Dato: 17.01.2002
Vår ref.: 2002/000197 INF/PSR
Deres ref.:

HØRING - NOU 2001: 27 OM KJØNNSNØYTRALITET I PENSJONSORDNINGER I PRIVAT SEKTOR

Det vises til høring fra Finansdepartementet av 10.10.01 om Høring - NOU 2001:27 Om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor.

FNH mener at det er gjort en grundig forsikringsfaglig utredning av temaet kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor. Utvalget har etter en grundig vurdering ikke foreslått endringer for ytelsesbaserte ordninger. Derimot er det foreslått endringer for innskuddsbaserte ordninger.

I Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) Om lov om endringer i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og enkelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger mv.) som ble oversendt Stortinget 21.12.01, foreslås det en endring i mulige produkter som kan selges av livselskaper. FNH stiller seg positiv til den endringer som Finansdepartementet går inn for når det gjelder livselskapenes muligheter til å tilby innskuddspensjonsprodukter i Ot. Prp. Nr. 33 (2001-2002) kapittel 4. FNH understreker sterkt betydningen av at det ikke foretas senere endringer som innebærer en hel- eller delvis reversering av vurderinger som Finansdepartementet har foretatt i Ot. Prp. Nr. 33 (2001-2002) kapittel 4 om hvilke innskuddspensjonsprodukter livselskapene kan tilby.

Forslaget fra Kvidal-utvalget må nå naturlig vurderes i lys av den nye realitet som Ot. Prp. Nr. 33 (2001-2002) innebærer. Med dette som utgangspunkt vil FNH foreslå en alternativ løsning for innskuddsbasert pensjon der det må betales høyere innskudd for kvinner enn for menn uansett utbetalingsform. Siktemålet med FNH's foreslåtte justering er å ivareta Kvidal-utvalgets intensjon innenfor rammen som følger av Ot. Prp. Nr. 33 (2001-2002). FNHs forslag bør vurderes dersom det politisk sett er nødvendig å foreta en endring for innskuddsbaserte ordninger for å oppnå større likebehandling mellom kjønn enn etter dagens lov.

Generelt
Utredningen har tatt for seg både norske og internasjonale regler og praksis, og har vurdert flere ulike modeller for å oppnå pensjonsmessig likebehandling. Utvalget har også vurdert både alderspensjon og uføre- og etterlattepensjoner, samt konkurranseforholdene i forhold til utenlandske selskap.

FNH støtter utvalget i at ordninger med kjønnsnøytrale tariffer og tilhørende premieutjevningsordninger ikke vil kunne fungere på en egnet måte. FNH mener at utvalget her har gjort en grundig vurdering både faglig og i forhold til forsikringsmarkedet, deriblant utenlandske aktører.

FNH støtter også utvalget i dets vurdering av at det er særlig innen innskuddsbaserte pensjonsordninger at likestilling bør drøftes.

Et mindretall i utvalget (Olsen) mener at det bør innføres et system med kjønnsnøytrale premietariffer som baseres på den såkalte bransjemodellen (premiefastsettings- eller premiedifferanseprinsippet). FNH vil gå sterkt i mot en slik løsning for kollektive pensjonsordninger generelt. FNH viser i denne sammenheng til den grundige vurderingen som er foretatt i kapittel 9. For innskuddsbasert pensjon med individuelle konti vises det blant annet til Tabell 9.5 i utredningen, som angir at innskuddene til hhv kvinne og mann vil endre karakter straks etter at innskuddet er foretatt, ved at kvinner får mer innestående på konto, mens mannen får mindre, enn det avtalte innskuddet.

Ytelsesbaserte ordninger
Kjønnsnøytrale premier og tariffer er grundig utredet i NOU-en. FNH støtter utvalgets vurdering om at dagens ytelsesbaserte ordninger etter lov om foretakspensjon fungerer tilfredsstillende i forhold til behandling av kjønn. Det er ikke påvist at bedrifter med for eksempel kun alderspensjon har foretatt ansettelsesvalg ut fra kjønn på grunn av premien på pensjonsordningen. Det er dessuten få pensjonsordninger i dag som kun har alderspensjon. De fleste ytelsesbaserte ordningene har også uføre- og etterlattepensjon. Premien for den totale pensjonen blir dermed nærmest kjønnsnøytral, noe som er omtalt i NOU-en.

I NOU-en er det også diskutert hvordan premieberegningen i offentlige ordninger fungerer i forhold til i private ordninger. Ut fra dette er alternative modeller også for private ordninger vurdert. FNH støtter utvalgets vurdering av de forskjellige alternativene for tilfredsstillende pensjonsmessig likebehandling for ytelsesbaserte ordninger og de problemene innføring av de forskjellige alternativene vil innebære. FNH vil også påpeke kommentaren til mindretallet i punkt 4.6 om at det er usikkert om premieutjevningsordningene vil kunne gjøres gjeldende for utenlandske selskap med utgangspunkt i EØS-regelverket, selv om det bare gjøres gjeldende for produkter som får spesiell skattemessig begunstigelse.

