Finansdepartementet
Finansmarkedsavdelingen
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO 

Dato: 07.06.01
Vår ref.: 2001/000194 FJA/TH
Deres ref.: 00/1205 FM GK

HØRINGSMERKNADER - TILRÅDNING FRA KREDITTILSYNET 01.02.2001 OM KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FINANSINSTITUSJONER 

FNH viser til Finansdepartementets brev 07.03.01 hvor det bes om uttalelser til de forhold Kredittilsynet tar opp i sin tilrådning av 01.02.01 vedrørende regelverket for kapitaldekning. Høringsfristen er 7. juni 2001.

Generelle kommentarer
Vi ønsker innledningsvis å vise til at FNH allerede har gitt merknader til flere av de spørsmål som er omhandlet i Kredittilsynets tilrådning, jf. tidligere høringsuttalelse 12.04.00 ved implementering av Rådsdirektiv 98/32/EØF og 98/33/EØF. Det antas at våre merknader den gang bidro til at departementet ba Kredittilsynet om å utrede enkelte spørsmål nærmere. Merknadene i dette brev supplerer FNHs tidligere merknader i ovennevnte uttalelse. 

FNH ønsker innledningsvis også å påpeke at de konkurransemessige sidene ved et regelverk må vurderes i et dynamisk perspektiv og ikke kun ut fra et statisk bilde av den gjeldene konkurransesituasjon, slik Kredittilsynet synes å gjøre i sin tilrådning. Norske institusjoner har begrenset eksponering på flere av de typer fordringer som er omtalt i Kredittilsynets brev. Tilsynet synes på grunnlag av dette faktum i flere sammenhenger å konkludere med at en opprettholdelse av dagens regelverk ikke vil ha betydelige konkurransemessige sider. Et slikt standpunkt ser imidlertid helt bort fra at en viktig årsak til at norske institusjoner ikke i særlig grad yter lån av visse typer eller investerer i visse fordringer, kan være at de ikke kan forsvare å inngå slike plasseringer av institusjonens midler på grunn av kapitalbindingen. Når kapitalbindingen blir større enn hva som er nødvendig ut fra den underliggende risikoen, blir resultatet lav lønnsomhet og liten verdiskapning. 

FNHs hovedsyn er at myndighetene bør ta sikte på å etablere rammevilkår og konkurranseforhold tilsvarende det som gjelder i andre land i EØS-området. Vesentlige avvik bør kun være aktuelle i den grad det i Norge gjør seg gjeldende særlige behov eller problemer som ikke har funnet en hensiktsmessig løsning innen rammen av det felles europeiske regelverk. FNH kan i de spørsmål som er omtalt i Kredittilsynets innstilling vanskelig se at det er særlige forhold som tilsier en avvikende norsk regulering i forhold til det som er vanlig i de fleste av våre nærmeste naboland i EØS-området. For en nærmere omtale av FNHs syn på betydningen av kapitaldekningsreglene for konkurransesituasjonen til norske finansinstitusjoner, viser vi også til FNHs høringsmerknader av 11.01.01 til forslag om endret praktisering av kapitaldekningsregelverket, dvs. vilkår for opptak av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital og vekting av boliglån.

Til slutt innledningsvis ønsker FNH å påpeke at Kredittilsynet i sin tilrådning synes å ta taktiske hensyn knyttet til den aktuelle situasjon i kredittmarkedet. Tilsynet skriver i tilknytning til den kapitaldekningsmessige behandling av lån med pant i næringseiendom, at det er grunn til å merke seg at det i en periode med høy generell utlånsvekst har vært en langt sterkere vekst i utlån til eiendomsdrift enn veksten i de totale utlån. Det antas at Kredittilsynet har tillagt dette forhold vekt i sin vurdering. FNH mener at regelverksspørsmål i utgangspunktet bør vurderes uavhengig av den aktuelle situasjon i kredittmarkedet. 

Utlån med pant i næringseiendommer
Etter Rådsdirektiv 2000/12/EØF kan nasjonale myndigheter tillate at den minst risikoutsatte delen av visse typer relativt sikre lån med pant i næringseiendom gis 50 % vekt i det nasjonale kapitaldekningsregelverket inntil 31.12.06, jf. artikkel 62 nr. 1 og pkt. 69 i direktivets fortale. 

