Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo

Dato: 04.10.2002
Vår ref.: 2002/000513 NØA/HH
Deres ref.: 01/4504 FM GK


HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP MM. FOR HHV. BANKER OG FORSIKRINGSSELSKAPER - BLANDEDE FINANSKONSERN

Det vises til brev av 03.07.02 hvor det bes om kommentarer til Kredittilsynets forslag til endringer i forskrift av 16.12.98 om årsregnskap mm. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og forskrift av 16.12.98 om årsregnskap mm. for forsikringsselskaper, samt tilhørende høringsnotat.

1. Nærmere om Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet drøfter i høringsnotatet ulike alternativer for konsernregnskap for blandede finanskonsern. Det er tilsynets vurdering at gjeldende årsregnskapsforskrifter for banker og for forsikringsselskaper bør utvides til å inkludere blandede finanskonsern. Forslaget innebærer at de eksisterende oppstillingsplaner for henholdsvis banker og forsikringsselskaper tilpasses blandede finanskonsern ved at forsikringsvirksomheten tas inn i oppstillingsplanen for bank hvis det hovedsakelig er et bankkonsern og videre at bankvirksomheten tas inn i oppstillingsplanen for forsikringsselskapet hvis det hovedsakelig er et forsikringskonsern. Den andre virksomheten skal etter forslaget tas inn i oppstillingen ved en "en-linjes konsolidering". Det vil følgelig ikke være tillatt med full konsolidering linje for linje eller med egenkapitalmetoden. Egenkapitalmetoden representerer i dag gjeldende praksis for blandede finanskonsern med hovedsakelig bankvirksomhet.

Videre legges det opp til at det i noteopplysningen skal gis informasjon om resultat og balanse som om det er foretatt en full konsolidering av den andre virksomheten. Dette vil blant annet innebære at det må korrigeres for sparepremien og flytting.

2. Kommentarer til forslaget

I høringsnotatet vises det til at de ulike alternativene for konsernregnskap for blandede finanskonsern ble diskutert i møte med FNHs Fagutvalg Regnskap høsten 2001. Det ble på dette møtet gitt uttrykk for at næringen prinsipalt ønsket å videreføre gjeldende praksis inntil man så resultatene av arbeidet i IASB om krav til endringer fra og med 2005, herunder arbeidet med egen regnskapsstandard for forsikringskontrakter. Subsidiært ønsket man å gi tilleggsopplysninger med fullkonsoliderte tall i samsvar med et forslag til oppstillingsplan utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av FNHs Fagutvalg Regnskap. Videre ønsket man tertiært å utarbeide et begrenset konsernregnskap spesifisert i samsvar med ovennevnte forslag til oppstillingsplan, og med tilleggsinformasjon som dekket bransjespesifikke regnskapsopplysninger.

Det subsidiære og tertiære alternativ ovenfor innebærer i likhet med forslaget fra Kredittilsynet at sparepremien må skilles ut. Det er betydelige vanskeligheter knyttet til å korrigere for sparepremien. Vi mener derfor at det bør foretas en grundig utredning av problemstillingen før det eventuelt gjennomføres endringer som innebærer en utskillelse av sparepremien. Kredittilsynets forslag synes å forutsette at fra enhver innbetaling kan det trekkes fra en sparepremie slik at man står igjen med en risiko- og kostnadspremie, som kan inntektsføres. Vi finner grunn til å understreke at det vil være mer komplisert å korrigere for sparepremien enn dette.

FNH har også flere andre innvendinger til forslaget fra Kredittilsynet. Etter vår oppfatning vil forslaget føre til at de konsoliderte regnskapene for blandede finanskonsern i mange tilfeller vil gi dårligere informasjon til regnskapsbrukerne enn det regnskaper utarbeidet etter gjeldende praksis vil gjøre. Vi vil utdype dette nærmere nedenfor.

Det fremkommer ikke klart i høringsnotatet hvilke brukergrupper som vil ha nytte av regnskaper utarbeidet etter Kredittilsynets forslag. Hensynet til foretakenes kunder er etter FNHs syn tilstrekkelig ivaretatt i selskapsregnskapene. Konsernregnskapet i blandede finanskonsern er et sentralt verktøy i foretakenes kommunikasjon med blant annet aksjeinvestorer og långivere. Forslaget fra Kredittilsynet vil slik vi ser det ha svært begrenset informasjonsverdi for disse brukergruppene.

