OPPFØLGING AV MARKEDSRISIKO I FORSIKRINGSSELSKAPER OG PENSJONSKASSER - HØRING


Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO 

Dato: 18.06.2001
Vår ref.: 2001/000219 FJA/OV
Deres ref.: 98/90 FM InA

OPPFØLGING AV MARKEDSRISIKO I FORSIKRINGSSELSKAPER OG PENSJONSKASSER - HØRING

Det vises til departementets brev om saken av 15.03.01 hvor det bes om merknader til forslag til endring av forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning og til forskrift om anvendelse på pensjonskasser. 

Hovedsynspunkter
FNH ser generelt positivt på at selskapene forutsettes å gjennomføre risikoanalyser og sårbarhetsanalyser knyttet til den virksomheten de driver, med sikte på å rimelig grad av kontroll i forhold til mulige konsekvenser av den risiko de involverer seg i. Dette gjelder også i forhold til markedsrisiko.

FNH vil understreke forskriftsforslagets påpekning av at stresstesten skal være et hjelpemiddel og ikke et nytt formelt kapitalkrav. FNH vil i denne sammenheng understreke at ordet "norm", i betydningen norm for størrelse av bufferkapitalen, ikke bør anvendes. En norm ligger nært opp et krav, og det skal lite til for at testens angivelse av nødvendig buffer i forhold til testscenariet, i realiteten vil bli oppfattet som et kapitalkrav, slik at bufferen ikke kan anvendes, og dermed ikke lengre er en buffer. 

Testens funksjon er å være en varsellampe. Minstekravet er med andre ord ikke et krav om en minste bufferkapital, men et krav om at stresstesten skal gjennomføres regelmessig og resultatene rapporteres til styret. I foretakets risikostyring utgjør stresstesten eventuelt bare ett av flere risikoovervåkings- og risikohåndteringsverktøy. Dersom stress-scenariet innebærer et større tap enn den bufferkapital foretaket kan regne inn i forhold til stresstesten, har selskapets styre en plikt til å foreta en nærmere vurdering av eventuelle tiltak. 

I denne vurdering vil inngå flere elementer; hvilket bilde som tegnes ved selskapets supplerende stresstester og risikohåndteringsmodeller, markedsvurderinger, hvordan selskapets forpliktelser på passivasiden ser ut, tilleggsavsetninger ut over de som teller med i bufferkapitalen mv. 

En enkel test som kan brukes av alle
Den stresstesten som etter forskriftsforslaget skal gjennomføres som en standardprosedyre, er ganske grov og unyansert. Det kan være en diskusjon om det kunne være hensiktsmessig å forsøke å raffinere testen, i forhold til grupperinger av eiendeler, realismen i de renteendringer og verdifall som ligger i testen, definisjon av komponenter som inngår i bufferkapitalen og eventuelle andre forhold.

FNH ser imidlertid ønskeligheten av å ha en forholdsvis enkel test som skal kunne brukes av alle, som en første indikasjon på om selskapet har tilstrekkelige buffere for å møte svingningsrisiko. Det kan også være betryggende sett fra styrenes side. Testen synes samtidig å være robust i den forstand at det er liten sannsynlighet for at den undervurderer den faktiske markedsrisikoen. I denne sammenheng er det imidlertid viktig at selskapet om nødvendig benytter supplerende analyser og vurderinger.

Modifisering av stresstesten
Som det fremgår av avsnittet ovenfor har vi valgt ikke å gå inn i en diskusjon om realismen i testen, eller eventuelle svakheter ved den. Vi har imidlertid et par punkter vedrørende definisjon av bufferkapital, hvor vi mener forskriften bør modifiseres. 

Det første er forskriftens formulering om at bare kjernekapital utover det som kreves for å oppfylle gjeldende kapitalkrav kan regnes inn i bufferkapitalen i forhold til stresstesten. Her bør også inngå annen ansvarlig kapital utover minstekravene. 

Det andre gjelder forskriftsutkastets begrensing i forhold til hva som kan regnes inn i bufferkapitalen av delårsresultat. FNH kan ikke se at det har mening å kreve at det skal tas hensyn til antakelser om forsikringstakernes andel av overskuddet og selskapets skatteposisjon. Det skjer ingen innlåsning av overskudd i delårsregnskapet, og skatt ilignes av årets overskudd, ikke av delårets. I forhold til en mulig advers utvikling slik testen legger opp til, vil overskuddet være det første som reduseres. Dette strekpunktet må derfor endres til: "-delårsresultat som ikke teller med i ansvarlig kapital." 
Tilsvarende forstår vi også utkastet slik at hele den del av tilleggsavsetningene som er tilgjengelig for å dekke selskapets avsetningsplikt for inneværende år, skal regnes med i bufferkapitalen. 



Med vennlig hilsen 



Olav Vannebo
Direktør

Levert av ITverket EPiServer