Barne- og familiedepartementet
Postboks 8036 Dep

0030 OSLO 

Att.: Egil Rokhaug



Deres ref. :   01/03183 b ero
Deres brev 
Vår ref. 
Dato:            18.01.2002 
 

Høringsuttalelse - rundskriv om livsoppholdssatser for barn mv. i saker etter gjeldsordningsloven

Vi viser til departementets brev av 20.12.2001 der det bes om høringsinstansenes vurderinger av overnevnte. Det vises også til telefonsamtale med Rokhaug der vi fikk utsatt høringsfristen til 18.01.2002.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har i fellesskap følgende kommentarer.

Innledende merknader
Banknæringen har hele tiden stilt seg positive til grunnlinjene i gjeldsordningsloven og utredningen som fulgte i forkant av den (Graver-utvalgets utredning, NOU 1991:16). Ordninger på frivillig basis var heller ikke uvanlige før loven om gjeldsordning trådde i kraft og er fortsatt løsninger bankene ofte går inn på i dag.
Vi hadde imidlertid noen kritiske merknader da det ble foreslått enkelte endringer til gjeldsordningsloven i høringsnotat av 01.02.2000. Vi mente at endringsforslagene blant annet i sum fremstod som en ikke uvesentlig svekkelse av det som er grunnpillaren i gjeldsordningslovens system. Vi viser her til vår felles høringsuttalelse datert 15.05.2000. 
Vi understreker pånytt at det er viktig for gjeldsordningssystemets legitimitet at systemet oppfattes som rimelig blant allmennheten generelt og blant andre låntakere spesielt. Også i familier med "alminnelig dårlig råd", men som klarer å dekke sine løpende forpliktelser, vil hele familien nødvendigvis i en viss grad måtte merke de økonomiske problemene. 

Forslaget om veiledende satser for livsoppholdsutgifter for barn, som også var en av endringsforslagene i høringsnotatet av 01.02.2000, stilte vi oss imidlertid klart positive til. Satsene bør, som departementet også gir uttrykk for, kun være veiledende slik at skjønn må utøves i hver enkelt sak. Vi vil anta at veiledende satser for livsopphold for barn vil medføre en større likebehandling. 
Banknæringen har som utgangspunkt at barn i rimelig grad bør skjermes for virkningene av foreldrenes økonomiske problemer. Helt upåvirket av situasjonen vil de imidlertid ikke være. For eksempel kan det ikke forventes at det vil være mulig å kunne delta i flere dyre fritidsaktiviteter gjennom ukedagene, få dyre merkeklær o l. Videre kan det ikke være slik at støtteordninger slik som barnetrygd, kontantstøtte etc. ikke skal overveies i det hele tatt når skyldnerens forhold til kreditor skal vurderes når barna likevel i rimelig grad skjermes for virkningene av foreldrenes økonomiske problemer. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Om livsoppholdssatser for barn
Departementet skisserer to ulike alternativer for satser til livsopphold for barn avhengig av om barnetrygden tas med på inntektssiden eller ikke.
Alternativ 1 bygger på at barnetrygden, på samme måte som kontantstøtten, inngår i inntektsgrunnlaget. I dette alternativet vil også eventuelle tillegg i barnetrygden inngå i inntektsgrunnlaget. Denne løsningen medfører at satsene relativt sett er tilsvarende høyere og dette alternativet harmonerer også med tankegangen som ligger til grunn for de veiledende satsene for sosialstønad. 
Under alternativ 2 er satsene redusert fordi barnetrygden (og eventuelle tillegg i barnetrygden) holdes utenfor inntektsgrunnlaget. Argumentet skal være at barnetrygden varierer i størrelse i forhold til barnets alder, bosted og mottakerens sivilstatus og at dette er basert på velferdsmessige hensyn. Ved å holde tilleggene i barnetrygden (og barnetrygden utenfor) inntektsgrunnlaget vil en sikre at slike tillegg, som gis av velferdsmessige grunner, skal tilfalle familien også i gjeldsordningstilfellene.
Etter vårt syn bør all inntekt regnes med når skyldneres inntekt beregnes, det være seg lønn- eller kapitalinntekt, offentlige ytelser eller annet. Dette betyr at både barnetrygden og eventuelle tillegg til barnetrygden bør inngå i inntektsgrunnlaget slik som skissert i alternativ 1. Slik vi ser det kan det ikke være slik at disse inntektene skal holdes utenfor ved en tilbakebetalingsplan til kreditor dersom skyldnerens budsjett gir rom for det og barna skjermes. Dette må kunne vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi viser her til Graver-utvalgets utredning som fastslo at skyldneren må finne seg i "en meget nøktern levestandard". Veiledende livsoppholdssatser for barn vil også bidra til at barna skjermes.
Et eksempel på tillegg til barnetrygden er de spesielle tilleggene som gis til innbyggere i Finnmark og visse kommuner i Nord-Troms (i alt 3792 kr i året, sats i 2001). Etter vårt syn vil det være urimelig om denne inntekten holdes utenfor når kreditors interesser skal ivaretas, da dette tillegget ikke er spesielt begrunnet i ekstrakostnader ved barnehold i disse områdene. Et annet eksempel er en enslig forelder bosatt i Finnmark med en 2-åring. Denne forelderen vil kunne motta 42.888 kr i barnetrygd med tilleggene. Her vil det også kunne være urimelig om ikke dette tas med i inntektsgrunnlaget, så lenge barna skjønnsmessig skjermes.

Vi vil derfor anbefale for departementet at alternativ 1 innføres.