Blandede finanskonsern tilbyr i stadig større grad tjenester utover tradisjonelle bank- og forsikringsprodukter. Dette omfatter blant annet kapitalforvaltning av midler som ikke er på egen balanse, distribusjon av andre selskapers produkter og produksjon av produkter som ikke distribueres i egne kanaler. Etter vår oppfatning er ikke presentasjon av denne virksomheten tilstrekkelig drøftet og ivaretatt i Kredittilsynets forslag.

Kredittilsynet har i høringsnotatet drøftet muligheten for å innføre ensartet regelverk for alle blandede finanskonsern, men har jf. ovenfor anbefalt en løsning med ulike regelsett for henholdsvis blandet finanskonsern med hovedsakelig bankvirksomhet og blandet finanskonsern hvor virksomheten i konsernet hovedsakelig er forsikring. Bakgrunnen for at tilsynet går inn for en delt løsning er blant annet at finanskonsernene i dag primært fremstår som bankkonsern eller som forsikringskonsern. Det kan til dette bemerkes at utviklingen i de senere år har gått i retning av økende integrasjon av bank- og livsforsikringsvirksomheter. Kredittilsynets forslag synes etter vår oppfatning ikke å ivareta dynamikken i denne utviklingen og hensyntar ikke blandede finanskonsern med relativt lik vekt mellom bank og forsikring. I høringsnotatet uttales det at det må vurderes hvordan blandede finanskonsern hvor størrelsen på bankvirksomhet og forsikringsvirksomhet er relativt sett lik skalpresenteres, men det fremmes ikke noe forslag til løsning.

Det uttales i høringsnotatet at et viktig formål med regnskapet er mulighet for sammenlignbarhet både fra periode til periode og mellom de ulike foretakene. Basert på forvaltningskapital vil delt løsning medføre at kun ett av de fem blandede finanskonsernene som det er referert til i høringsnotatet vil måtte følge forskriften for forsikringsselskaper. Vi finner grunn til å bemerke at for foretaket dette gjelder vil muligheten for å sammenligne med andre selskaper ikke bli løst ved Kredittilsynets forslag.

I tillegg til konsernregnskapet i blandede finanskonsern omfatter forslaget til forskriftsendringer selskapsregnskapet til holdingselskaper som eier bank og forsikring. Kredittilsynet har ikke drøftet effektene dette har for informasjonsverdien i selskapsregnskapene. Etter FNHs vurdering er ikke regnskapsoppsettet for bank og forsikring egnet til å presentere holdingselskaper som kun eier aksjer i bank, forsikring og annen virksomhet, eksempelvis kapitalforvaltning, på en tilfredstillende måte.

Vi mener følgelig at det å videreføre gjeldende praksis med hensyn til konsolidering og presentasjon i regnskapene i noe tid fremover vil være et bedre alternativ enn å iverksette høringsforslaget. Forslaget har etter FNHs syn begrenset informasjonsverdi i forhold til dagens praksis og vil derfor medføre behov for doble sett av regnskaper for å oppnå en tilfredstillende kommunikasjon eksternt og internt. Dette vil skape en uheldig situasjon i forhold til kommunikasjon av finansiell informasjon og kan ikke forsvares ut fra et kostnadsmessig synspunkt. I tillegg kommer at det er betydelige vanskeligheter knyttet til å korrigere for sparepremien. FNHs anbefaling er således å avvente implementering av krav til konsernrapportering av blandede finanskonsern inntil man ser resultatene av arbeidet i IASB, som skal implementeres fra og med 2005.

3. Ikrafttredelsestidspunkt for eventuelle endringer

Kredittilsynet foreslår at endringene i årsregnskapsforskriftene for henholdsvis bank mm. og forsikring skal tre i kraft fra og med regnskapsåret 2002. I lys av at tilsynets oversendelsesbrev til departementet er datert 29.11.01 og forslaget først 03.07.02 ble sendt på høring, legger vi imidlertid til grunn at det foreslåtte ikrafttredelsestidspunktet ikke lenger er aktuelt. Regelverksendringer på dette området vil innebære betydelige stystemmessige utfordringer for foretakene. Dersom vår anbefaling om å videreføre gjeldende praksis ikke skulle bli tatt til følge, vil vi derfor be om at endringene ikke gis ikrafttredelse før tidligst i 2004.

Med vennlig hilsen
Næringsøkonomisk avdeling

Alf A. Hageler
Direktør                                                                                            _____________

                                                                                                       Herborg Horvei
                                                                                                       Kontorsjef