ikke kan bidra til oppbyggingen av et slikt fond. Loven bør utformes slik at alle kontrakter som har premiereserveavsetning knyttet til risiko for person kan bidra til oppbygging av fondet. Det bør derfor vurderes om det for kontrakter uten rett til overskudd på risikoresultat skal være anledning til å avsette en begrenset del av avkastningsresultat til risikoutjevningsfondet. En slik bestemmelse kan utformes slik at det fremgår at en andel av avkastning på premiereserve knyttet til personrisiko kan overføres til risikoutjevningsfondet.
Kommisjonen foreslår en maksimalgrense for fondet lik to ganger årets risikopremie. Sum årets risikopremie er ikke uten videre et hensiktsmessig målebegrep å knytte maksimalsatsen til, blant annet fordi det finnes negativ risikopremie (dødelighetsarv).
En maksimalgrense på to ganger årets premie synes uansett for lavt. Et risikoutjevningsfond av denne størrelsesorden, er kun tilstrekkelig til å dekke tilfeldige underskudd i det enkelte år. Formålet med fondet er at selskapene skal gis en mulighet til å bygge opp en "buffer" som kan anvendes til å styrke risikoavsetningene i tilfelle "uforutsigbare endringer i forhold utenfor selskapets kontroll som medfører at selskapets risikoberegninger blir foreldet ", jf kapittel 11.5 i utredningen.
Kommisjonen har foreslått at selskapet i påkrevde situasjoner og etter samtykke fra Kredittilsynet, kan benytte overskudd på avkastningsresultat til å styrke avsetningene. FNH er for så vidt enig i at det er behov for en slik adgang til reservestyrking, men antar at selskapene av hensyn til kundene vil så vidt mulig søke å unngå å benytte en slik mulighet.
Det vil være uheldig om en for snever adgang til å bygge opp risikobuffere fører til at selskapene vegrer seg for å tilby risikoprodukter med reserveoppbygging eller opptjente rettigheter. For produkter basert på naturlig årlig premie (årlige risikoforsikringer), kan selskapet ta forbehold om justering av premietariffen for premier som skal betales i fremtiden.
FNH mener at reglene for et slikt fond må vurderes nærmere, både når det gjelder fondets størrelse, oppbygging av fondet, samt anvendelse av fondet.
FNH foreslår 6.4 Sikkerhetsfond
FNH støtter Banklovkommisjonen når den foreslår at gjeldende krav til sikkerhetsfond bør oppheves. Ved oppløsning av fondet bør det gis anledning til å velge om midlene skal inntektsføres, anvendes til å styrke andre forsikringsmessige avsetninger eller overføres til tilleggsavsetninger.
Etter at Finansdepartementet gjennomførte forskriftsendringer av 28. september 2001 som ett av flere soliditetstiltak for livsforsikringsselskapene, vil det trolig være svært lite midler igjen på sikkerhetsfond ved en eventuell oppløsning av fondet.
FNH foreslår Det bør gis åpning for anvendelse av sikkerhetsfond, utover den gjennomførte forskriftsendring av 28.09.2001, slik at midlene også kan benyttes til andre forsikringsmessige avsetninger enn tilleggsavsetninger.
6.5 Erstatningsavsetninger
I § 8a-24 første ledd er det foreslått regler om erstatningsavsetninger som lyder: "Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for egen regning for forsikringstilfeller som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Avsetningen skal bare omfatte utbetalinger som ville ha vært foretatt i regnskapssåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet."
Krav om tilstrekkelige erstatningsavsetninger for inntrufne erstatningstilfeller, meldte som ikke meldte, er i dag regulert i § 8-2 i lov om forsikringsvirksomhet. Regnskapsloven er imidlertid retningsgivende for hvordan disse avsetningene skal regnskapsføres. Ordlyden i regnskapsforskrift for forsikringsselskaper er: "Med erstatningsavsetning menes forsikringsselskapets samlede forventede kostnader i forbindelse med avviklingen av erstatningskrav knyttet til forsikringstilfelle som er inntruffet innen regnskapsårets avslutning, men som ikke er meldt, samt forventede kostnader knyttet til meldte, men ikke oppgjorte erstatningskrav. Erstatningsavsetningen skal bare omfatte midler som ville kommet til utbetaling i regnskapsåret, dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet."
Regnskapsmessig splittes derfor avsetninger knyttet til ikke oppgjorte krav i det som kunne vært utbetalt i året, og det som evt. ikke skal utbetales før senere. Dette gjelder for eksempel avsetninger til pensjoner. Det som ikke henføres til erstatningsavsetninger her, blir regnskapsteknisk å henføre til premiereserven.
Ordlyden i den foreslåtte §8a-24 første ledd bygger dessuten opp om enkelte uklarheter som i dag gjelder for den tilsvarende ordlyden i regnskapsforskriften. Det er for eksempel uklart hva som menes med forsikringstilfelle. I forhold til uføreforsikringer er det en problemstilling om et krav til avsetning skal skje når en person blir ufør, eller når karenstiden er over.
I spesialmotivene til §8a-24 kan det se ut til at det kommisjonen har ment at kravet til avsetninger blir det samme som kravet til regnskapsføring. Dette er i såfall neppe riktig. Kommisjonens forslag innebærer at krav til avsetninger blir mindre enn tidligere. FNH antar at dette ikke er intensjonen med det nye lovverket.
Erstatningsavsetningene antas å være hjemlet i § 8a-17 første ledd bokstav d, selskapets øvrige forpliktelser.
