Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo

Dato: 04.10.2002
Vår ref.: 2002/000513 NØA/HH
Deres ref.: 01/4504 FM GK

HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORSKRIFT OM REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV UTLÅN OG GARANTIER

Det vises til brev av 03.07.02 hvor det bes om kommentarer til Kredittilsynets utkast til forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier, samt tilhørende høringsnotat.

1. Tidspunkt for ikrafttredelse

Det uttales i høringsnotatet at det er grunn til å anta at særlig kravet til nedskrivning for verdifall på grupper av utlån vil medføre kompetanse- og systemmessige utfordringer og at det av denne grunn foreslås implementering fra og med regnskapsåret 2003. Dette virker som en selvmotsigelse. FNH mener at de systemtekniske utfordringer som foretakene vil stilles overfor som følge av den nye forskriften vil være av et slikt omfang at det vil være behov for en implementeringstid på minst ett år. Etter vår oppfatning bør følgelig ikke forskriften tre i kraft før tidligst i 2004. Det antas at IFRS-reglene vil bli gjort gjeldende med virkning for regnskapsåret 2005. Vi vil også fremheve at ny IAS 39, slik det fremgår av foreløpige utkast til ny standard, må forventes å være gjenstand for endringer i perioden frem til 2005. Slike endringer vil kunne ha konsekvenser for tapsforskriften. Dette kan tilsi at ny forskrift først gjøres gjeldende fra 2005.

2. Diskonteringsrente

Forskriften fastsetter at utlån skal nedskrives for verdifall knyttet til kredittrisiko. For utlån med variabel rente skal nedskrevet verdi være lik nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente på vurderingstidspunktet. På etableringstidspunktet er effektiv rente lik internrenten knyttet til utlånet. Internrenten er den diskonteringsrenten som medfører at nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer blir lik utlånets anskaffelseskost på etableringstidspunktet. Dette innebærer at det ikke kan foretas en umiddelbar nedskrivning av utlånet på etableringstidspunktet. I etterfølgende perioder vil effektiv rente påvirkes av endringer i utlånsrenten som er gjennomført på markedsmessige betingelser. Kredittilsynet uttaler i høringsnotatet at begrepet effektiv rente er i tråd med IAS 39 paragraf 113 (current effective interest rate).

Dersom det finner sted et fall i den generelle kredittverdigheten til for eksempel privat næringsliv eller enkelte sektorer i markedet, vil marginkravet knyttet til nye utlån til den aktuelle låntakergruppe øke. I tillegg vil det observeres et verdifall hvis løpende lån omsettes i annenhåndsmarkedet. Også en økt risikoaversjon i finansnæringen vil kunne ha denne virkningen. FNH anser det som en nærliggende tolkning av bestemmelsen i forskriften § 2-1 annet ledd at diskonteringsrenten også påvirkes av endringer i utlånsrenten som skyldes endret marginkrav i markedet. Om en slik tolkning legges til grunn, vil økt marginkrav i markedet slå ut i form av nedskrivninger på grupper av utlån. Det antas at dette ikke er en tilsiktet virkning av reglene. FNH vil be om at det blir sett nærmere på dette spørsmålet i forhold til IAS 39.

Av høringsnotatet fremgår at for utlån med fast rente skal fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med opprinnelig effektiv rente. På etableringstidspunktet er opprinnelig effektiv rente lik effektiv rente på vurderingstidspunktet. Som en følge av at forventede fremtidige kontantstrømmer kun påvirkes av endringer i forventede brutto kredittap, vil det ikke forekomme nedskrivninger som følge av endringer i diskonteringsrenten for utlån med fast rente. Kredittilsynet uttaler i høringsnotatet at begrepet opprinnelig effektiv rente er i tråd med IAS 39 paragraf 111 (original effective interest rate).

Også for utlån med fast rente vil marginkravet knyttet til nye utlån endres dersom det finner sted en endring i den generelle kredittvedigheten i markedet. Den markedsmessige virkning - blant annet med verdifall i et eventuelt annenhåndsmarked - vil i prinsippet være den samme for lån med fast rente som for lån med variabel rente og marginkrav.

3. Grunnlag for verdivurdering

3.1 Kombinasjonen av kontantstrøm og verdi av sikkerhet
Det kan se ut som om vurdering av virkelig verdi av sikkerhet (§ 2-1 tredje ledd) utelukker en verdivurdering basert på neddiskontert verdi av forventet kontantstrøm (§ 2-1 annet ledd).

Etter vår vurdering må både verdi av sikkerhet og kontraktsfestede avdrag og renter justert for estimerte brutto kredittap kunne legges til grunn for verdivurdering av utlån. I de tilfeller hvor det er sannsynlighetsovervekt for at en eiendel som er stilt som sikkerhet for utlån vil bli overtatt av institusjonen, og slik overtakelse har betydning for kreditors evne til å generere kontantstrømmer, må institusjonens overtakelse av eiendelen tas hensyn til ved vurdering av fremtidige kontantstrømmer.