EUs regler sikrer god kredittkvalitet på avgrensede lån med pant i næringseiendommer
Vekten som EU tillater reflekterer den antatt gode kredittkvaliteten på den avgrensede del av den aktuelle type lån. De lån eller de andeler av lån som ikke oppfyller disse kravene skal vektes 100 %. Kredittkvaliteten på de aktuelle 50 % vektede engasjementer sikres ved at direktivet stiller krav til type låntaker, type eiendom, og belåningsgrad:

 - Det stilles krav om at eiendommen det tas pant i, skal benyttes av eller være utleid av eieren. Dette sikrer bl.a. at lån til eiendomsutviklere faller utenfor, hvilket også fremgår eksplisitt av fortalen i Rådsdirektiv 2000/12/EØF.

 - Eiendommens som stilles som sikkerhet skal bestå av kontorbygg eller næringseiendom som kan benyttes til flere formål. Dette reduserer risikoen knyttet til et eventuelt mislig hold fra leietakers side, ved at eiendommen egner seg for alternativ av andre leietagere uten for store ombygningskostnader m.v. 

 - Den reduserte vektingen gjelder kun for lån opp til 50 pst. av eiendommens markedsverdi eller 60 pst. av en nærmere bestemt lånetakst. Dette sikrer at eiendommen kan falle opp til 50 % i verdi, før det kan oppstå tap ved mislighold på det 50 % vektede lånet. Det følger også av Rådsdirektiv 2000/12/EØF at det må benyttes strenge verdsettelseskriterier for eiendommen og foretas en regelmessig revurdering av verdien av sikkerheten for å ta hensyn til utviklingstrekk i markedet for kontor- og næringseiendom.

 - Lånet skal for øvrig i sin helhet være fullt og helt sikret ved pant i den aktuelle eiendommen. Dette gir sikkerhet i den aktuelle eiendommen for hele lånets beløp.

Det følger av pkt. 3 i innledningen til Rådsdirektiv 98/32/EØF at EU-kommisjonen har utført en studie av tap knyttet til den type lån som nå dekkes av artikkel 62 i Rådsdirektiv 2000/12/EØF. Kommisjonen uttrykker i denne innledningen at "there is no significant difference between the rates of losses recorded" i de land som har hatt mulighet til å vekte slike eksponeringer 50 pst. og de som har vektet dem 100 pst. Ut fra disse funnene, den internasjonale utvikling og behovet for å unngå en uheldig konkurransemessig vridning til fordel for de land som opererer med vekter på 50 pst., valgte EU å utvide tidligere unntak i Rådsdirektiv 89/647/EØF.

Om Kredittilsynets vurderinger
Kredittilsynet har i sin tilrådning 01.02.01 ikke fokusert på den avgrensede type lån det iht. EUs regelverk er snakk om, men mer generelt sett på lån til eiendomssektoren og risikoen knyttet til investeringer i næringseiendom mer generelt: 

 - I omtalen av bankenes eksponering i utlån med pant i kontorbygg eller næringseiendom, går Kredittilsynet nærmere inn på omfanget av lån til næringsgruppen eiendomsdrift. Kredittilsynet skriver her at det ikke er mulig å si hvor stor andel av lånene rapportert i næringsgruppen eiendomsdrift, som eventuelt vil tilfredsstille kravene i rådsdirektivet. Likevel skriver tilsynet at tallene for omfanget av lån til næringsgruppen eiendomsdrift gir en indikasjon på at en implementering av den aktuelle bestemmelsen vil innebære en betydelig utvidelse av muligheten til å anvende 50% risikovekt i stedet for 100%. 

 - I omtalen av risikoen knyttet til lån med pant i kontorbygg og næringseiendommer omtaler Kredittilsynet bankenes tap på utlån til næringseiendommer generelt. Statistikken for årene 1987-1995, som Kredittilsynet legger til grunn for tap i bankene, omfatter imidlertid også lån til næringsgruppen tjenesteyting, som i mye mindre grad er sikret med pant i fast eiendom. Tapsstatistikken er med andre ord heller ikke helt representativ for den godt sikrede del av lån til selskaper og personer med pant i næringseiendom som direktivbestemmelsen omhandler.