FNH foreslår 7 PRISTARIFFER, PREMIEBEREGNING OG AVSETNINGER
Bestemmelsene i §§8a-3 - 8a-10 omhandler pristariffer og premieberegning.
Bestemmelsene er utformet etter en intensjon om at bedriftene skal ha mulighet til å få innsyn i og oversikt over hvordan premien som kreves er beregnet. Det er lagt til grunn at et slikt innsyn er en forutsetning for virksom konkurranse. Forslaget er videre utformet med tanke på at de nye tjenestepensjonslovene har åpnet for et større spekter at pensjonsordninger og forvaltningsopplegg, og at det vil oppstå større forskjeller mellom pensjonsordninger enn tidligere. Kommisjonen har antatt at selskapene i praksis vil måtte utvikle en nyansert tariffstruktur som tar hensyn til de variasjoner i produktpakker som de nye pensjonslovene åpner for.
Lovforslaget innebærer at selskapene skal utvikle et elementbasert prissystem. Premien knyttet til hver enkelt kollektivordning bygges opp med utgangspunkt i de elementbaserte prisene. Utvalgets hovedmål er å legge forholdene til rette for effektiv konkurranse basert på innsikt og gjennomsiktighet i prisforholdene.
De bestemmelser som kommisjonen foreslår i kapittel I, §§8a-3 - 8a-10, er etter FNHs vurdering allerede i dag stort sett ivaretatt i annen lovgivning, som konkurranseloven, markedsføringsloven, kredittilsynsloven og forsikringsavtaleloven. FNH har i flere sammenhenger tatt til orde for at regler i finanssektoren som i betydelig grad overlapper annen relevant lovgivning er lite hensiktmessig og bidrar til å overlappe myndighetsutøvelse mellom særlig Finansdepartementet/Kredittilsynet og Konkurransetilsynet. I innstillingen fra Hope-utvalget ble det fra et enstemmig utvalg oppstilt som et mål å få til en "klar og oversiktlig ansvars og oppgavedeling mellom regulerings- og konkurransemyndigheter på finansområdet", og slik at "overlappende myndighetskompetanse bør begrenses så langt som hensiktsmessig" . Prinsipielt sett vil det være mest tidsriktig at nær hele lovutkastets del I om pristariffer og premieberegning utgår. FNH innser imidlertid at livsforsikringsprodukter ofte oppfattes som mer komplisert enn andre finansielle produkter. Vi ser også at det på grunn av omleggingen av selve inntjeningsmekanismene og hensynet til transparens, likevel kan være nødvendig med noen regler også i forsikringsvirksomhetsloven på dette området.
Det viktigste formålet med å ha særskilte bestemmelser om priser er at lovgivningen skal legge til rette for effektiv konkurranse. Vi mener at dette i større grad bør gjøres ved at loven angir krav om god informasjon og ikke ved å angi et for detaljert sett av regler for prisfastsetting. En mindre detaljert lovtekst bør ikke innebære at det i loven gis forskriftshjemler som muliggjør detaljerte regler om pristariffer i form av forskrifter.
7.1 Rimelig prising
Lovutkastet inneholder bestemmelser som innebærer krav om at selskapet skal ha pristariffer for et spesifisert og detaljert sett produkter og produktkombinasjoner. Samtidig inneholder lovutkastet flere bestemmelser om rimelig pristariffer. FNH mener det bør være tilstrekkelig med en generell bestemmelse om forbud mot urimelig prising.
De foreslåtte §§8a-3 og 8a-4 første ledd sier at selskapet skal ha pristariffer for samtlige produkter og produktkombinasjoner. Pristariffene skal også angi de vederlag selskapet skal ha for å overta risiko og yte tjenester. Videre skal pristariffene stå i rimelig forhold til den risiko som ytes, og selskapets premier skal være tilstrekkelig til å gi sikkerhet for at forpliktelsene blir oppfylt. FNH antar at kravet om at selskapene skal ha pristariffer for alle produkter og produktgrupper må oppfattes slik at selskapene skal ha veiledende priser.
Kommisjonen har lagt til grunn at loven skal legge forholdene til rette for effektiv konkurranse basert på innsikt og gjennomsiktighet i prisforholdene. Lovutkastet kan bære preg av at man i for sterk grad søker å regulere seg frem til effektiv konkurranse. FNH mener god informasjon er et viktig virkemiddel for å sikre at konkurransen fungerer til beste for kundene, men synes at de foreslåtte reglene for pristariffer i §§ 8a-3 - 8a-10 på noen punkter fått en for detaljert og absolutt form.
Etter FNHs syn bør prisbestemmelser for livsforsikring ses i sammenheng med prisbestemmelser for konkurrerende virksomhet som bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
FNH viser til lovutkastets §8a-4 annet og tredje ledd som utrykker et alminnelig krav til at den enkelte pristariff skal være rimelig og ikke gi urimelig forskjellsbehandling mellom kunder eller produkter. I utkastets §8a-6 tredje ledd siste punktum gjentas rimelighetskravet i forhold til pristariff for avkastningsgarantier. Etter FNHs syn er krav om rimelig prising tilstrekkelig god ivaretatt ved Lov om pristiltak §2, slik at de nevnte bestemmelsene i lovutkastet bør utgå.