Når det gjelder satsenes størrelse, virker forslaget i overkant etter vår vurdering. Men tatt i betraktning at satsene i rundskrivet kun skal være veiledende, vil vi likevel ikke reise avgjørende innvendinger her.
Barneloven § 53 hjemler underholdsplikt også for barn over 18 år til gjennomføring av vanlig skolegang, likevel med unntak dersom "det etter dei økonomiske kåra til foreldra og tilhøva elles ville vere urimeleg å påleggje tilskot". Den store hovedregelen må derfor være at det i en gjeldsordningssituasjon ikke er aktuelt med avsetning av slike midler til barn over 18 år, og utkastet til rundskriv bør strammes inn på dette punktet. Under enhver omstendighet må slik avsetning være begrenset til gjennomføring av videregående skole på normal tid, dvs. frem til ca. 19 års alder. Utdannelse utover dette må finansieres via Statens lånekasse for utdanning og ved barnets egen arbeidsinntekt, og ikke av foreldrenes kreditorer. 

Vi er uenig med departementet i at satsene ikke skal reduseres med antall barn. Blant annet vil det være slik at for eksempel klær og leker vil kunne tas i bruk av søsken og at det dermed er naturlig å ha redusert livsoppholdssats pr. barn med økende antall barn. Dette prinsippet lå også til grunn for søskengraderte barnetrygdssatser før 01.01.2001. Vi antyder en reduksjon på 10 % pr. barn utover ett. Men her må det skjønnes konkret, ut fra avstand i alder, kjønn mv.

Utgifter til samvær med barn for samværsberettigede foreldre
Vi støtter departementets syn at det i tilfeller der barnet bor hos den andre forelderen er rimelig å gi skyldneren tillegg i standardsatsen for livsopphold som en dagsats pr. samværsdag. Forutsetningen må være at skyldneren dokumenterer avtale om samværsrett. Satsene er ikke ment å dekke eventuelle reiseutgifter. Vedrørende reiseutgifter vil vi gjenta vårt syn i vårt høringssvar av 15.05.2000 om at skyldnere ikke skal ha rett til å sette av beløp til dekning av reiseutgifter. Dette må fastsettes skjønnsmessig etter relativt snevre rammer, ellers vil det kunne bli lite eller ingen ting igjen til kreditor i de tilfeller der skyldneren har barn på motsatt kant av landet. Det vil også være urimelig dersom skyldneren har valgt å reise bort fra sitt tidligere bosted der barna bor.

Kommentarer til de generelle retningslinjene for utmåling av livsoppholdsmidler

Til pkt 3.2 Om utgifter til fagforeningskontingent
Vi støtter departementets syn i at utgifter til fagforeningskontingent og tvungen pensjonssparing skal dekkes innenfor standardsatsen. En differensiering mellom skyldnere i gjeldsordning som er og ikke er fagforeningsmedlemmer vil være lite rimelig.

Til pkt 3.3 Om skyldnerens inntektsgrunnlag
Vi finner det hensiktsmessig at en i rundskrivet også tar opp fordeling av eventuell ekstrainntekt/overtidsarbeid, og finner at departementets norm på fordeling 35:65 mellom skyldner og kreditorer bør være et rimelig resultat av interesseavveiningen.

Til pkt 3.4 Om særlig lange gjeldsordningsperioder
Uttrykket livsopphold etter gjeldordningsloven er ment å dekke helt nødvendige varer og tjenester som mat, drikke, klær, sko, transport og helsestell, men også utgifter utover de rene livsnødvendige som TV-lisens, telefon, fritidsaktiviteter, sosial deltakelse mv. En person under gjeldsordning skal "tilpasse levestandarden til et minimumsnivå" slik det er sagt i Graver-utvalgets utredning. En må likevel regne med at når de ovennevnte goder er dekket vil man ha en akseptabel levestandard. 
Av og til vil det være nødvendig, for å oppnå en rimelig dividende for kreditorene, å sette gjeldsordningsperioden noe lengre. For å få dette til, kan det være nødvendig å la skyldneren få "slippe opp ett hull" på livremmen. Vi kan derfor støtte departementets forslag om en veiledende norm på 10 % økning i livsoppholdssatsene fra og med syvende året. Det er en forutsetning for vår støtte her at dette totalt sett gir bedre dividende for kreditorene, og som nevnt at påslaget slår inn først godt etter en "normal" gjeldsordningsperiode på fem-seks år. 

Til pkt 3.6 Om ekstra lønnsutbetaling i juni og desember
Vi støtter departementets syn om at de ekstra utbetalingene som kommer i juni og desember som følge av redusert skattetrekk skal tilfalle kreditorene. Standardsatsene er slik departementet også understreker, ment å dekke ugifter i forbindelse med ferie. Det er derfor beklagelig at det på dette området har vært store forskjeller i praktiseringen slik det fremgår av SIFO-rapport nr. 3-2000. Når hele 56 prosent har fått beholde hele eller deler av den økte utbetalingen i juni og desember har dette gått på bekostning av kreditor og også vært lite rimelig i forhold til andre skyldnere under gjeldsordning.
Alternativt kunne satsene vært redusert og noe eller hele ekstrautbetalingen tilgodesett skyldneren, men som departementet også påpeker vil dette redusere den økonomiske handlefriheten for skyldneren. 


Med vennlig hilsen



FINANSNÆRINGENS                                 SPAREBANKFORENINGENS
SERVICEKONTOR                                     SERVICEKONTOR


Alf A. Hageler                                               Sven L'Abée-Lund
Direktør                                                        Ass. direktør