Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO Dato: 19.11.2002
Vår ref.: 2002/000653 FJA/MDS
Deres ref.: 02/3518 FM HD Høringsuttalelse - forslag til forskrift om unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak Innledning Vi viser til departementets brev av 09.10.02 vedlagt Kredittilsynets høringsnotat av 03.09.02 vedrørende forslag til forskrift om unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak, jf. vphl § 3-2 åttende ledd. FNH ga i sin høringsuttalelse av 21.03.01 prinsipiell støtte til forslaget (fra Oslo Børs) om å senke nedre flaggegrense i verdipapirhandelloven § 3-2, men presiserte at støtten var betinget av at man unntok verdipapirforetaks investeringstjenester fra flaggepliktbestemmelsene i tråd med det som artikkel 9 i Rådsdirektiv 88/626/EØF åpner for. Dette er så langt fulgt opp ved at det i endringslov 05.07.02 nr 64 er gitt en forskriftshjemmel i vphl § 3-2 åttende ledd hvoretter departementet kan gjøre unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak. I tråd med dette foreslår Kredittilsynet en forskrift som innebærer at flaggeplikten, etter nærmere regler, ikke gjelder for verdipapirforetaks investeringstjenestevirksomhet. Imidlertid har vi sterke forbehold til forslagene til de nærmere bestemmelsene om hvordan dette skal gjøres. I nevnte høringsuttalelse tok vi til orde for at all handel verdipapirforetaket gjør i finansielle instrumenter for egen regning, jf vphl § 8-5, burde unntas fra flaggeplikten. Vi registrerer og tar til etterretning at Kredittilsynet ønsker å begrense dette til å kun gjelde handel foretatt som ledd i investeringstjenestevirksomhet etter § 8-5 første ledd pkt 1, mens handel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning skal behandles på vanlig måte i flaggesammenheng. Øvre grense på 10 prosent – behandlingen av opsjoner og andre rettigheter Vi merker oss også at Kredittilsynet foreslår i forskriftsutkastet § 2 en øvre grense på 10 prosent for hvor stort innehav av aksjer og/eller rettigheter man kan operere med uten at det utløses flaggeplikt. Vi har en viss forståelse for at det kan være behov for å sette en slik grense, men kan likevel ikke støtte forslaget på dette punktet, slik det er formulert. Det har sammenheng med hvordan man tar hensyn til opsjoner eller andre rettigheter ved beregningen av flaggeposisjonene. Flaggeplikten gjelder for erverv av aksjer og /eller rettigheter til aksjer notert på norsk børs. Rettigheter er definert slik i § 3-2 tredje ledd: ”Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer eller tilsvarende rettigheter.” I vår høringsuttalelse av 21.03.01 ba vi departementet foreta en grundig revurdering av hvilke disposisjoner over ”rettigheter” som skal omfattes, og hvordan beregningen av posisjonene skal beregnes. Dessverre var vår høringsuttalelse den gang oversett av departementet, og i Ot.prp.nr. 39 (2001-2002) kap 18 om enkelte endringer i verdipapirhandelloven har departementet ikke foretatt noen slik ny vurdering som senkingen av flaggegrensen aktualiserer. Følgende eksempel kan illustrere hvor tilfeldig nåværende beregningsmåte virker: Anta at et verdipapirforetak usteder opsjoner på mer enn 10 prosent og sikrer denne kurseksponeringen ved å kjøpe for eksempel 11 prosent av aksjene. Etter eksisterende regler sammenholdt med forskriftsforslaget må da verdipapirforetaket flagge kjøpet av aksjene. Det tas ikke hensyn til at verdipapirforetaket gjennom utstedelsen av kjøpsopsjonen faktisk har påtatt seg en forpliktelse til å selge mer enn 10 prosent av aksjene. Det må åpenbart være riktig å se disse to posisjonene i sammenheng slik at man foretar en nettoberegning. Resultatet av en slik nettoberegning vil da være at eksponeringen i høyden vil tilsvare én prosent, noe som altså ikke gir flaggeplikt. Loven tillater imidlertid bare at man tar hensyn til (brutto) kjøpte opsjoner. I vår høringsuttalelse ga vi andre og flere eksempler på hvor tilfeldige utslagene kan bli av den måten man tar hensyn til slike derivatposisjoner