Bestemmelsene i lovutkastets §8a-7 annet og tredje ledd gir en detaljert opplisting av hva selskapene skal, kan og ikke kan legge til grunn ved utforming av pristariffer for administrasjon og kapitalforvaltning. FNH mener at dersom disse bestemmelsene begrunnes med krav om rimelig prising så bør også disse utgå. FNH mener også at bestemmelsene bør utgå dersom disse begrunnes med at selskapene, ved fastsetting av pristariffer, skal gi god informasjon til kundene. Selskapenes plikt til å gi slik informasjon er i loveutkastet tilstrekkelig godt ivaretatt ved utkastets §8a-3.
Forslag til endringer Til §8a-4 første ledd tilføyes "c) Lov om pristiltak §2 gjelder tilsvarende" §8a-4 annet og tredje ledd utgår §8a-6 tredje ledd siste punktum utgår §8a-7 annet og tredje ledd utgår
7.2 Synliggjøring av meglerkostnader
Lovutkastets §8a-7 første ledd siste punktum lyder "Meglerprovisjon dekket av selskapet skal inngå som særskilt tillegg til premien for den kontrakt provisjonen gjelder."
FNH støtter dette forslaget om synliggjøring av meglerkostnader. FNH mener i utgangspunktet at kostnader ved bruk av megler bør være et anliggende mellom megler og kunde. Etter dagens praksis godtgjøres også forsikringsmegleren gjennom løpende provisjoner fra livsforsikringsselskapene. Meglerens godtgjørelse fremgår ikke av kontoutskriften for en kollektiv forsikring, og bedriften får ingen tilleggsregning fra megleren. I praksis blir disse kostnadene betraktet som en del av selskapets generelle kostnader og dermed fordelt over hele kundemassen uavhengig av om den enkelte kunde har gjort bruk av meglertjenester eller ikke. Meglerforetaket skal imidlertid etter gjeldende regler informere kunden om størrelsen på den provisjon som megler mottar fra forsikringsselskapet. FNH støtter kommisjonens vurdering i at dette systemet gir bedriftene og omverdenen et meget begrenset innsyn i kostnadselementet og kostnadsnivå, og innbyr til en skjev fordeling av kostnadene ved bruk av meglertjenester.
FNH viser til forskrift om forsikringsmegling §1 som lyder Forskriften gjelder megling (formidling) her i riket av direkte forsikring til fritt valgte forsikringsgivere. Megling av direkte forsikring kan bare skje gjennom forsikringsmeglerforetak som er registrert hos Kredittilsynet. (vår understrekning)
FNH legger til grunn at betegnelsen "meglerprovisjon", som kommisjonen benytter i lovutkastets §8a-7 første ledd, omfatter provisjoner og annen godtgjørelse til alle aktører som i en eller annen form distribuerer forsikring. Bestemmelsen om synliggjøring av meglerprovisjon bør også gjelde i forhold til de tilfeller slike aktører opererer som forsikringsrådgivere, finansrådgivere eller liknende og ikke nødvendigvis er registrert som et forsikringsmeglerforetak.
Tilsvarende argumenter har også gyldighet ovenfor skadeforsikring. 7.3 Produktpakker
Kommisjonen har lagt opp til et systemet for prising skal gjøre det lett for kunden å sammenligne produkter. Etter FNHs syn vil et slik opplegg for prisfastsetting i utgangspunktet være positivt for konkurransen i livmarkedet og dermed for kundene. I utredningens del 5, Spesielle motiver, til §8a-3 pristariffer (side 136) står det imidlertid "Det vil være opp til selskapet selv å fastlegge hvilket produktspekter det ønsker å markedsføre, men det kreves at selskapet har pristariffer som dekker hele dets virksomhetsområde. Slike pristariffer skal kunne benyttes ved beregning av premie for den enkelte kontrakt uavhengig av de forskjellige produktpakkenes utforming. Dette vil gi en tariffstruktur som vil gjelde for selskapets samlede kollektivvirksomhet, og som vil identifisere prisen på de ulike elementer som kan inngå i en produktpakke.
(…)
Dette vil bidra til å skape reell markedskonkurranse. " (vår understrekning)
Det kan ut fra dette se ut til at det ikke skal være tillatt å lage produktpakker som blir rimeligere enn om en kjøper hvert element for seg. FNH registrerer at formuleringen i lovutkastet kan tilsi en noe annen tolkning. Den foreslått §8a-3 første ledd lyder "Selskapet skal til enhver tid ha pristariffer for beregningen av premie og annet vederlag for samtlige av de produkter eller produktkombinasjoner som selskapet tilbyr"
FNH antar at det ikke har vært kommisjonens intensjon å foreslå et forbud mot at selskapene kan tilby kostnadseffektive løsninger til kunder som ønsker å tegne kontrakter bestående av flere forsikringsdekninger. Det kan for øvrig være tvilsomt om et slikt forbud er forenlig med forslaget til §8a-4 første ledd bokstav a.
FNH mener 7.4 Produkter - endring i beregningsgrunnlag
I lovutkastets §8a-8 gis generelle bestemmelser om endring i pristariffer. Av § 8a-18 annet ledd fremgår det at når selskapet endrer beregningsrenten og dermed pristariffen , beregnes avsetninger for forpliktelser som oppstår etter endringen på grunnlag av den nye beregningsrenten. Samtidig kan avsetning for forpliktelser som oppsto før endringen beregnes etter den gamle beregningsrenten. Forslaget fører til at det kan bli flere beregningsgrunnlag på en og samme kontrakt.