FNH støtter derfor utvalget når det i punkt 11.5 sier at

"Eventuell innføring av kjønnsnøytrale premietariffer i ytelsesordninger vil kunne innebære til dels vesentlige overgangsproblemer. I tillegg vil slik premietariffering medføre ikke ubetydelige ulemper av mer permanent karakter, jf. kapittel 9."

Innskuddsbaserte pensjonsordninger
Innskuddsbaserte pensjonsordninger kan organiseres på følgende måter:

1. Forsikring med dødelighetsarv både i oppsparings- og utbetalingsperioden
2. Sparing i oppsparingsperioden og forsikring i utbetalingsperioden
3. Sparing i både oppsparings- og utbetalingsperioden.

Etter dagens regelverk er det opp til den enkelte selv å velge om det skal være sparing eller forsikring med dødelighetsarv ved pensjonsalder i ordningene i punkt 2 og 3, med mindre bedriften foretar valget om forsikring i utbetalingsperioden for alle.

NOU-en foreslår en endring slik at det ikke lenger skal være opp til den enkelte å bestemme utbetalingsform, men at bedriften skal bestemme både utbetalingsform og utbetalingsperiode. Om det så skal betales inn høyere premie for kvinner enn menn, vil være avhengig av valg av ordning.

Ot.prp. nr. 33 (2001-2002)
FNH har forståelse for at det er politisk ønskelig å ta hensyn til at kvinner lever lenger enn menn når innskuddsbaserte ordninger skal utformes. NOU-en har (nødvendigvis) ikke foretatt en vurdering av sitt forslag i forhold til endret tolkning av virksomhetsreglene for forsikring som nå er foreslått i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) kapittel 4. FNH mener derfor at forslaget fra Kvidal-utvalget må revurderes i lys av denne proposisjonen, men dette kan likevel gjøres slik at utvalgets intensjon kan ivaretas på en god måte.

Endringen som er foreslått i Ot.prp.nr. 33 innebærer at livsforsikringsselskaper skal kunne tilby innskuddspensjon uavhengig av om det er forsikringselement i form av garantert avkastning eller i form av dødelighetsarv både i oppsparings- og utbetalingstiden. Tilbudet vil imidlertid være avhengig av at dersom bedriften ikke har valgt forsikring i utbetalingsperioden, må den enkelte selv kunne velge forsikring i utbetalingsperioden. I Ot.prp. nr. 33 står det følgende:

"Departementet viser særskilt til at lov om innskuddspensjon § 7-3 gir arbeidstakerne valgrett med hensyn til konvertering av pensjonskapitalen til pensjonsforsikring, og at det i regelverket for slik pensjonsordning også kan særskilt fastsettes at slik konvertering skal finne sted."

Dette er nettopp den paragrafen som foreslås endret i NOU-en, noe som naturlig må hensyntas i oppfølging av Kvidal-utvalget.

Forslaget til endringen i Ot.prp. kommer etter at Finanskomiteen har uttalt følgende i Inst. O. nr. 85(2000-2001):

"…Dette flertallet vil påpeke at Hope-utvalget generelt gikk inn for at norske finansinstitusjoner bør ha likeverdige konkurranseforhold med utenlandske konkurrenter. Dette flertallet mener i lys av dette at det er en sentral målsetting at norske livsforsikringsselskaper ikke har dårligere muligheter til å forvalte pensjonskapital for produkter uten rentegaranti regulert i innskuddspensjonsloven enn konkurrenter som opererer fra et av de ovenfornevnte EU-land .[…]

Dette flertallet ber om at departementet foretar de nødvendige avklaringer som sikrer målsettingen om at livsforsikringsselskapene kan forvalte innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti på konkurransedyktige vilkår i forhold til konkurrenter som opererer i innskuddspensjonsmarkedet".

Departementet har nå foretatt en slik avklaring som FNH stiller seg positiv til og understreker sterkt betydningen av. FNH mener det vil være stikk i strid med Stortingets ønsker om en først skulle tillate konkuransedyktige vilkår for livsforsikringsselskapene, for så å foreta andre endringer som innebærer at konkurransevilkårene blir sterkt forverret.

NOU-ens forslag til løsning
Forslaget til løsning i NOU-en bygger på det regelverket som eksisterte da utredningen ble utarbeidet. Det er ikke gjort grundige vurderinger i lys av Banklovkommisjonens arbeid med ny forsikringslovgivning, eller eventuelle utsikter til nye produktmuligheter for livsforsikringsselskapene i lys av dette.

FNH vil derfor foreslå et regelverk som gjør at det fremdeles vil være valgfrihet for den enkelte til å velge utbetalingsform ved pensjonsalder, jf. forslaget i Ot. Prp. Nr. 33 (2001-2002). FNH's forslag er som følger:

1. Innskuddspensjonsloven endres ikke når det gjelder medlemmets mulighet til å velge utbetalingsform ved pensjonsalder.
   
2. Innskuddspensjonsloven endres ikke slik at markedet fragmenteres i "forsikringsmidler" og "sparemidler".
   
3. Innskuddspensjonsloven endres slik at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn for menn, uansett om det velges spareprodukt eller forsikringsprodukt med dødelighetsarv i utbetalingsperioden. Forskriftene til innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon kan fastsette sjablongmessige satser for forskjellen i innbetaling, i tråd med forslaget i NOU-en.
   