på. Man vil komme i skade for å flagge posisjoner som er ikke-reelle og som ikke tjener formålet med flaggereglene, som er å varsle markedet om at en investor kan være i ferd med å kjøpe seg opp i et selskap med sikte på innflytelse og kontroll osv. Vi tillater oss å legge ved høringsuttalelsen vår og viser særlig til omtalen av opsjoner og andre rettigheter samt til omtalen av unntaket for verdipapirforetaks investeringstjenestevirksomhet. Problemstillingene er ikke nye, men får forsterket aktualitet når grensen for flagging strekkes fra 10 % til 5 %. Vi registrerer med interesse at Kredittilsynet i høringsnotatet side 3 første avsnitt tar opp de samme problemstillingene, og på en instruktiv måte demonstrerer hvor tilfeldig og uheldig nåværende beregningsmåter slår ut, i samsvar med våre egne synspunkter. Det er da desto mer bemerkelsesverdig at tilsynet ikke følger denne analysen opp og eksplisitt i selve forskriftsforslaget foreslår de endringene som må til. Tilsynet unnskylder seg med at det ikke kjenner til at dagens regel med flagging på 10 prosent har skapt noen problemer for verdipapirforetakene. Dette er etter vårt skjønn for lettvint. Etter det vi erfarer, medfører det atskillig arbeid for verdipapirforetakene, ikke minst når de er en del av et større finanskonsern og det må foretas en konsolidering av enkeltforetakenes posisjoner, å registrere virkningene av transaksjoner i derivater som ledd i market maker-virksomhet i forhold til flaggebestemmelsene for å unngå at man ”tråkker feil”. Dette er egentlig bortkastet arbeid som medfører unødig ressursbruk i finansbedriftene, og kan gi opphav til misvisende flaggemeldinger. Initial flagging Under punkt 9 Vurdering av overgangsregler gir Kredittilsynet uttrykk for at det ikke er nødvendig og hensiktsmessig at man initialt flagger posisjoner på mellom 5 og 10 prosent med en gang loven og forskriften trer i kraft. FNH støtter dette synspunktet. Avsluttende og oppsummerende merknader For å presisere; vi opponerer ikke mot at man tar hensyn til derivater og andre rettigheter ved beregningen av flaggeposisjoner. Vårt poeng er at man må ha et system som er symmetrisk og konsistent slik at man beregner nettovirkningen av derivatposisjoner ved å ta hensyn til ikke bare kjøpte, men også solgte opsjoner etc. Market maker-virksomhet er en meget viktig del av den markedspleien som verdipapirforetakene gjør. Det bør ikke legges hindringer for denne virksomheten i form av uhensiktsmessige regler for beregning av flaggeposisjoner, og som heller ikke bidrar til at man oppnår flaggereglenes formål. Dette problemet forsterkes når verdipapirforetak begynner å utstede kjøpsopsjoner (warrants) med sikte på børsnotering, jf. utkast til forskrift som departementet sendte på høring ved brev av 07.10.02. Denne typen opsjoner kan få et ganske stort omfang, og utstederforetaket vil ha et behov for løpende å justere sine underliggende posisjoner ved hjelp av derivater osv. Hensikten for utstederen av slike opsjoner er å tjene penger på den løpende handel, men samtidig unngå store egne posisjoner. Ovenstående innebærer at FNH går mot forslaget fra Kredittilsynet om at verdipapirfoteak må flagge ved 10 prosent, så lenge det ikke er ryddet opp i den måten man tar hensyn til derivatposisjoner på. Vi antar at unntakshjemmelen i vphl § 3-2 åttende ledd er tilstrekkelig for å gi regler om nettoposisjonsberegninger for verdipapirforetak. Hjemmelen må altså kunne benyttes til å gjøre unntak for, eller rettere sagt utfylle eller supplere, bestemmelsen i vphl § 3-2 tredje ledd, slik at man også tar hensyn til solgte kjøpsopsjoner etc. Det er særlig for verdipapirforetak, som er mellommenn i verdipapirhandelen, at det fremstår som problematisk å flagge på grunnlag av bruttoposisjoner. Vi ber derfor om at det gis nødvendige tilleggsbestemmelser i forskriften for å oppnå dette, jf. vårt brev 21.03.01. Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling Stein Sjølie Arne Johan Hovland
Direktør Fagsjef Vedlegg: FNHs brev av 21.03.01 |