I utredningens kapittel 9.6 begrunnes reglene om sammenheng mellom endring i pristariff og avsetningskrav. Kommisjonen skriver blant annet: "Det er mye som tyder på at denne endringsadgangen vil miste meget av sin praktisk betydning dersom endring i beregningsrenten vil utløse plikt til samtidig foreta omberegning av forsikringsmessige avsetninger.
(…)
Det bør derfor legges til grunn at endring av pristariff og beregningsrenten som hovedregel bare innebærer at avsetningskravene for forpliktelser som deretter oppstår, skal beregnes etter den nye og lavere beregningsrente."
FNH støtter Banklovkommisjonens vurderinger som gjengitt her. FNH antar at loven ikke er til hinder for at Kredittilsynet i spesielle tilfeller har anledning til å pålegge at endring i beregningsrenten også skal kunne utløse plikt til å foreta omberegning av forsikringsmessige avsetninger, jf utkastets §8a-17 fjerde ledd.
Forslaget gir altså selskapene en muligheten for avsetninger på "flertariff-grunnlag".
Konsekvensen av dette vil bli at det vil kunne være flere tariffer per kontrakt og per person.
FNH antar at bestemmelsen i §8a-18 om beregning av avsetninger ved endring i beregningsrente også gjelder tilsvarende for endring av risikogrunnlaget for død, langt liv og uførhet. FNH legger imidlertid til grunn at som hovedregel vil en endring i pristariff for personrisiko også fører til plikt til å foreta omberegning av avsetningene med mindre annet kan begrunnes.
FNH vil anføre at erfaring viser at det er viktig at det er adgang til at styrking av avsetningene kan gjøres over en begrenset tidsperiode, jf lovens §8-3.
Forslag til endring 7.5 Erfaringstariffering
Forslag til §8a-5 tredje ledd siste punktum lyder: "Gruppelivsforsikring kan baseres på erfaringstariffering."
Det forhold at gruppelivsforsikring nevnes spesielt kan oppfattes slik at det innen andre bransjer ikke er anledning til å benytte erfaringstariffering. FNH kan ikke se at bruk av pristariffer basert på erfaringstariffering er til hinder for effektiv konkurranse. Bestemmelsen bør endres slik at det åpnes for erfaringstariffering der dette er hensiktsmessig.
Endringsforslag 7.6 Forenklinger i bestemmelsene om pristariffer
Når det gjelder de øvrige bestemmelsene om pristariffer i del I, bør det vurderes om det kan foretas forenklinger som er i tråd med Banklovkommisjonens intensjon om et rammeverk for som kan gi grunnlag for effektiv konkurranse i livsforsikringsmarkedet
§8a-7: Pristariffer for tjenester
I forslag til §8a-7 gis en relativt detaljert beskrivelse av hvordan kostnadstariffer kan utformes. Etter FNHs syn bør det være tilstrekkelig at det i paragrafens spesialmotiver gis utrykk for at pristariff for tjenester skal gjenspeile de faktiske kostnader som påløper kontrakten. Det vises for øvrig til våre merknader om resultatavhengig forvaltningsvederlag i punkt 4.1.1.
Forslag til forenkling §8a-9: Beregninger av premier mv.
§8a-9 omfatter bl.a. opplysningsplikt i forbindelse med varsling av premie, et forsøk på definisjon av "sparedel" og dødelighetsarv i annet ledd, og forbud mot å dekke inn underskudd på enkelte beregningselementer fra elementer som går med overskudd. Bestemmelsene bør gis en formulering som gjør at det kommer klarere frem hva intensjonen med paragrafen er, alternativt kan hele eller deler av paragrafen strykes.
Definisjonen av sparedelen av premien i annet ledd bør uansett utgå. Denne definisjonen begrenser selskapene til å beregne premiereserven på en helt spesiell måte. De fleste beregningsformler for prospektiv premiereserve tar implisitt hensyn til sparepremien. Definisjonen av sparedelen er dessuten kun gitt for alderspensjon.
Bestemmelsen i annet ledd, bokstav b, virker uheldig. Det kan synes som om det skal tilføres dødelighetsarv ut fra hvor mange dødsfall man faktisk har i bestanden, mens det er dødelighetsarv ut fra beregnede dødsfall etter beregningsgrunnlaget som skal tilføres. De faktiske dødsfall påvirker kun risikoresultatet.
Tredje ledd synes å være dekket andre steder under de forskjellige beregningselementene og kan derfor strykes.
Forslag til endring §8a-29 Pristariffer premier og gebyrer
Den foreslåtte bestemmelsen lyder: Premien beregnes etter reglene i § 8a-9, og betales årlig med mindre det er avtalt engangspremie. Bestemmelsene i § 8a-10 gjelder tilsvarende.
I bestemmelsen tredje ledd står det at premie skal betales årlig med mindre det er avtalt engangspremie. Det kan sålede se ut til det gis et forbud mot f.eks. halvårlig premiebetaling, og at en ikke skal kunne stoppe med premiebetaling. FNH antar at dette ikke har vært Banklovkommisjonens intensjon.
Forslag til endring 7.7 Begrepet beregningsrente
Begrepet beregningsrente benyttes flere steder i utredningen. Begrepet benyttes dels som en kalkulasjonsrente for å beregne premiereserve og premier, og dels som den form for avkastningsgaranti som kan benyttes når midlene er plassert i felles investeringsporteføjler. FNH vil anbefale at begrepet beregningsrente defineres i loven. Det vises i denne sammenheng til at begrepet beregningsrente er benyttet i §8a-22 "Kollektivordninger med egen investeringsportefølje". Vi antar at beregningsrente i denne paragrafen kun er brukt som kalkulasjonsrente.
