Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Att.: Inge Lorange Backer
      Atle Torvund

Dato: 26.02.2002
Vår ref.: 2001/000496 NØA/RF
Deres ref.: 01/6157 EP ATO/an

HØRINGSUTTALELSE - ENDRING AV TOMTEFESTELOVEN

Innledning
Det vises til departementets brev av 29.08.2001 der det bes om høringsinstansenes vurderinger av forslag til endringer i Tomtefesteloven av 20. desember 1996 nr 106. Våre kommentarer til forslaget tar utgangspunkt i mulige virkninger på finansinstitusjoners virksomhet, og tar ikke opp de mer samfunnsmessige sidene ved forslaget.

Finansnæringen vil kunne berøres av de foreslåtte endringene blant annet på bakgrunn av sin rolle som långivere. I kredittvurderingen blir det lagt betydelig vekt på långivers betalingsevne samt på sikkerhetsstillelsen for lånet, som i denne sammenheng oftest vil være verdien av boligen eller fritidshuset. For långiveren er det viktig at det er en viss forutsigbarhet i utviklingen i disse vurderingskriteriene.

Om forslagene
For en långiver innebærer etablering av en låneavtale blant annet administrativt arbeid knyttet til depotbehandling. I en situasjon der lånekunden kjøper bolighus eller fritidshus på festet tomt innebærer dette noe merarbeid i forhold til om lånekunden eier både boligen og tomten. Et forbud mot feste ville således isolert sett gjøre det administrative arbeidet med en lånesøknad enklere for långivere. Dette vurderes imidlertid ikke som et vesentlig moment.

En betydelig økning i festeavgiften kan i enkelte tilfeller påvirke låntakers betalingsevne. Samtidig vil en oppregulering til en særlig høy festeavgift kunne redusere markedsverdien av boligen eller fritidshuset og dermed redusere verdien av långivers sikkerhet for lånet.

Dagens lovgivning, som trådde i kraft 01.01.02, har etter §15 andre ledd en rett for bortfesteren til å regulere leien høyere enn det som følger av endringen i pengeverdien for festavtaler inngått før 26. mai 1983. Loven setter likevel en grense på 9000 kr per dekar i årlig festeavgift. Dette vil i enkelte tilfeller kunne gi grunnlag for en betydelig økning i festeavgiften tatt i betraktning at mange av festeavtalene ligger på et vesentlig lavere nivå. Det er grunn til å tro at mange bortfestere vil søke å oppregulere leien til lovens øvre grense.

Vi vurderer imidlertid ikke grensen på 9000 som særlig problematisk med hensyn til betalingsevne og sikkerhet for eventuelle lån som festeren måtte ha. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte lånekunder med lav inntekt vil kunne få betalingsproblemer dersom festeavgiften øker fra et lavt nivå til et maksimumsnivå over kort tid.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm. direktør