Sosialdepartementet
Postboks 8019 Dep.
0030 OSLO
Dato: 01.11.2002
Vår ref.: 2002/000408 NØA/FH
HØRINGSUTTALELSE - SAMORDNING AV OFFENTLIG TJENESTEPENSJON MED TILLEGGSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN TIL GJENLEVENDE EKTEFELLE Det vises til brev av 10.05.02 hvor det bes om merknader til høringsnotat om samordning av offentlig tjenestepensjon med tilleggspensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle. Til orientering sender også ett av våre medlemsselskaper, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), en egen høringsuttalelse. Nærmere om problemstillingen
Hyppige endringer i samordningsregelverket har ført til at det i dag i hovedsak er tre ulike typer samordning av etterlattepensjoner fra de offentlige tjenestepensjonene. Dersom avdøde ble medlem av tjenestepensjonsordningen før 01.10.76 er det ingen ervervsprøving. En lovendring i 1992 medførte at egen opptjent tilleggspensjon fra folketrygden betraktes som en fridel som holdes utenfor samordningen for denne gruppen. For personer som ble medlem av den offentlige tjenestepensjonsordningen etter 01.10.76 er det ervervsprøving av ektefellepensjonen fra ordningen. Fra 1989 har denne gruppen fått samordning etter den såkalte "parallellitetsregelen". Dette innbærer at opptjent alders- og uførepensjon fra den offentlige ordningen skal reduseres med egenopptjent tilleggspensjon fra folketrygden. Regelen brukes også i de tilfeller der en får utbetalt "kombinert tilleggspensjon". Fra 01.07.2000 ble det som et forenklingstiltak innført nettoberegning av etterlattepensjoner i de offentlige pensjonsordningene. Denne endringen gjelder i de tilfeller den avdøde ektefellen er født etter 1. juli 1950 og ble medlem av tjenestepensjonsordningen etter 01.07.2000. I disse tilfellene vil ikke den såkalte "negative effekt" oppstå. "Negativ effekt" oppstår i gruppen som får samordnet pensjonsytelsen etter parallellitetsregelen, og da for gjenlevende ektefeller som har fylt 67 år, eller er uførepensjonister, og som mottar kombinert tilleggspensjon fra folketrygden. Gruppen omfatter altså de som ble medlemmer av den offentlige tjenestepensjonsordningen etter 01.10.76 og før 01.07.2000. En økning i egen tilleggspensjonsopptjening i folketrygden vil for denne gruppen bety at den samordningsfrie delen av folketrygdens tilleggspensjon, dvs den delen av tilleggspensjonen som er opptjent av den avdøde ektefellen, reduseres. To alternativer til løsning
Departementet legger frem to hovedalternativer til løsninger på problemet med "negativ effekt". Dersom det var den avdøde som var medlem i den offentlige tjenestepensjonsordningen, går det første alternativet - "fridelsløsningen" - ut på at den gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon i folketrygden holdes utenfor samordningen som en fridel uansett om gjenlevende mottar kombinert tilleggspensjon eller bare egenopptjent tilleggspensjon fra folketrygden. Er det den gjenlevende som er medlem av den offentlige tjenestepensjonsordningen, går fridelsløsningen ut på 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon fra folketrygden holdes utenfor samordningen som en fridel uansett hvilken type tilleggspensjon gjenlevende mottar fra folketrygden. I begge tilfeller vil resultatet av en slik omlegging av regelverket være at kostnadene knyttet til etterlattepensjoner vil øke betraktelig for tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor. Det andre alternativet - en standardisert bruttoordning - går ut på at det gjøres fradrag for en standardberegnet (fiktiv) tilleggspensjon i folketrygden som svarer til pensjonsgrunnlaget i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dette tilsvarer systemet en har i nettoordninger i privat sektor. Den offentlige tjenestepensjonsordningen garanterer imidlertid en samlet pensjon, dvs at i de tilfeller det beregnes for høy tilleggspensjon slik at det gjøres for stort fradrag, vil tjenestepensjonsordningen dekke differansen. FNHs vurderinger
Samordningsregelverket er svært komplisert. Behovet for en gjennomgang for å forenkle systemet synes åpenbart. FNH er tilfreds med at nye medlemmer etter 01.07.00 får en netto ektefellepensjon, en ordning som er enkel å håndtere. Behovet for oversiktlighet og enkelhet kan tale for at en bør velge en standardisert bruttoordning. I samme retning trekker hensynet til likebehandling og behovet for oversiktlighet i forhold til hva pensjonsordningene koster. Merkostnadene for de offentlige tjenestepensjonsordningene er videre betydelige ved en innføring av fridelsløsningen. Også kostnadene for tjenestepensjonsordningene knyttet til eventuelle endringer i folketrygdens tilleggspensjon vil være mer oversiktlige dersom den velger en standardisert bruttoordning. Vi mener imidlertid at en eventuell omlegging til en standardisert bruttoordning bør gjøres uten at enkeltindivider taper i forhold til dagens ordning. Det vil etter FNHs oppfatning være uheldig om nye grupper blir tapere som følge av en omlegging - hensikten med omleggingen er jo å hindre at noen blir tapere. FNH ønsker videre å vise til at Pensjonskommisjonen har fått i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av pensjonssystemet, herunder de offentlige tjenestepensjoner og samordningssystemet. Pensjonskommisjonens arbeid vil kunne føre til endringer i regelverket knyttet til samordning. Regelendringer på dette området før kommisjonen har lagt frem sin utredning synes derfor ikke å være hensiktsmessige. FNH mener på denne bakgrunn at det bør vurderes om nåværende bestemmelser om samordning av offentlig tjenestepensjon med tilleggspensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle kan forbli uendret inntil resultatet av Pensjonskommisjonens arbeid er klart.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Næringsøkonomisk avdeling
Alf A. Hageler
Direktør
____________________
Fredrik Haugen
Konsulent |