8 PENSJONSORDNINGER I OFFENTLIG SEKTOR
Kommisjonen foreslår at det i forskrift kan fastsettes særlige regler for kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor, jf utkast til §8a-1 fjerde ledd. Forslag til §8a-1 fjerde ledd lyder: "Kongen kan fastsette særlige regler for kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor, herunder helt eller delvis fravike bestemmelsene i kapitlet her."
I spesialmerknadene skriver kommisjonen : "for selskaper med hovedtyngden av sine forsikringer innefor offentlig sektor, kan det som hittil være behov for visse særregler"
FNH har forståelse for at Banklovkommisjonen innenfor sin tidsfrist ikke har hatt anledning til å foreta en gjennomgang av særlige regler for kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor. Vi vil påpeke at arbeidet knyttet til særregler nå bør gis prioritet. Forslag til slike regler bør så snart som mulig utarbeides og sendes på høring slik at disse reglene kan iverksettes samtidig med loven for øvrig. Markedet for tjenestepensjon i offentlig sektor utgjør mellom 40 og 50 prosent av all tjenestepensjon i Norge.
Etter FNHs oppfatning bør begrepene "offentlig sektor" og "kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor" defineres for å hindre uklarheter med hva som menes med disse begrepene.
FNH mener prinsipielt at det ikke bør lages regler som utelukkende gjelder for selskaper med hovedtyngde av sine forsikringer innenfor offentlig sektor. Dersom det legges opp til ulik behandling av selskapene og ivaretakelse av særbehov, vil dette føre til konkurransevridning innenfor markedet for kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor. FNH mener det er viktig at særreglene utformes slik at alle selskaper som driver kollektiv livsforsikringsvirksomhet, så langt som mulig, underlegges samme muligheter og reguleringer også i forhold til pensjonsordninger i offentlig sektor. Slike særregler vil i så fall gjelde for den del av selskapenes virksomhet som håndterer offentlige pensjonsordninger.
Etter FNHs syn er det ikke behov for et omfattende sett med særregler for offentlige ordninger. FNHs foreløpige vurdering er at det synes å være tilstrekkelig med en oppmykning av de foreslåtte reglene om pristariffer, som uansett er påkrevd, og at det i lovens kapittel 8a vises til øvrige bestemmelser i gjeldende virksomhetslov. Etter FNHs syn både kan og bør offentlig pensjonsordninger tilpasses hovedtrekkene i det foreliggende lovutkastet.
FNH vil i denne sammenheng påpeke at det på enkelte områder er et prinsipielt skille mellom eierformen gjensidig selskap og aksjeselskap. Vi har merket oss at kommisjonen ikke har foretatt en vurdering av lovforslaget i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 4 Særlige regler om gjensidige forsikringsselskaper. Det bør kunne legges til grunn at dersom kommisjonen hadde ment at en eller flere av gjeldende særregler for gjensidige selskaper skulle endres, så hadde kommisjonen eksplisitt gitt utrykk for dette. FNH antar derfor at kommisjonen ikke har vurdert det slik at foreliggende lovforslag skal erstatte bestemmelser i lovens kapittel 4. FNH vil likevel påpeke at det er grunn til å justere ordlyden i forslagets §8a-9 tredje ledd slik at den i større grad passer med lovens §4-8 som gir gjensidige selskaper anledning til utligning av underskudd på selskapets medlemmer.
Vi vil videre påpeke at lovutkastets §8a-4 alminnelige krav til pristariffene bør praktiseres slik at bestemmelsene harmoniserer med prinsippene som legges til grunn i kapittel 1.3 "Hovedmål i lovarbeidet". Kommisjonen skriver der blant annet: "Lovutkastet bygger på den forutsetning at det innenfor de strukturer og rammer som trekkes opp, først og fremst vil være selskapenes sak å fastlegge sin strategi når det gjelder å tilpasse pristariffer og øvrige kontraktsvilkår til markedssituasjonen."
Det bør således være anledning til å fastsette eller utvikle pristariffer tilsvarende gjennomsnittspremiesystemet som KLP i dag benytter for kollektive pensjonsordninger. Det bør imidlertid åpnes for at alle livsforsikringsselskaper, og ikke kun KLP, gis adgang til å utvikle pristariffer som baseres på gjennomsnittspremier.
FNH foreslår I denne omgang bør det gjøres følgende presiseringer : I spesialmotivene til §8a-9 Beregning av premier mv. tilføyes følgende :
"Bestemmelsene i første til tredje ledd er ikke er til hinder for utlikning etter lovens §4-8. " I spesialmotivene til §8a-4 Alminnelige krav til pristariffene tilføyes følgende:
"Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for bruk av gjennomsnittspremiesystem i kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor. "
FNH viser til at de alminnelige bestemmelsene i det foreliggende lovutkastet ikke synes å være tilpasset et gjennomsnittspremiesystem. FNH ber om at det så snart som mulig gjøres en vurdering av om de øvrige bestemmelsene i det foreliggende lovutkastet må tilpasses prinsippene som legges til grunn i et slikt gjennomsnittspremiesystem, eller om dette må lovhjemles på annen måte.
