Norges Bank
Postboks 1179 Sentrum
0107 OSLO 


Deres ref: FIBE I/KMB 9900185
Vår ref: 200000523/PES
Dato: Oslo, 16. februar 2001

INNFØRING AV PRISER PÅ OPPGJØRSTJENESTER I NBO - HØRINGSSVAR

Vi viser til brev fra Norges Bank datert 16.12.2000, der det bes om eventuelle merknader og kommentarer til forslag om innføring av priser på oppgjørstjenestene i NBO. I det følgende oppsummeres våre synspunkter til det opplegg som Norges Bank beskriver.

Bankene er opptatt av at prisene i betalingssystemet bidrar til effektiv ressursbruk og riktig risikonivå. Det er like viktig at norske bankers konkurranseforhold ikke svekkes i forhold til hva bankenes utenlandske konkurrenter står overfor i sine hjemland og gjennom virksomhet mot det norske markedet. Norges Bank har både i egenskap av å utgjøre øverste nivå i oppgjørssystemet og andre overordnede målsettinger spillerom til å vektlegge priser i NBO som i denne sammenheng bidrar i riktig retning.

Det er videre en klar oppfatning blant våre medlemmer at priser bør innføres på en forutberegnelig måte, slik at det er mulig å ta hensyn kostnadene i bankenes budsjetter og prislister. Innføringen av priser pr. transaksjon bør derfor tidligst skje med virkning fra 1. januar neste år. 

Priser vil, som Norges Bank selv påpeker i høringsnotatet, ha betydning for effektiviteten og risikoen i betalingssystemet. Vi er i denne sammenheng av den oppfatning at det er vanskelig å vurdere konsekvensene av Norges Banks forslag isolert fra resten av avregnings- og oppgjørssystemet. Det ville etter vårt syn være ønskelig at Norges Bank og bankene i fellesskap analyserte alternative prismodeller, med utgangspunkt i de 3 hovedspørsmål som Norges Bank trekker frem i høringsnotatet.

Generelt om priser, kostnadsdekning og forslaget til prismodell

Det er i dag en alminnelig erkjennelse, både i sentralbanker og i private banker, av at raskt oppgjør i sentralbankpenger er en sikring mot at ustabilitet i finansielle markeder og hos enkeltaktører spres, både innen det enkelte land og over landegrensene. For å begrense denne type risiko har mange sentralbanker gjort store endringer i sine oppgjørssystemer. De fleste moderne sentralbanker tilbyr nå oppgjør i realtid. Endringene i sentralbankenes systemer har vært relativt kostbare. Systemene er samtidig dimensjonert for relativt få deltakere og transaksjoner. Kostnadene pr. deltaker og transaksjon er således blitt høye.

Priser basert på full kostnadsdekning vil, spesielt i mindre land/systemer, innebære at langt færre transaksjoner blir gjort opp i sentralbankenes systemer enn hva er ønskelig ut i fra hensynet til finansiell stabilitet, jf. over. Dette er sannsynligvis en viktig grunn til at sentralbankers oppgjørspriser sjelden er basert på full kostnadsdekning. Så lenge bankenes eksponeringer holder seg innenfor de lovgitte rammer, vil både private avregning- og/eller oppgjørssystemer - som kan pålegges visse krav - og bruk av mellomregningskonti kombinert med avtaler om bilateral motregning, bli mer aktuelle alternativ til fortløpende oppgjør i sentralbanken, dersom kostnadene ved å gjøre opp i sentralbanken samlet sett blir for høye. 

Norges Banks forslag innebærer en målsetting om kostnadsdekning på 40 prosent. Vi kan vanskelig se begrunnelsen for at en gitt kostnadsandel skal utgjøre en sentral målsetting. Det sentrale må være at prisene bidrar til optimal ressursbruk og risiko. Den oversikt Norges Bank har utarbeidet, og som var vedlagt høringsnotatet, viser at prisstrukturen i de ulike land er så forskjellige at direkte sammenligning er vanskelig. Enkelte land har høye faste avgifter, mens andre har relativt sett høye transaksjonspriser. Vi har imidlertid likevel en tro på at det må være mulig å utarbeide et tallmateriale som kan benyttes ved en vurdering av effektene av priser i NBO for norske bankers konkurransesituasjon. 