FNH er av den oppfatning at kravene i Rådsdirektiv 2000/12/EØF gjør at den type lån som omfattes av unntaksbestemmelsen har vesentlig lavere risiko enn hva som er den gjennomsnittlige risiko for norske institusjoners lån med pant i næringseiendom. Det vil derfor ikke være riktig kun å legge til grunn de generelle historiske erfaringer norske banker har hatt med lån ytt med pant i næringseiendom, når man skal vurdere vektingsreglene for den aktuelle type lån med begrenset risiko.

Kredittilsynet viser i sin tilrådning også til prisutviklingen på kontorlokaler generelt fra 1980 og frem til i dag. Tilsynet legger til grunn at det over tid vil være store fluktuasjoner i prisene for kontorlokaler, og at det er grunn til å anta at banker som gir lån med pant i næringseiendom på et tidspunkt hvor prisene ligger på et toppunkt, vil kunne risikere at verdien av dette pantet blir nær halvvert i en nedgangsperiode. FNH vil vise til at en ikke uten en nærmere kvalifikasjon kan ta utgangspunkt i hva som skjedde i norsk økonomi i annen halvdel av 1980-tallet. Dette var en svært spesiell periode i norsk økonomi, dels som følge av dereguleringen av kredittmarkedet. En halvering av prisene i næringseiendomsmarkedet virker lite sannsynlig i overskuelig fremtid. Dessuten vil FNH anføre at kredittrisikoen på den type lån med pant i næringseiendom som direktivet regulerer ikke kun er avhengig av eiendomsprisene, men også risikoen på det selskap eller den person som opptar lånet. Det er først når låntakeren misligholder at pantet får en reell betydning. 

Konkurransemessige sider
Kredittilsynet har i sin tilrådning redegjort for enkelte andre lands behandling av den aktuelle type lån med pant i næringseiendom. Det fremgår at Danmark har implementert bestemmelsen fult ut, Sverige har kun implementert bestemmelsen for lån gitt av svenske banker i land hvor hjemlandsmyndighetene tillater redusert risikovekt, Finland og UK har ikke implementert bestemmelsen. En vedlagt oversikt utarbeidet av European Mortgage Federation i Brussel viser at følgende 8 EU-land har implementert bestemmelsen fullt ut: Belgia, Danmark, Hellas, Italia, Luxembourg, Portugal, Tyskland og Østerrike. Det fremgår videre av denne oversikten, at i tillegg til de sistnevnte 8 land, tillater følgende 3 land at deres institusjoner benytter 50 % vekt for den aktuelle form for lån ytt i et vertsland som tillater 50% vekt for sine hjemlands institusjoner: Irland, Nederland og Sverige. 

Kredittilsynet skriver at opplysninger knyttet til norske bankers utlån til næringsgruppen "eiendomsdrift og tjenestemessig tjenesteyting" i utlandet og utenlandske institusjoners utlån til samme næringsgruppe i Norge, tilsier at de konkurransemessige konsekvensene for norske banker av at det opprettholdes en risikovekt på 100 % for alle lån med pant i næringseiendommer ikke er veldig store. FNH viser til det som er skrevet innledningsvis om konkurransemessige vurderinger. En grunn til at det har vært lite aktuelt for norske banker å yte slike sikrede lån med pant i fast eiendom i utlandet, er at de ikke kan konkurrere på pris, fordi kapitalbindingen er større enn hos konkurrerende utenlandske banker. Med utgangspunkt i dette blir Kredittilsynets konkurransemessige vurdering å anse som mangelfull. 

Fremtidig internasjonalt regelverk
Departementet vil være kjent med at det for tiden pågår en drøfting av det fremtidige internasjonale kapitaldekningsregelverket, jf. arbeid i Basel-komiteen med nye internasjonale retningslinjer for kapitaldekning i banker og Europakommisjonens arbeid med nye retningslinjer for kapitaldekning i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i EU/EØS-området. Basel-komiteen fremmet i januar 2001 et forslag til supplement til den nye Basel Capital Accord, som omhandler kriterier for 50 % vekting av lån med pant i næringseiendom, dvs. under standardmetoden for kredittrisiko. Kravene som stilles for 
50 % vekting i dette forslaget til supplerende regler, er ennå strengere de som fremgår av ovennevnte direktiv fra EU. 