9. LOVENS ANVENDELSE PÅ FORSKJELLIGE BRANSJER
9.1 Gruppeliv
Ordlyden i den foreslåtte lovteksten er ikke spesielt godt tilpasset gruppelivsprodukter. Likevel er gruppeliv et såpass enkelt produkt at det lett lar seg tilpasse til det nye regelverket. Det bør imidlertid lages enkelte overgangsregler som særskilt knyttes til gruppeliv, herunder overgangsregler for oppløsing av overskuddsfond mm.
FNH vil bemerke at gruppeliv er særlig utsatt for konkurranse fra andre aktører. Våre merknader til et for detaljert regelverk for hvordan priser skal fremkomme og vises for kunder, er således relevant i forhold til gruppeliv.
9.2 Individuelle forsikringer
Dette punkt omtaler både individuelle forsikringer og andre forsikringer som kan settes i samme kategori når det gjelder avtaleverk m.m.
I utgangspunktet bør det nye regelverket, med visse justeringer, også kunne anvendes på nye individualforsikringer. Våre synspunkter knyttet til alternative måter å få dekket egenkapitalbetjeningen, mulighet for å dekke tap knyttet til forsikringsrisiko, utforming av risikoproduktene, samt muligheten til å få dekket negativ kostnadsutvikling for ferdige betalte forsikringer, gjelder også for nye individualforsikringer.
Når det gjelder mulig behandling av eksisterende bestander, er dette diskutert i punkt 4.1.3 og punkt 5.
9.3 Andre aktører
FNH kan ikke se at utredningen omtaler hvilke deler av loven som skal gjelde for andre aktører som selger livprodukter. Dette gjelder skadeforsikringsselskaper, pensjonskasser og utenlandske selskaper. Det vil være en klar fordel at dette klargjøres før lovens iverksettelse.
10. KONKURRANSEFORHOLD
Det er elementer i det foreliggende lovutkastet som kan virke konkurransehemmende for norske livsforsikringsselskaper. Et for detaljert regelverk for prisfastsetting samt bestemmelser om fortjenestemarginer bidrar til dette.
Vår vurdering av konkurransesituasjonen i markedene for livprodukter er at konkurransen med utenlandske aktører hittil har vært størst innen gruppelivsmarkedet, og individuell pensjon med investeringsvalg. Konkurransen med utenlandske aktører antas å øke betydelig både på markedet for individuell kapitalforsikring, og individuell og kollektiv pensjon når det nye rammebetingelsene for slik virksomhet trår i kraft.
Innen gruppelivsområdet konkurrerer livselskapene også med skadeselskaper på produkter som er nære substitutter med livproduktene. Enkelte skadeselskap selger også livprodukter.
FNH legger til grunn at gjeldende bestemmelser som gir skadeselskap anledning til å tilby visse livprodukter skal videreføres. FNH mener like fullt dette bør presiseres hvilke av endringene i forsikringsvirksomhetsloven som vil komme til anvendelse for denne delen av skadeselskapenes virksomhet.
Innenfor det som kan betegnes som forsikringssparing er det allerede konkurranse fra utenlandske selskap, særlig når det gjelder investeringsvalgsprodukter. Livselskapene konkurrerer også med banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond i markedet for individuelle pensjonsspareavtaler (IPA). Konkurransen med banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond ventes å øke med de nye reglene om innskuddspensjon.
Pensjonskasser er tradisjonelt en konkurrent til livselskapene når det gjelder kollektiv pensjon. Det må vurderes nærmere i hvilken utstrekning det nye regelverket også skal omfatte pensjonskasser.
Det er elementer i lovforslaget som kan skape større konkurranseforskjeller enn tidligere. I forhold til utforming av priser vil livsforsikring bli omfattet av et mer detaljert regelverk enn før. Kravene til utforming av pristariffer m.m. vil ikke uten videre gjelde for skadeselskaper (skadeprodukter) og utenlandske selskaper, og gjelder uansett ikke for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forslagene om utforming av pristariffer innebærer detaljerte krav til hvordan informasjonen til kundene skal utformes. Det synes også noe usikkert om det faktisk foreslås et forbud mot å sette lavere priser på produktpakker enn på hvert element for seg.
Andre aktører har ikke tilsvarende detaljerte krav til spesifiseringer i sine årsregnskap.
Forslaget om at kundenes bidrag til å betjene eierkapitalen skal skje ved forskuddsbetaling kan også gi en konkurranseulempe i forhold til andre aktører, som ikke vil kunne pålegges å ha slik forskuddsbetaling, som for eksempel pensjonskasser og utenlandske aktører. For å illustrere betydningen av nåværende overskuddsdeling avvikles og at egenkapital isteden ska betjenes ved "forskuddsbetalte premier", har FNH gjort noen enkle beregninger. Disse beregningene viser at om lag samme nivå på egenkapitalbetjeningen skal vil kreve et gjennomsnittlig prispåslag i størrelsesorden 4-5 prosent på premiene til kollektiv pensjon. For den enkelte kontrakt vil påslaget kunne bli større eller mindre enn dette.
Mulighetene for å dekke tap, både på kostnader og risiko, via avkastningsresultat, vil fremdeles være til stede for skadeselskaper og utenlandske selskaper. FNH er ikke kjent med andre land som har en overskuddsdeling som det nå legges opp til på alle sine produkter. Overskuddsdeling som foreslått er derimot vanlig for forsikringer med investeringsvalg i utlandet.
Næringen har lenge ønsket å kunne tilby produkter uten rett til overskudd på ett eller flere elementer. Dette har imidlertid vært et ønske om å også kunne tilby denne type produkter. I det foreslåtte regelverket er det gitt en viss valgmulighet for selskapet, men valget er likevel begrenset.