4. Innskuddspensjonsloven endres slik at minste utbetalingsperiode for kvinner blir noe lenger enn for menn, for eksempel to år.

Forslaget bygger på at kvinner skal ha samme valgfrihet som menn ved pensjonsalder, når det gjelder muligheten til å sikre lik årlig pensjon. Forslaget bygger videre på at kvinner forventningsmessig lever lenger enn menn og dermed forventningsmessig vil ha behov for utbetaling av pensjon i flere år enn menn.

Forslaget gir en innstramming i forhold til dagens avtalefrihet på innskudd, men kan bedre sikre at det tas hensyn til at kvinner lever lenger enn menn, enn dagens lovgivning gjør.

Ut fra Kvidal-utvalgets mandat går det frem at det er fastsettelse av "forsikringspremie" som er hovedtema. Ut fra mandatet til utvalget og vektleggingen av ulike tema (bl.a. kjønnsnøytralitet i ytelsesbaserte pensjonsordninger), er det naturlig at fokus ikke har vært på rene spareordninger. FNH mener derfor at det er naturlig med et forslag som også omfatter spareordninger, og som dermed i minst like stor, og kanskje ennå større, grad kan ivareta intensjonen om kjønnsnøytralitet. FNH mener ut fra dette at forslaget til endring som er gitt over, vil være et bedre alternativ for å ivareta kjønnsnøytralitet i hele innskuddsmarkedet, enn det forslaget i NOU-en gir. Dette synet har også gyldighet dersom en eventuelt skulle foretatt vurderinger uavhengig av Ot. prp. nr. 33.

Tak for innskudd
For at det skal kunne være obligatorisk med høyere innskudd for kvinner en for menn innenfor en "provenynøytral ramme", foreslås det at innskuddssatsene for kvinner ikke skal kunne overstige gjeldende maksimalgrenser for innskudd. For menn innebærer det i så fall en reduksjon i de maksimale innskuddssatsene i forhold til dagens regler. Dette er en forringelse av ordningens muligheter. FNH vil derfor gå i mot en slik løsning, og ønsker at dagens maksimalgrenser for innskudd skal gjelde for menn. Vi viser i den sammenheng til vår høring på forskrifter til innskuddspensjonsloven av 11.12.00, der FNH også gir uttrykk for at vi mener at Stortingets anmodning om skattemessig likebehandling mellom innskudds- og ytelsesordninger ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt i de beregningsprinsipper som departementet har lagt til grunn ved fastsetting av maksimale satser.

I denne sammenheng kan det nevnes at departementet i beregningene av innskuddssatser la til grunn samme renteforutsetning før og etter pensjoneringsalder. Det vil være rimelig å anta at avkastning i utbetalingsperioden vil bli lavere enn avkastning i innbetalingsperioden. Etter FNHs oppfatning bør beregningene som legges til grunn i fastsettelse av maksimale innskudd ta hensyn til at forventet avkastning i utbetalingsperioden kan være lavere enn forventet avkastning i innbetalingsperioden. FNH foreslår at maksimale innskuddsatser oppjusteres noe i tråd med resultatene av slike beregninger.

FNH vil også bemerke at det i forskriften §4-1 første ledd bokstav a ble fastsatt at de maksimale innskuddssatsene uttrykkes inklusiv kostnader. FNH tok til orde for at det burde vurderes å fastsette maksimale innskuddssatser eksklusiv kostnader, noe som ikke ble hensyntatt. Det vises i denne sammenheng til regneeksempelet (s. 7) i høringsnotatet som departementet baserte sitt forslag på i forbindelse med høringen. I dette regneeksempelet er innskuddene eksklusive kostnader. Alternativ til å endre innskuddssatsene i forhold til kostnader kan være å bare endre slik at ekstra kostnader også får samme skattemessige behandling som innskuddene.

På denne bakgrunn går FNH klart imot utvalgets forslag om reduksjon i maksimale innskuddssatser ut fra hensyn til "provenynøytralitet".

Rentegaranti
FNH legge på bakgrunn av Ot.prp.nr. 33 (2001-2002) at den foreslåtte endringen innebærer at et forsikringsselskap kan tilby produkter der arbeidsgiver ved avtaleinngåelse kan tegne en ordning i livsforsikringselskap som er sparing oppsparingsperioden og kapitaliseringsprodukt i utbetalingsperioden.

Avsluttende kommentarer
FNH mener at de fremlagte justeringer både vil kunne bidra til å videreføre departementets vurderinger i Ot. Prp. Nr. 33 (2001-2002) og hensynta Kvidal-utvalgets intensjoner på en god måte. FNH ber departementet om å ta seg tilstrekkelig tid til for å foreta en grundig vurdering i denne saken, og at løsninger uansett må finnes innenfor rammene gitt i Ot. prp. nr. 33.


Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm.dir.