Ved en sammenligning av priser er det viktig å ta hensyn til at det norske avregnings- og oppgjørssystemet består av to systemer som henger sammen, Norges Banks NBO og bankenes NICS. I de fleste EU-landene, herunder Sverige, Danmark og Finland, sendes bruttotransaksjoner direkte inn i sentralbankenes system. I Norge ble Norges Bank og bankene enige om å prioritere utviklingen av et transaksjons- og informasjonsløp via NICS. Prisen på behandlingen av en bruttotransaksjon i NICS er p.t. 2,10 kroner. En må også ta hensyn til at enkelte av prisene i de utenlandske systemene inkluderer informasjonssystemer, som i Norge i hovedsak driftes i, og betales gjennom tilknytning til, NICS.

Norges Bank er på dette området i en (lovpålagt) monopolsituasjon, og det blir da svært viktig å fokusere på at Norges Bank internt har riktige incentiver til rasjonell og effektiv drift. Prissetting relatert til kostnader forutsetter at det klart defineres hvilke kostnader bankene skal være med på å dekke, samtidig som bankene gis innsyn i den ressursbruk Norges Bank har knyttet til de forskjellige oppgjørene. Videre må bankene få anledning til å uttale seg om, og eventuelt motsette seg, påkostninger i Norges Banks oppgjørssystem. Dersom endringer som vurderes i NICS skulle medføre behov for endringer i NBO, må det videre fremlegges kostnadsanslag til bruk i en samlet vurdering av endringsønskene.

Tilknytningsavgift 

Norges Banks prismodell inkluderer en tilknytningsavgifter for nye deltakere. Vi har lagt til grunn at "nye deltakerne" er deltakere som i utgangspunktet hverken har konto i Norges Bank eller deltar i noen av Norges Banks oppgjør pr. i dag.

Vi vil tro at tilknytningsavgiften vil ha relativt begrenset betydning for nye bankers ønske om å knytte seg til NBO. Andre forhold, som nødvendige kostnader i egen bank som følge at tilknytningen, vil sannsynligvis utgjøre vesentlig større kostnader. Vi antar videre at tilknytningsavgiften uansett ikke vil bli en sentral del av finansieringen av NBO. 

Vi anser det likevel som prinsipielt svært viktig at Norges Banks kostnader knyttet til nye deltakere ikke overveltes på de nåværende deltakerne i NBO. Samtidig bør tilknytningsavgiftene på sikt også reflektere de utviklingskostnader som løpende vil bli dekket av deltakerne i systemet.

Årsavgifter

I forslaget fra Norges Bank legges den enkelte banks størrelse til grunn for beregning av årsavgiftene. Dette begrunnes med at større banker vil ha størst nytte av oppgjørssystemet.

Differensierte avgifter etter størrelse har lang tradisjon i Norge, og er også begrunnet med den enkelte banks evne til å bidra til dekningen av kostnadene knyttet til den felles infrastruktur. Når det gjelder tilgangen til NBO spesielt, er det imidlertid delte oppfatninger om hvorvidt dette prinsippet bør følges. På den ene siden kan det argumenteres med at NBO er en sentral del av den felles infrastruktur som alle deltakerne har nytte av, og at årsavgifter som foreslått vil gi mindre banker et konkurransefortrinn. På den annen side kan det argumenteres med at en lik fastavgift fordelt på færre transaksjoner gir en høyere gjennomsnittskostnad. Videre kan det argumenteres med at små banker ikke setter like store krav til funksjonalitet i oppgjørssystemet, og dermed kunne oppgjørssystemet vært enklere og rimeligere å utvikle og drive. 

Etter en samlet vurdering har vi kommet til at det kan være grunn til å ta bort gruppen "store banker". Vi antar at alle de banker som inngår i gruppen "mellomstore og utenlandske banker" vil være aktive i pengemarkedet, og dermed ønske og utnytte funksjonalitet i NBO på lik linje med de "store bankene". Ettersom det bare er 3 banker som synes å være aktuelle "store banker", vil kostnadskonsekvensen for de øvrige bankene uansett være begrenset.