Det er elementer i lovforslaget som innebærer økt risiko for eierne av norske livselskaper . Dette er isolert sett uheldig.
Etter FNHs oppfatning bør forslagene om utforming av pristariffer for produktpakker, detaljeringsgraden i bestemmelsene om pristariffer, mulighet for å betjene egenkapital ved andel av avkastningsresultat herunder egenkapitalbetjening fra ferdig betalte forsikringer, behandling av forsikringsrisiko også vurderes i forhold til hvordan forslagene vil påvirke livselskapenes konkurransesituasjon i forhold til andre aktører
11. HARMONISERING OG NEDSETTELSE AV BEREGNINGSRENTE
Maksimal beregningsrente i dag er tre prosent p.a., med en unntak for kontrakter tegnet før 1993. For slike kontrakter er beregningsrenten maksimalt fire prosent p.a. På bakgrunn av kontraktsrettlige og offentligrettslige forhold, foreslår Banklovkommisjonen at beregningsrenten gjøres lik for alle kontrakter som har beregningsrente. Dette prinsippet er nedfelt i den foreslåtte §8a-9, hvor det fremgår at selskapet ved premieberegningen for samtlige kontrakter skal benytte de til enhver tid gjeldende tariffer. Kommisjonen foreslår at samtlige pensjonsordninger som har beregningsrente beregnes ut fra en beregningsrente på 3,75 prosent. Kravene til dekning av forpliktelser som oppstår etter reduksjon av beregningsrenten, beregnes på grunnlag av den nye beregningsrenten. Kravene til dekning av eksisterende forpliktelser på det tidspunkt den nye beregningsrenten settes i kraft, søkes dekket over tid ved overføringer av tilleggsavsetninger.
Det foreslås i utredningens kapittel 14.3.3 at beregningsrenten i første omgang settes til 3,75 prosent for alle kontrakter. Etter en viss tilpasningsperiode foreslås at det bør gjennomføres en ytterligere reduksjon av beregningsrenten.
En overgang fra 4 til 3,75 prosent beregningsrente medfører et økt reservekrav på om lag 6-7 prosent av samlet premiereserve. Dette utgjør i dag ca. 13 milliarder kroner. Det legges opp til at det økte reservekravet skal kunne dekkes inn over et antall år, ved overføring av eksisterende og nye tilleggsavsetninger. For kundene betyr dette en kraftig reduksjon i tilført overskudd de nærmeste årene. I tillegg vil livsforsikringsselskapene de nærmeste årene være i en situasjon der premiereserve for uførepensjon skal styrkes betydelig. Videre må bufferkapitalen i selskapene gjenoppbygges etter den svake finansavkastningen i 2000, og samtidig har kundene store kostnader forbundet med overgang til lineært opptjeningsprinsipp i de ytelsesbaserte pensjonsordningene etter lov om foretakspensjon. FNH er derfor av den oppfatning at dersom det skal foretas en reduksjon i beregningsrenten for premiereserven, så bør dette være et langsiktig mål.
Beregningsrenten som legges til grunn ved prising skal i følge 3. livdirektiv høyst utgjøre 60 % av den rente som er benyttet ved siste 10 års statsobligasjonslån. Slikt statsobligasjonslån utstedt 1998 har en rente på 5,5 prosent, mens statsobligasjonslån utstedt i 2000 har en rente på 6 prosent. Maksimal beregningsrente ville da vært hhv 3,3 prosent i 1998 og 3,6 prosent i 2001 for nytegning.
FNH vil anbefale at dersom maksimal beregningsrente skal settes ned, så gjøres dette kun for avsetninger for forpliktelser som oppstår etter nedsettelsen. For rettigheter som allerede er opptjent beholdes eksisterende beregningsrente, som er 4 prosent for 90 prosent av kontraktene.
Med en slik løsning kan en unngår å komme i en situasjon hvor kundene må belastes med betydelige økte premieinnbetalinger. Denne fremgangsmåten vil også gjøre det praktikabelt med en rask reduksjon i beregningsrenten til 3 prosent for ny opptjening av rettigheter. En beregningsrente på 3 prosent er også " det langsiktige målet" som kommisjonen skisserer.
FNH vil imidlertid påpeke at det ikke er behov for en standardisert beregningsrente. Det bør, som i dag, være tilstrekkelig å fastsette en maksimal beregningsrente. I forhold til kommisjonens øvrige forslag innebærer dette at selskapene gis anledning til å opprette flere "fellesporteføljer" slik at det hører en "fellesportefølje" til hver beregningsrente, jf punkt 5.4 i denne uttalelsen.
Det følger av utkastets § 8a-23 at premiefondet årlig skal tilføres avkastning etter den beregningsrente som gjelder for kollektivordningen. Dette medfører en økning i selskapenes renteforpliktelser for premiefondet, da garantert rente på premiefond i dag er 3 prosent uavhengig av hvilken beregningsrente som ligger til grunn for premiereserven.
FNH anser det uansett ikke som hensiktsmessig at premiefondet omfattes av den foreslåtte harmoniseringen av beregningsrenten, men foreslår derimot at garantert rente på premiefondet settes til 0 prosent. En vil da oppnå en reduksjon i selskapenes renteforpliktelser som ikke medfører økte reservekrav.