3.2 Begrepet "estimerte brutto kredittap"
Vi er i tvil om begrepet "estimerte brutto kredittap" er en dekkende betegnelse for denne faktoren ved vurdering av individuelt identifiserte utlån. Grunnlaget for neddiskonteringen skal etter vår forståelse være forventet netto kontantstrøm som kan påregnes å gå til dekning av kontraktsfestede avdrag og renter. I tillegg kommer som nevnt under punkt 3.1 ovenfor eventuelt også verdi av sikkerhet.

For grupper av utlån er begrepet "estimerte brutto kredittap" relevant og bør som det fremgår av høringsnotatet kunne baseres på institusjonens kredittrisikomodeller og lignende.

4. Nedskrivning for grupper av utlån

Slik vi forstår forslaget til forskrift legger man opp til at det også for grupper av utlån i prinsippet skal foretas nedskrivning som er konsistent med en nåverdiberegning av forventede kontantstrømmer. Av høringsnotatet fremgår at "For grupper av utlån vil en hensiktsmessig tilnærming til verdifastsettelsen kunne innebære at enkelte elementer i vurderingen, som for eksempel tapsgrad eller diskonteringsrente, baseres på forenklinger."

Tapsgrad er ikke definert i høringsnotatet. Etter vår forståelse er tapsgrad forventet tap uttrykt som prosent av utestående krav. Vi antar at tapsgrad kan sidestilles med "estimerte brutto kredittap" uttrykt i kroner, men ber om at dette klargjøres i beskrivelsen. Se også kommentaren under punkt 3.2 ovenfor.

I utkast til revidert IAS 39 av juni 2002 er det lagt til flere paragrafer (113A til 113D) om behandlingen av grupper av utlån. Hvis den nye tapsforskriften skal tre i kraft før ny internasjonal regnskapsstandard på dette området er avklart, bør man etter vår vurdering mer direkte åpne for alternative teknikker for estimering av kredittap for grupper av utlån. Vi viser i denne sammenheng til den svenske Finansinspeksjonens Föreskrifter och almänna råd om årsredovisning i kreditinstitut og värdepappersbolag (FFFS 2001:19)
§ 8 c.

5. Kredittrisiko knyttet til andre instrumenter

FNH vil også bemerke at utkastet til forskrift kun behandler utlån og garantier. Andre balanse- og utenombalanseposter er dermed ikke berørt. For eksempel vil derivater, og spesielt kredittderivater, kunne føre til kredittap. Vi vil be om at man vurderer å komplettere forskriften med omtale av tap som følge av kredittrisko på slike instrumenter.

6. Forholdet til andre forskrifter

I høringsnotatet er det uttalt at som følge av ny terminologi i utkast til ny forskrift, vil det kunne være nødvendig med enkelte tekniske endringer i vurderingsregler, oppstillingsplaner og krav til noteopplysninger i årsregnskapsforskriftene.

I gjeldende tapsforskrift fremkommer det at mislighold alltid skal anses å foreligge dersom en termin ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller en rammekreditt har vært overtrukket i mer enn 90 dager. Det er ikke inntatt noen tilsvarende definisjon av mislighold i forslaget til ny tapsforskrift, da 90 dagers regelen foreslås flyttet til de respektive årsregnskapsforskriftene.

FNH tror det vil være pedagogisk riktig om definisjoner som gjelder kredittap og presentasjon i tilknytning til dette inngår i tapsforskriften. Ikke minst gjelder dette sammenhengen mellom de ulike resultatpostene tap, rentetap, konstatert tap etc. og nedskrivningene i balansen.

Vi vil samtidig poengtere at det er viktig at det informeres om slike eventuelle endringer i god tid forut for implementeringen. Endringer på dette området vil kunne kreve vesentlige systemmessige tilpasninger i den finansielle rapporteringen. Ideelt sett burde slike tilpasninger i andre forskrifter inngått som en del av selve høringen. Vi viser for øvrig til kommentarene under punkt 1 ovenfor om en implementeringstid på minst ett år.

7. Avsluttende merknader

FNH mener at de foreslåtte forskriftsendringer ikke bør gjennomføres før ovennevnte forhold er avklart. Etter at ny tapsforskrift er fastsatt bør det gå minimum ett år før forskriften trer i kraft. Vi ser imidlertid helst at ny tapsforskrift gjøres gjeldende først fra 2005.

Med vennlig hilsen
Næringsøkonomisk avdeling

Alf A. Hageler
Direktør                                                                                                _____________

                                                                                                           Herborg Horvei
                                                                                                           Kontorsjef