Når det gjelder årsavgiftene for "små" banker, mener vi at en lavere avgift bør beholdes. Dette begrunnes først og fremst med at de små bankene ikke har behov for et avansert oppgjørssystem, samtidig som det er viktig at alle banker bør kunne ha tilgang til oppgjør i sentralbankpenger dersom ønskelig. Dette gjelder ikke minst i situasjoner med markedsuro. En må også ta høyde for eventuelle situasjoner der oppgjørsbanker for nivå 2 suspenderer underliggende banker fra sitt oppgjør, eller selv blir suspendert fra NICS. De mindre bankene vil uansett, og spesielt når en tar hensyn til forslaget til kontoholdsavgifter, samlet sett betale mye pr. transaksjon som gjøres opp i NBO. En forvaltningskapital på 10 milliarder kroner kan imidlertid virke noe høyt. Sannsynligvis vil en grense i størrelsesorden 3-5 milliarder kroner ivareta de hensyn som vi har pekt på. Sannsynligvis bør også årsavgiften da settes noe lavere enn det Norges Bank har lagt opp til for denne gruppen. 

Ved fastsettingen av fastavgiftene må Norges Bank uansett ta hensyn til at inndelingen av bankene i kategorier og avgiftenes størrelser vil kunne ha konsekvenser for hvilke banker som velger å ha oppgjøret i Norges Bank, og kunne oppfattes som et signal fra Norges Bank om hvilken oppgjørsstruktur som ønskes i fremtiden. 

Transaksjonspriser

Når den enkelte bank først har bestemt seg for å delta i NBO, og betalt de faste avgiftene, er det transaksjonskostnadene og vurderingen av risiko som vil være de avgjørende faktorer for valget av hvordan de ulike transaksjonen skal gjøres opp. Transaksjonsavgiftene må derfor fastsettes etter en vurdering av hvordan ulike "prismodeller" vil virke i forhold til de mål en har satt for oppgjørssystemet.

Sentralbankene har det siste 10-året lagt stor vekt på den risikoreduserende effekt av realtids bruttooppgjør i sentralbankpenger. Samtidig er det lagt ned mye arbeid i å sikre at multilateral netting kan gjennomføres på en betryggende måte, både gjenom endringer i lovverk og ved utarbeiding av anbefalte hovedprinsipper for slike systemer.

I Norge har vi nå på plass en system som gir bankene valget mellom å nette transaksjoner i NICS før oppgjør i Norges Bank eller å sende transaksjonene enkeltvis via NICS til oppgjør i Norges Bank. Vanlig kundebetalinger, som kundene initierer via de ordinære betalingstjenestene, gjøres normalt opp via NICS-Masse. Når det gjelder NICS-SWIFT er standardopsjonen at transaksjonene nettes. Norges Bank har satt som krav at transaksjoner over 100 millioner kroner gjøres opp brutto.

Valget av netting som standard i NICS-SWIFT henger sammen med at det dette var det eneste alternativet før kontinuerlig oppgjør ble innført i Norges Bank. Netting har for øvrig positive effekter med tanke på bankenes oversikt og behov for likviditet. For øvrig kan det også anføres at Norges Bank ved dimensjoneringen av NBO ikke la opp til at alle bankenes SWIFT-transaksjoner gjennom NICS skulle gjøres opp enkeltvis i Norges Bank. 

Priser i tråd med Norges Banks forslag vil også gi kostnadsmessige grunner til å velge netto oppgjør av transaksjonene gjennom NICS. Når det gjelder SWIFT-transaksjoner over 100 millioner kroner er imidlertid ikke netting i NICS-SWIFT en mulighet jf. Norges Banks krav nevnt over. Det er en utstrakt oppfatning at transaksjonsprisen som foreslås pr. SWIFT bruttotransaksjon er så høy, og spesielt sammen med NICS-prisen på 2,10 kroner, at bankene vil søke andre oppgjørsløp for de store transaksjonene. En mulighet er å gå tilbake til ordningene med mellomregningskonti. Så lenge bankene er trygge på hverandres finansielle stilling vil, spesielt de store, bankene kunne oppnå en del besparelser ved å inngå avtaler om at mellomværender gjøres opp på netto basis ved dagsavslutning, ved en overførsel gjennom NICS-SWIFT (netto eller brutto - avhengig av størrelse). Et alternativ er at transaksjoner splittes opp i mindre transaksjoner, og eventuelt sendes til oppgjør gjennom NICS-Masse. Alle disse alternativer synes å være lite forenlig med målene for det norske oppgjørssystemet. 
Etter vår vurdering er det mulig å unngå en utvikling som nevnt over. Dette krever imidlertid at transaksjonsprisen reduseres, og at det samtidig innføres en transaksjonspris som synker med stigende transaksjonsantall. En slik modell er brukt i flere andre land.