FNH mener Det bør ikke foretas en harmonisering av beregningsrenten for alle kontrakter Dersom maksimal beregningsrente skal settes ned, så gjøres dette kun for avsetninger for forpliktelser som oppstår etter at endringen nedsettelsen. Maksimal beregningsrente for nye opptjente rettigheter kan settes til 3 prosent Maksimal garantert rente for premiefond kan settes til 0 prosent
12. REGNSKAPSSPØRSMÅL I KOLLEKTIV PENSJONSFORSIKRING
Et særtrekk ved livsforsikringsregnskapet i dag er at spareelementet i kundenes livsforsikringskontrakter inngår i inntektsbegrepet. Dette til forskjell fra bankregnskaper og fondsforvaltningsregnskaper hvor kundenes innskudd på bankkontoer og i verdipapirfond ikke inngår i inntektsbegrepet.
12.1 Balansen
Det er lagt opp til en tredeling av forvaltningskapitalen i ; 1. Finansielle eiendeler knyttet til selskapets egenkapital/ansvarlige kapital
2. Finansielle eiendeler i den alminnelige investeringportefølje
3. Finansielle eiendeler i særskilte investeringsporteføljer
Innenfor den alminnelige investeringsporteføljen er det lagt opp til en spesifikasjon på type investeringer, men ikke på de to andre. Det virker mer hensiktmessig at slike spesifikasjoner tas inn i noter og ikke som en del av balanseoppstillingen.
Det vil oppstå behov for henføring av øvrige fordringer/gjeld. Det mangler en beskrivelse av hvordan det er tenkt. Disse kan inngå i porteføljen for egenkapital/ansvarlig kapital, alternativt kan disse fordeles på de tre porteføljene. Det vil i mange tilfeller ikke være entydig hvor postene skal allokeres, og det er derfor behov for avklaringer.
12.2 Resultat
Skissen til oppstillingsplanen i kapittel 12 er svært detaljert. I en endelig oppstillingsplan bør den reduseres mest mulig, i hovedsak til å bare inneholde hovedpostene.
Hvis post 10 er ment å inneholde alle finanskostnadene knyttet til både alminnelig investeringsportefølje og særskilte investeringsporteføljer, så er dette ikke en konsekvent behandling i forhold til finansinntektene som er fordelt på de to porteføljene. Det fremgår ikke klart hvilke porteføljer inntekter/kostnader på fordringer/gjeld skal henføres til jfr. kommentaren over om henføring av fordringer/gjeld på balansen.
Ekstraordinære inntekter og kostnader inngår i det ikke tekniske regnskapet (selskapets regnskap). Det fremgår ikke av oppstillingsplanen hvordan ekstraordinære poster knyttet til forsikringsvirksomheten skal føres. De bør ikke føres i det ikke tekniske regnskapet hvis det skal vise selskapets regnskap. Ekstraordinære poster i tilknytning til forsikringsvirksomheten oppstår eksempelvis ved endring av regnskapsprinsipper som vedrører kundene.
Skattekostnaden er foreslått splittet på tre hovedlinjer i resultatoppstillingen. Det bør vurderes å vise den på en linje i regnskapet og heller foreta spesifikasjonen i note.
13. AVSLUTNING - IVERKSETTELSE AV NY LOVGIVNING
FNH ser positivt på at det foretas en modernisering av virksomhetsreglene i livsforsikring. Med endringer i tråd med merknadene FNH har tatt til orde for, særlig knyttet til hovedsynspunktene, ivaretas Hope-utvalgets målsettinger på en god måte. Det bes om at i det videre arbeidet gis høy prioritet gis at et samlet regelverk for livsforsikring kan tre i kraft så snart som mulig.
FNH mener at det er viktig at nye virksomhetsregler for kollektiv livsforsikring i privat og offentlig sektor, individuell forsikring og eventuelle spesialregler for pensjonskasser, iverksettes på samme tid. Det har tidligere blitt gitt signaler om at ny lov om kollektivsselskaper kan iverksettes 01.01.2003. Etter FNHs oppfatning er det i denne sammenheng viktig at det så snart som mulig legges frem forslag til hensiktsmessige overgangsregler for å forhindre en utsettelse av iverksettelsestidspunktet i forhold til en slik framdriftsplan. I denne sammenheng bør det vurderes om etablerte forsikringer som håndteres i det nye (kollektiv)selskapet kan underlegges gjeldende lov, men at etablerte forsikringer tilpasses ny lov i henhold til spesifiserte overgangsregler.
Selv om det er et ønske at ny lovgivning kommer på plass så fort som mulig, vil det etter FNHs syn være nødvendig med ytterligere bearbeiding av lovforslaget før det settes i verk.
Forslaget fra Banklovkommisjonen til ny livsforsikringslovgivning er en omfattende og viktig sak for livsforsikringsnæringen. Et nytt regelverk vil være med å legge premissene for store deler av livsforsikringsvirksomheten i Norge i årene som kommer. En bør derfor sikre nødvendig forarbeid før en så omfattende lov som det her er snakk om, settes i kraft.
For å sikre kvaliteten på den nye loven, og samtidig sikre likebehandling av norske og utenlandske selskap, mener FNH at det også bør vurderes å tillate investeringsvalg i tradisjonelle selskap, for eksempel ved at de tidligere forskrifter som tillot investeringsvalg i tradisjonelle selskap settes i kraft igjen. Disse forskriftene vil i så fall gjøres gjeldene i en overgangsperiode frem til ny lov settes i kraft, og kan iverksettes umiddelbart.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Administrerende direktør _____________
Stein Inge Hove
Seniorøkonom |