Europakommisjonen skriver på sin side følgende om denne type lån i sitt høringsdokument av 05.02.01 om det nye kapitaldekningsregelverket: 

"The transitional provisions in current legislation relating to loans secured on certain commercial properties will also remain in force. The possibility exists, nevertheless, to amend such provisions to bring them into line with the more stringent conditions proposed in the Basel package. Views are sought on the desirability of raising standards consistent with the Basel proposals." 

FNHs vurdering
Etter FNHs syn bør det være slik at vektingsreglene reflekterer den reelle risikoen best mulig, elles vil regelverket gi klare incentiver til en underoptimal tilpasning for bankene, noe som vil svekke bankenes langsiktig overlevelsesevne som selvstendige institusjoner. Konsekvensene av for høye vektingsregler i forhold til den underliggende risiko vil også være, slik også Kredittilsynet og sentralbanken har påpekt i andre sammenhenger, at man kan få en feilprising av kreditt og en underoptimal allokering av kapital i samfunnet. 

Det er etter FNHs syn et klart behov for at kapitaldekningsregelverket skiller mellom lån som er godt sikret med pant i næringseiendom av god kvalitet og de lån som ikke har samme kvaliteter. Et manglende skille mellom mer risikofylte lån og mindre risikofylte lån sikret med pant i næringseiendom, gir ikke noe incentiv for institusjonene til å yte mindre risikoutsatte lån med pant i næringseiendom. Regelverket kan således ha den effekt at det implisitt bidrar til å forsterke kredittrisikoen i institusjonenes porteføljer. 

FNH kan ikke se at Kredittilsynet har vurdert hvilken kredittrisiko som ligger i de lån med pant i næringseiendom som omfattes av den aktuelle artikkel i Rådsdirektivet. Vi har imidlertid forståelse for at en vurdering av kredittrisikoen knyttet til lån som i henhold til EUs regelverk kan kvalifisere for 50 % vekting, kan være vanskelig på grunn av mangel på relevant statistikk i Norge. Mangel på relevant statistikk synes imidlertid ikke å et like stort problem i andre land innen EØS-området. 

På bakgrunn av det ovennevnte ber FNH om at Finansdepartementet åpner opp for at norske finansinstitusjoner med hensyn til lån sikret med pant i næringseiendom ytt i andre land innen EØS-området, kan følge vertslandets regler, slik også de fleste andre hjemlandsmyndigheter i EØS-området tillater. En opprettholdelse for norske institusjoner av en 100% vekt for alle slike engasjementer uavhengig av vertslandets regler, kan for øvrig ses på som en overprøving av risikovurderingen til de kompetente myndighetene i de aktuelle vertsland.

FNH ønsker også primært en 50 % vekting av slike fordringer ytt i Norge, dvs. de samme regler som f.eks. gjelder i Danmark. I tilfelle Finansdepartementet ikke finner å kunne støtte dette ut fra manglende data for hvor risikoreduserende det aktuelle pantet er ved mislighold i Norge, ber FNH subsidiært om at departementet ikke tar endelig stilling til saken nå. Gitt at det fremtidige internasjonale regelverket heller ikke er avklart, kan det muligens være hensiktsmessig å avvente en vurdering inntil det foreligger et konkret forslag fra Europakommisjonen til nytt regelverk for EØS-området. 

Leasing i forbindelse med fast eiendom
Artikkel 62 nr. 2 i Rådsdirektiv 2000/12/EØF åpner for 50 % vekting av leasingtransaksjoner i forbindelse med fast eiendom, slik det tidligere direktivet gjorde frem til 31.12.06. Kredittilsynet skriver at spørsmålet om leasing transaksjoner ikke er behandlet eksplisitt i tilrådningen, men at de samme hensyn vil gjelde i dette spørsmålet som for utlån med pant i kontorbygg eller næringseiendom. FNH ser det som naturlig at de to spørsmålene vurderes i sammenheng og viser til argumentasjonen ovenfor vedrørende lån med pant i næringseiendom. 

