Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep
0032 Oslo 


Dato: 07.02.2001
Vår ref.: 2001/000078 FJA/EAM
Deres ref.: 95/961

KONTROLL MED EIERMESSIGE ENDRINGER I SELSKAP M.V. SOM INNEHAR TILLATELSE TIL OPPDRETT AV MATFISK AV LAKS OG ØRRET

Det vises til Fiskeridepartementets telefax av 24.01.01 vedrørende en høringssak om en ny forskrift om kontroll med eiermessige endringer innenfor oppdrettsnæringen. Videre vises til vårt foreløpige svarbrev samme dag, der vi knyttet kommentarer til selve saksbehandlingen.

Ordinær høringsfrist i saken utløp 12.01.01. Verken FNH eller Sparebankforeningen var høringsinstans for forslaget, noe vi finner eiendommelig tatt i betraktning at regler om eierforhold i selskaper innen oppdrettsnæringen er av stor betydning for banker og finansinstitusjoner som finansierer slike selskaper. I ovennevnte brev varslet vi på denne bakgrunn at vi ville gjennomgå departementets forslag og avklare de spørsmål dette måtte reise med organisasjonens medlemmer. Våre kommentarer til departementet ble varslet innen to uker. Av hensyn til den tid som har vært til disposisjon har disse fått en noe kortfattet form.

Våre kommentarer knytter seg primært til forslaget om at en erverver som ved et kjøp oppnår reell kontroll over et foretak med konsesjon til å drive oppdrett av matfisk må søke godkjennelse av Fiskeriderektoratet (§ 4) og det etappevise godkjennelsessystem som er foreslått i forbindelse med reguleringen av maksimalt antall konsesjoner pr. aktør (§ 5). Avslutningsvis har vi videre benyttet anledningen til å ta opp behovet for endring av regelverket som for så vidt gjelder retildeling av konsesjon etter konkurs.

1. Meldeplikt og tillatelse, forslagets § 4

Etter dagens regler må det søkes tillatelse fra Fiskeridirektoratet for å overføre konsesjon til å drive oppdrett av laks og ørret. Det foreslås nå at tillatelse også må innhentes dersom den reelle kontroll i et foretak som innehar slik konsesjon overdras. Bakgrunnen er ønsket om tilnærmet lik saksbehandling uavhengig av om en konsesjon overføres eller om et selskap med konsesjon overdras til nye eiere.

Vi er enige i at overdragelse av et selskap som innehar konsesjon bør behandles på tilsvarende måte som overdragelse av konsesjonen i seg selv. En slik godkjenningsordning vil i utgangspunktet ikke være problematisk for finansinstitusjonene, og dermed heller ikke for næringens kredittilgang og kredittbetingelser. Dette forutsetter imidlertid at kriteriene for godkjennelse knytter seg til selve eierforholdene, og at det ikke er snakk om å trekke andre hensyn - herunder pris - inn i vurderingen av om tillatelse skal gis. Det fremgår ikke klart hva departementet legger til grunn for så vidt, og vi må derfor be om at det presiseres hvilke formål godkjennelsesordningen i § 4 skal sikre. Tilsvarende kunne det være hensiktsmessig med en angivelse av hvilke forhold som vektlegges ved søknad om overdragelse av konsesjon etter utkastets § 3. 

Det er videre ønskelig at bank/panthaver varsles om søknader etter § 4. Vi antar at den mest praktiske måten å ordne dette på vil være å pålegge erverver å gi slik melding ved søknad til Fiskeridirektoratet.

2. Antallsregulering, forslagets §§ 5 og 6

Departementet legger til grunn at det er nødvendig med en absolutt grense for hvor stor andel av den samlede konsesjonsmasse en enkelt aktør kan kontrollere. FNH finner ikke grunn til å gå i mot at det etableres en slik grense med sikte på å begrense konsentrasjonen av rettighetene. Departementets forslag om at grensen settes ved 20 % fremstår som balansert, idet det ivaretar det primære siktemål samtidig som man gir rom for nødvendig fleksibilitet i næringen. Vi finner videre å kunne gi vår tilslutning til den regionale begrensning som er foreslått i § 6.

Etter forslaget er det imidlertid krav om tillatelse fra departementet dersom et erverv medfører at erververen får kontroll over mer enn 10% av det samlede konsesjonsvolum, samt et krav om ny tillatelse dersom et senere erverv medfører at erververen får kontroll over mer enn 15%. Denne etappevise godkjennelsesordningen går vi i mot. Etter vårt syn vil en slik regel ikke bare være unødvendig tid- og kostnadskrevende, men er egnet til å skape betydelig usikkerhet for alle involverte parter. Vårt prinsipale forslag er på denne bakgrunn at man nøyer seg med å fastsette en absolutt grense på 20 %. 

Skulle departementet likevel opprettholde det skisserte etappesystemet, bør det gis mer presise kriterier for departementets vurdering. Avslag på søknad om godkjenning av erverv som innebærer reell kontroll over henholdsvis 10 % og 15 % bør bare være aktuelt dersom det foreligger særskilte, tungtveiende grunner. 

3. Retildeling av konsesjon etter konkurs

Vi vil som nevnt benytte anledningen til å anmode om at departementet tar opp til vurdering gjeldende retningslinjer og praksis i forbindelse med retildeling av konsesjon etter konkurs. Flere av våre medlemsbedrifter opplever dagens system svært uheldig, og ønsker tilsvarende regler i konkurs som utenfor konkurs.

Etter gjeldende forskrift praktiseres ved konkurs i dag et system hvoretter konsesjonsgivende myndighet fritt velger mellom alle som har gitt bud over teknisk verdi/lensmannskjønn. Som løpende forretningsvirksomhet er den reelle verdien av de aktuelle anlegg ved normale markedsforhold adskillig høyere enn det som gjenspeiles i teknisk slakteverdi av utstyr og eventuelt biomasse, enten man er i eller utenfor konkurs.

Problemstillingen er tidligere tatt opp av Den norske Bankforening i brev til Fiskeridepartementet 15.06.94 i forbindelse med høringssaken for gjeldende forskrift (kopi - uten vedlegg - følger vedlagt til orientering). Det ble her bl.a. fokusert på at verdien av kredittgivernes pantesikkerhet etter et slikt system vil bli redusert ved at aktiva ikke kan realiseres til ordinær markedspris, noe som igjen vil gi seg utslag i forhold til næringens kredittilgang.

I praksis har dette systemet medført at havbruksnæringen - i hvert fall med hensyn til matfiskoppdrett av laks og ørret - er unntatt fra konkurslovgivningen. Ordningen med priskontroll og takstplikt har medført at aktørene styrer unna konkurs med de uheldige konsekvenser dette kan ha for de hensyn konkursreglene skal ivareta, bl.a. hensyn til samfunnsinnsyn og -kontroll.

Vi foreslår at dagens ordning erstattes med samme ordning som gjelder for fiskefartøy, hvoretter finansinstitusjonen som panthaver, eventuelt konkursboet, gis en rimelig frist til å overdra virksomheten til en kjøper som konsesjonsmyndighetene kan godkjenne på bakgrunn av eiersammensetning og de øvrige hensyn den foreslåtte forskriften skal ivareta. 




Med vennlig hilsen 
Finans og Juridisk avdeling


Sverre Dyrhaug
Direktør 


Erik A. Mathisen
Kontorsjef