Tekst:
English
Stor tekststørrelse

 

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERDIPAPIRFONDS UTLÅN AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DIFFERENSIERT FORVALTNINGSGODTGJØRELSE

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 30.08.2002
Vår ref.: 2002/000440 FJA/AJH
Deres ref.: 99/1294 FM CBe

HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERDIPAPIRFONDS UTLÅN AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DIFFERENSIERT FORVALTNINGSGODTGJØRELSE

Vi viser til Deres brev av 29.05.02 angående forslag om verdipapirfonds utlån av finansielle instrumenter og forslag til forskrift om differensiert forvaltningsgodtgjørelse.

Utlån av finansielle instrumenter
FNH ser positivt på at det nå foreligger et forslag til forskrift angående utlån av finansielle instrumenter, og vi har bare noen få merknader.

I følge utkastet § 4 kan et utlån kun omfatte finansielle instrumenter notert på børs i EØS-området. Til dette vil vi bemerke at et verdipapirfond etter verdipapirfondsloven § 4-6 har adgang til å plassere 10 % av eiendelene i unoterte papirer. Slike unoterte papirer kan for eksempel være pengemarkedsinstrumenter (banksertifikater og lignende). I utgangspunktet vil det være tillatt å låne ut pengemarkedsinstrumenter. Det er da vanskelig å se noen avgjørende grunn for at fondet ikke skal kunne låne ut papirer også fra denne delen av porteføljen. Verdipapirforetaket som formidler lånet må sørge for at det stilles sikkerhet også for slike unoterte papirer iht. forskrift 14.oktober 1996 om marginsikkerhet ved formidling av finansielle instrumenter og utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirforetaks egen portefølje. Dersom man ytterligere ønsker å begrense risikoen ut over den sikkerheten som på denne måten må stilles, kan en utvei være å sette en nærmere begrensning på omfanget av unoterte papirer, for eksempel 25 %, jf. at noen land har begrensninger på omfanget av utlån av enkelte papirer. Vi ber departementet vurdere dette.

Det heter videre i utkastet § 4 at "Etter låneperiodens utløp skal identiske finansielle instrumenter og i samme mengde som de utlånte føres tilbake til fondet. Fondet skal ha tilbakebetalt en meravkastning i tillegg til de finansielle instrumenters avkastning."
Vi registrerer at selskapshendelser i form av "aksjesplitt" eller "aksjespleis" ikke er kommentert i høringsnotatet fra Kredittilsynet. Imidlertid legger vi til grunn at meningen med bestemmelsene i § 4 er at det er det kvantum som ekvivalerer de opprinnelige utlånte papirene, som skal tilbakeleveres inklusive tilbakebetaling av tilhørende avkastning. Det antas at dette også følger av den inngåtte låneavtalen. Vi ber departementet vurdere om det er behov for å presisere dette forholdet i forskriften, for å unngå misforståelser.

Det fremgår av utkastet § 3 at et verdipapirforetak eller oppgjørssentral skal brukes som mellommannved utlån av finansielle instrumenter. Dette er også nærmere kommentert i merknadene under pkt 1.3.1 i tredje avsnitt. Tilsynet hevder, med støtte i lovteksten, at et verdipapirforetak ikke kan opptre som motpart, altså som låntaker, i forbindelse med sin egenhandel i finansielle instrumenter. Etter vårt syn legger tilsynet her til grunn en unødig streng tolkning, som også synes å være i strid med internasjonal praksis, herunder svensk lovgivning. Etter vår oppfatning må det gi tilstrekkelig sikkerhet for fondet at verdipapirforetaket eller oppgjørssentralen stiller sikkerhet som låntakeroverfor vedkommende fondsforvaltningsselskap, tilsvarende de regler som gjelder etter ovennevnte forskrift om marginsikkerhet ved lån av finansielle instrumenter.

Differensiert forvaltningsgodtgjørelse
FNH hilser velkommen at Kredittilsynet har utarbeidet et forslag til forskrift om differensierte forvaltningsgodtgjørelser. Vi er enige med Kredittilsynet at en mer kostnadsmessig riktig prising av forvaltningstjenestene gir incitamenter til en mer effektiv forvaltning.

Ifølge utkastet § 2 skal differensieringen skje etter tegningsbeløpets størrelse. Tatt på ordet, betyr vel dette at forvaltningshonoraret som kreves, må knyttes opp til de enkelte tegningsbeløp, og altså ikke til akkumulerte størrelser. Det vil etter vårt skjønn bli tungvint og upraktisk for så vel forvaltningsselskap som for kunde. Vi vil foreslå at denne differensieringen heller skjer på grunnlag av sum forvaltet kapitalpå det tidspunkt forvaltningshonoraret beregnes og blir belastet det enkelte fond. For øvrig bør de nærmere detaljene overlates til fondets vedtekter, jf. her utkastet § 2 første ledd andre punktum.

Vi tar til etterretning at differensieringen etter Kredittilsynets oppfatning må bygge på objektivt kontrollerbare kriterier og at det skal være volumpå en eller annen måte som skal være utgangspunktet, jf. ovenstående. I den forbindelse vil vi henlede oppmerksomheten på at verdipapirfondloven § 6-4 har fått et nytt fjerde ledd som lyder: "En forvalter kan føres inn i den fortegnelse som er nevnt i første ledd i stedet for andelseier etter nærmere regler gitt av Kongen". Vi er av den oppfatning at forvalterregistrering av en samlet kundemasse fra et aktiv forvaltningsselskap må kunne sees på som én kunde og i denne henseende nyte godt av gunstigste honorarsats.

Med vennlig hilsen
Finans- og juridisk avdeling

Sverre Dyrhaug
Direktør                                                                                              Arne Johan Hovland
                                                                                                         Fagsjef


Levert av ITverket EPiServer