Mortgage-backed securities - obligasjoner utstedt ved verdipapirisering av boliglån 
FNH viser til tidligere uttalelse av 12.04.00. Vi kan fortsatt ikke se noe god grunn til å avvente Banklovkommisjonens innstilling om verdipapirisering før myndighetene tar stilling til vektingen av mortgage-backed securities (MBS). Kommisjonen vil etter det FNH kjenner til ikke ta stilling til den kapitaldekningsmessige behandling av MBS. Det faktum at norske finansinstitusjoner i dag ikke har plassert betydelige beløp i denne type fordringer er heller ikke noe godt argument for å utsette en behandlingen ytterligere, jf. innledende merknad om at regelverket må vurderes i et dynamisk perspektiv. En grunn til at institusjoner ikke har valgt å ta slik risiko, er at den ansvarlige kapital som må holdes for å plassere i de best sikrede obligasjoner av denne art, er vesentlig større enn risikoen tilsier. Skulle institusjonene likevel beslutte å plassere midler i MBS, gir kapitaldekningsregelverket i dag incentiver til å unngå utstedelsene med den beste kredittkvaliteten. Dette skyldes at avkastningen på de sikreste papirene ikke vil gi en tilfredsstillende avkastning på den ansvarlige kapitalen som bindes opp.

Kredittilsynet søker i pkt. 3.4 i sin tilrådning å redegjøre nærmere for kredittrisikoen knyttet til MBS. I redegjørelsen viser ikke tilsynet etter FNHs syn videre forståelse for risikoen knyttet til investeringer i den aktuelle type obligasjoner. Tilsynet skriver at risikoen knyttet til slike obligasjoner i utgangspunktet er den samme som risikoen knyttet til andre typer obligasjoner. Dette tar ikke hensyn til at det Kredittilsynet selv skriver bl.a. om kredittstøtte. Et karakteristika ved MBS og andre verdipapiriserte lån er at disse har en antatt kredittrisiko som avviker fra det gjennomsnittlige enkeltengasjement i den totale portefølje som verdipapiriseres. Dette skyldes bl.a. at investorene oppnår en risikodiversifiseringseffekt ved at de mottar en sikret kontantstrøm fra mange forskjellige låneavtaler, i stedet for én kontantstrøm fra en enkelt utsteder/låntaker. Ved verdipapirisering av boliglån, vil en stor prosentmessig andel av de obligasjonene spesialselskapet utsteder anses å ha en svært lav kredittrisiko, dvs. lavere enn alminnelige obligasjoner utstedt av norske banker. Spesialselskapet som utsteder obligasjonene driver normalt ingen annen virksomhet enn å kjøpe boliglån fra en eller flere banker og selge den avkastning og risiko som lånene representerer videre til andre markedsaktører gjennom utstedelse av MBS. Sikkerheten tilpasses gjennom en strukturering av transaksjonene (f.eks. inndeling i ulike prioritetsnivå) og gjennom den kredittstøtte som ytes - såkalte "first loss provisions". Dette gjør at det som er forventet tap på de underliggende lånene i hovedsak blir dekket av andre enn obligasjonseierne. Det er videre et markedsmessig krav at alle obligasjoner utstedt av spesialselskap kredittvurderes av en anerkjent tredjepart (internasjonalt ratingbyrå), for å gi investorene en uavhengig vurdering av sikkerheten knyttet til obligasjonene. Dette gir investorene et sammenligningsgrunnlag og økt trygghet for egne risikovurderinger. For mer informasjon om kredittkvaliteten til MBS vises det til informasjon fra de internasjonale ratingbyråene. 

FNHs tidligere høringsuttalelse av 12.04.00 foreslo en vektingstabell basert på det som fremkom i Basel-komiteens forslag til nye retningslinjer for kapitaldekning av juni 1999. I det siste forslaget fra Basel-komiteen av januar 2001 er vektingstabellen for den investerende institusjonen endret noe. FNHs forslag endres således tilsvarende, jf. tabell på s. 4 i vår uttalelse av 12.04.00:

Tabell: Vekting av obligasjoner utstedt ved verdipapirisering  

Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt av lokale og regionale myndigheter
Det følger av artikkel 44 og 45 i Rådsdirektiv 2000/12/EØF at fordringer sikret ved verdipapirer utstedt av regionale eller lokale myndigheter, kan vektes 0% eller 20% i stedet for 100%. Norske banker vekter i dag fordringer sikret med pant i verdipapirer utstedt av norske kommuner 100%. Kredittilsynet tilrår at § 5 i forskrift 22.10.90 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak endres, slik at fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt av norske kommuner vektes 20 %. Det tilrås også at fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt av utenlandsk offentlig sektor utenom stat og sentralbank, hvor tilsynsmyndigheten i landet tillater at nasjonale institusjoner vekter slike fordringer 0% eller 20 %, skal vektes 20 % i bøkene til norske institusjoner.