Det er etter vår oppfatning viktig at prisingen gir bankene klare incitamenter til å benytte de transaksjonsløp som er mest rasjonelle og som skaper minst risiko. Manuelle bruttotransaksjoner bør i så henseende antagelig prises vesentlig høyere enn 20 kr.

Etter det vi erfarer vil forslaget til transaksjonspriser gi en kostnadsdekning et godt stykke under Norges Banks målsetting på 40 prosent. Ut fra det som er anført over, er vi i tvil om at en kostnadsdekning på 40 prosent også på transaksjonssiden vil være tilrådelig av hensyn til risikoen i systemet. 

Kontoholdsavgift

Norges Bank legger opp til en kontoholdsavgift på 20.000 kroner pr. konto. Vi kan ikke ut i fra høringsnotatet se hvilke kostnader det er ment at denne avgiften skal dekke. Dersom kostnadene er knyttet til vedlikehold av kontiene, synes avgiften urimelig høy. I utgangspunktet må det forutsettes at Norges Bank også benytter inntekter fra sin øvrige bankvirksomhet overfor bankene, herunder rentemargin og priser fra kontanttjenestene, til å dekke de kostnader sentralbanken har ved å drive sitt konto- og regnskapssystem.


Innføring - Tidspunkt og overgangsordninger

I følge høringsbrevet planlegger Norges Bank å innfase prisene gradvis med start fra 1. april år. Etter vår oppfatning er det spesielt to grunner til at innføringen bør starte senere enn dette.

For det første bør prismodellen, og konsekvensene av denne, utredes nærmere. Vi viser i denne sammenheng til våre forslag over. Vi ser svært gjerne at denne gjenomgangen kan skje i samarbeid mellom Norges Bank og bankene, der en både tar hensyn til de priser som nå foreslås i NBO og de priser som i utgangspunktet allerede ligger i NICS. Arbeidet kan ta utgangspunkt i de tre hovedspørsmål som Norges Bank har trukket frem i høringsnotatet. Dette omfatter forhold som kan bidra til en ytterligere effektivisering av det norske oppgjørssystemet og en prismodell som tar hensyn til forholdet mellom effektivitet og risiko, som samtidig er oversiktlig og gir et godt bilde av ressursinnsatsen knyttet til de enkelte tjenestene. Når det gjelder effektivitet bør vurderingene blant annet omfatte forholdet til de retningslinjer som bankene har utarbeidet for koordinert transaksjonsutveksling, og mulige effekter av varierende transaksjonspriser gjennom døgnet. Videre bør det tas hensyn til at norske kroner er ventet inkludert i CLS i 2. halvår 2002 eller tidlig i 2003. Det er et sterkt press nedover på prisene på bruttotransaksjoner innen dette systemet. Det bør vurderes om dette vil ha konsekvenser for den norske prisfastsettingen. 

For det andre bør prisene på oppgjørstjenestene foreligge så tidlig at det er mulig for bankene å ta hensyn til disse ved fastsetting av budsjetter og prislister. Fastavgiftene bør på dette grunnlag ikke innføres før halvårskiftet. Transaksjonsprisene bør tidligst gjøres gjeldende fra førstkommende årsskifte. 

Avslutning

Vi har i dette svaret tatt opp en del forhold ved forslaget til prismodell for NBO, og foreslår et samarbeid mellom Norges Bank og bankene. Vårt felles siktemål må være å få på plass en prismodell, som på den ene side bidrar til kostnadseffektivitet og rasjonell transaksjonshåndtering, samtidig som en ikke får negative konsekvenser med tanke på risikoen i systemet. 

Eventuelle spørsmål bes rettet til Jan Digranes, tlf 22 98 6641, eller Tor Johan Bjerkedal, tlf. 23 28 43 52.

Med vennlig hilsen
for                                                                        for
Finansnæringens Servicekontor                              Sparebankforeningens Servicekontor


Tor Johan Bjerkedal                                               Jan Digranes