FNH støtter Kredittilsynets konklusjon om at norske kommunale obligasjoner, i likhet med statsobligasjoner, er egnet som risikoreduserende sikkerhet, og at slike fordringer bør vektes likt med fordringer direkte på kommuner. I tillegg til de argumenter Kredittilsynet fremføre med hensyn til kredittkvaliteten til slike obligasjoner, må det tas i betrakting at fordringer sikret med pant i underliggende verdier gir långiver to motparter fremfor én. Kapitaldekningsverket bør anerkjenne denne risikoreduserende effekten og således gi incentiver til at finansinstitusjoner sikrer sine lån på en hensiktsmessig måte. For at en långiver skal lide et større tap må, for det første, låntaker misligholde og ikke være søkegod for det lånte beløpet. Dette vil ha en meget lav risiko i utgangspunktet. For det andre må sikkerhetens verdi helt eller delvis bortfalle, noe som også vanligvis vil ha en meget lav sannsynlighet. For det tredje vil sannsynligheten for at disse to forhold skal oppstå samtidig, normalt være relativt lav. 

FNH støtter Kredittilsynets standpunkt om at det bør tas utgangspunkt i de vurderinger som tilsynsmyndighetene i andre land har gjort i spørsmålet om hvilke risikovekter som bør benyttes for fordringer sikret med verdipapirer utstedt av deres egne regionale og lokale myndigheter. Vi kan imidlertid ikke forstå begrunnelsen for hvorfor det etter Kredittilsynets oppfatning likevel ikke bør åpnes for 0 % vekting av slike fordringer sikret med verdipapirer fra land hvor vertslandstilsynsmyndigheten tillater 0% vekting for hjemlandets institusjoner, jf. nærmere begrunnelse under omtalen av anvendelsen av vertslandets vektingsregler nedenfor. Kapitaldekningsforskriften bør åpne for at norske institusjoner kan vekte fordringer sikret med pant i verdipapirer utstedt av regionale og lokale myndigheter (fra stater i sone A) helt likt med det institusjonene hjemhørende i disse vertslandet kan gjøre.

Fordringer sikret ved innskudd i andre kredittinstitusjoner 
Artikkel 45 i Rådsdirektiv 2000/12/EØF åpner for 20 % vekting av fordringer som det er stilt sikkerhet for i form av innskudd i andre kredittinstitusjoner (fra sone A stater), andre 
enn låneinstitusjonen, eller i form av innskuddsbevis eller tilsvarende instrumenter utstedt av slike kredittinstitusjoner. Kredittilsynet tilrår at denne bestemmelsen implementeres for så vidt gjelder fordringer sikret ved bankinnskudd i andre kredittinstitusjoner. 

FNH støtter Kredittilsynets konklusjon hva gjelder fordringer sikret ved bankinnskudd i andre kredittinstitusjoner. Vi kan imidlertid ikke se noen faglig begrunnelse for hvorfor ikke den aktuelle bestemmelsen i rådsdirektivet kan implementeres full ut. I Danmark, Finland og Sverige har man endog gått lenger ved å inkludere som pant verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner, dvs. ikke bare pengemarkedsinstrumenter. Vi viser i denne sammenheng til vårt hovedsyn referert ovenfor, om at avvik fra regelverket i EU, og spesielt fra våre nærmeste konkurrentland, bør være særskilt godt begrunnet. Vi ber på denne bakgrunn om at det norske kapitaldekningsregelverket her endres i samsvar med hva som gjelder i våre nordiske naboland, subsidiært at det endres likt med EUs regelverk, dvs. at fordringer sikret med pant i pengemarkedsinstrumenter utstedt av andre kredittinstitusjoner også blir omfattet av 20 % vekting.

Kredittilsynet foreslår i sin tilrådning å stille en rekke innskrenkende vilkår for når bankinnskuddet skal kunne anses risikoreduserende. Disse er hentet direkte ut fra det britiske regelverket. Til dette vil FNH peke på at Storbritannia og Norge har ulik rettstradisjon og at en direkte implementering av retningslinjene gitt av Financial Services Authority i veiledningen til Kapitaldekningsoppgaven synes å bryte noe med praksis for regulering av norske finansinstitusjoner. På et overordnet nivå vil vi også peke på at det vil virke noe vilkårlig å stille denne type kvalitetskrav kun til pant i form av bankinnskudd og ikke til andre former for sikkerhet som gir risikovekter lavere enn 100%. Skal slike krav stilles mer allment til pant, forutsetter FNH at reglene blir gjenstand for en alminnelig høring, slik at næringen kan uttale seg nærmere om innholdet. Når det gjelder innholdet i de betingelser som foreslås reagerer vi spesielt på kravet til juridiske betraktinger,som vil virke fordyrende og gjøre det kostbart å ta i bruk en 50 % vekt for slike fordringer. Slike vilkår står ikke i samsvar med behovet i forbindelse med innenlandske transaksjoner, hvor rettstilstanden for slike pant er godt kjent. 

Anvendelsen av vertslandets vektingsregler 
I henhold til artikkel 44 i Rådsdirektiv 2000/12/EØF kan hjemlandsmyndigheten tillate at hjemlandets kredittinstitusjoner benytter 0% vekt for fordringer på, garantert av eller sikret ved verdipapirer utstedt av regionale eller lokale myndigheter i land hvor vertslandsmyndigheten tillater 0% vekt for slike fordringer. Kredittilsynet tilrår at bestemmelsen ikke implementeres i norsk rett. Kredittilsynets standpunktet synes å være begrunnet med et ønske om å sikre en konkurransenøytralitet mellom norske og utenlandske kommuner i kredittmarkedet og en symmetri i regelverket. Kredittilsynet argumenterer med at selv om det ut fra en sikkerhetsmessig vurdering kan være grunn til å tillate at det anvendes nullvekt for andre lands regionale og lokale myndigheter, er dette ikke ønskelig så lenge norske kommuner og fylkeskommuner har risikovekt 20 %. 

Etter FNHs syn bør norske myndigheter være opptatt av å sikre en konkurransenøytralitet mellom norske og utenlandske finansinstitusjoner. Det er dette som kan legge forholdene til rette for opprettholdelse av norske finansinstitusjoner i fremtiden. FNH viser til at konkurransenøytraliteten mellom finansinstitusjoner som EUs regelverk søker å ivareta med de aktuelle bestemmelsene, i fremtiden også vil være bygd inn i Basel-komiteens anbefalinger om bankers kapitaldekningsregelverk. FNH vil videre påpeke at argumentet om konkurransenøytralitet mellom utenlandske og norske kommuner synes å være misforstått. En eventuell gjennomføring av Kredittilsynets tilrådning vil medføre at både norske og ikke-norske institusjoner fra EØS-området må vekte fordringer på, garantert av eller sikret ved verdipapirer utstedt av norske kommuner 20 %. Institusjoner i våre tre nærmeste naboland Sverige, Danmark og Finland vil imidlertid kunne vekte fordringer på egne og hverandres lokale og regionale myndigheter 0 %. Det at norske institusjoner ikke gis mulighet til samme vekting, sikrer ikke noen reell konkurransenøytralitet for norske kommuner. Regelverket er imidlertid direkte til hinder for at norske kredittinstitusjoner deltar i konkurransen om lån til slike myndigheter i våre tre nærmeste naboland og i andre land innenfor EØS-området som har innført 0% vekt for slike fordringer. FNH ber på denne bakgrunn om at kapitaldekningsforskriften endres slik at norske finansinstitusjoner kan benytte vertslandets vektingsregler på den aktuelle type fordringer. 


Med vennlig hilsen 


Alf A. Hageler                                                             Tor A. Hvidsten 
Underdirektør                                                              Direktør
 
Vedlegg: 
Tabeller utarbeidet av European Mortgage Federation
Diskett m/ høringsmerknader