Høringsuttalelse – behov for tiltak for å styrke grunnfondsbevisets stilling

1. Innledning

Det vises til Finansdepartementets brev av 23.12.02 der det bes om synspunkter på Kredittilsynets vurderinger og forslag vedrørende et forslag fra Sparebankforeningen for å styrke grunnfondsbevisets stilling. Sparebankforeningen foreslår at grunnfondsbevisforskriften endres slik at det i grunnfondsbevisbanker blir tillatt å avsette til utjevningsfond og utdele utbytte av årets resultat utover det som følger av grunnfondsbevisbrøken.

Dagens regler om årlig utbytte av grunnfondsbevis og avsetning til utjevningsfond følger av forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (grunnfondsbevisforskriften) §§ 14 og 26. Det er videre inntatt bestemmelser om årlig utbytte i sparebankloven § 2 som er gjengitt i grunnfondsbevisforskriften § 14. Det følger av grunnfondsbevisforskriften at sparebanker ikke kan utdele større andel av utbyttet til grunnfondsbeviseierne enn det som følger av grunnfondsbeviseiernes andel av bankens ansvarlige kapital. Den overskytende del tilføres bankens eierløse kapital eller deles ut til allmennyttige formål.

2. Nærmere om Sprebankforeningens forslag vedrørende disponering av overskuddet

Sparebankforeningen har i notat av 08.08.02 til Kredittilsynet skissert fire ulike modeller for tildeling av utbytte mellom den eierløse kapitalen og grunnfondsbeviseierne. Alle modellene innebærer at en høyere andel av overskuddet enn etter dagens regler kan tildeles grunnfondsbeviseierne i form av kontantutbytte eller avsetning til utjevningsfond.

I modell 1 i Sparebankforeningens forslag legges det opp til at egenkapitalavkastningen utover en minsteavkastning, definert som risikofri rente pluss et risikotillegg, skal kunne tilfalle grunnfondsbeviseierne. Det foreslås også at det stilles minstekrav til kjernekapitaldekningen. I modell 2 forutsettes det at kjernekapital utover 8 prosent av beregningsgrunnlaget for den ansvarlige kapitalen, gis en forrentning tilsvarende bankens innlånsrente. Den resterende avkastningen på egenkapitalen fordeles på grunnfondsbeviskapitalen og den delen av den eierløse kapitalen som til sammen utgjør 8 prosent av bergningsgrunnlaget. I modell 3 økes grunnfondsbevisbrøken med en fastsatt prosentsats og i modell 4 økes grunnfondsbevisbrøken med et bestemt antall prosentpoeng. Ingen av de to siste modellene stiller krav til minsteavkastning eller minstekrav til soliditet før det gis anledning til økt tildeling til grunnfondsbeviseierne. Disse modellene anses derfor av Sparebankforeningen som mindre aktuelle.

Sparebankforeningen argumenter med at en endring i grunnfondsbevisforskriften i tråd med en av disse modellene vil bidra til at grunnfondsbeviset fremstår for investor som et mer attraktivt instrument enn etter gjeldende regelverk, og dermed fortsatt vil være et konkurransedyktig egenkapitalinstrument.

3. Kredittilsynets merknader vedrørende overskuddsdeling i sparebanker

Kredittilsynet er i brev 23.09.02 fra Finansdepartementet bedt om å vurdere Sparebankforeningens forslag. I brevet viser Finansdepartementet til Ot. prp. nr. 59 (2001-2002) om lov om endring av lov 10. juni 1998 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) s. 23 der Finansdepartementet ga utrykk for følgende om forslaget fra Sparebankforeningen:

”Forslaget reiser prinsipielle betenkeligheter, siden det vil kunne innebære at grunnfondsbeviseierne begunstiges på bekostning av bankens eierløse kapital. Departementet vil imidlertid vurdere spørsmålet nærmere.”

Fra Kredittilsynets brev til Finansdepartementet 21.11.02 s. 17 hitsettes:

”Kredittilsynet er av den oppfatning at forslagene til fordeling av overskuddet etter både modell 1 og modell 2 er urimelige fordi grunnfondsbeviseierne ikke har noen rett til å få del i avkastningen av den ”eierløse” kapitalen og den ”eierløse” kapitalens ”andel” av institusjonens balanse- og utenombalanseposter.”

Den samme ulikebehandlingen vil gjøre seg gjeldende med modell 3 og modell 4. I brevet av 21.11.02 s. 17 uttaler Kredittilsynet videre om modell 3 og modell 4, det hitsettes:

”Kredittilsynet vil for sin del tilføye at modellene vil kunne åpne for at dårlig drevne institusjoner med store tap og høy risiko lettere vil kunne tiltrekkes seg investorer og ekspandere ved løfter om høy avkastning til kjøpere av emitterte grunnfondsbevis. Slike banker vil etter gjeldende regelverk ikke ha evne til å hente inn mer grunnfondsbeviskapital dersom markedet fungerer tilfredstillende.”

Kredittilsynet konkluderer etter dette med, det hitsettes:

”Kredittilsynet er ut i fra ovenstående uenig i at bestemmelsene i grunnfondsbevisforskriften §§ 14 og 26 vedrørende overskuddsdisponering bør endres som foreslått, og mener derfor at alle fire forslagene til modeller fra Sparebankforeningen, bør avvises.”

4. Finansnæringens Hovedorganisasjons merknader til Sparebankforeningens forslag

Finansnæringens Hovedorganisasjon konstaterer at det gjennom de siste årene er gjennomført flere tiltak for å styrke grunnfondsbevisets stilling etter initiativ og forslag fra Sparebankforeningen. Dette er tiltak som vil bidra positivt for etterspørselen etter grunnfondsbevis.

Det forslaget som nå foreligger fra Sparebankforeningen, som åpner for å gi grunnfondsbeviseierne en større andel av årsoverskuddet enn det som følger av grunnfondsbevisbrøken, er etter vårt syn prinsipielt uheldig. Etter vårt syn er det et viktig prinsipp at ulike deler av egenkapitalen behandles likt.

I gjeldende bestemmelser i grunnfondsbevisforskriften, jf. § 28, skjer det allerede en indirekte ulikebehandling mellom grunnfondsbeviseierne og den eierløse kapitalen, ved at grunnfondsbeviskapitalen får samme avkastning som den eierløse kapitalen selv om risikoen for grunnfondsbeviskapitalen er lavere. Vi kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig begrunnelse for å foreta noen ytterligere begunstigelse av grunnfondsbeviseierne på bekostning av den eierløse kapitalen.

Ut i fra det ovenstående slutter Finansnæringens Hovedorganisasjon seg til Kredittilsynets tilrådning om at bestemmelse vedrørende utbytte og avsetning til utjevningsfond i grunnfondsbevisforskriften §§ 14 og 26 ikke endres slik som foreslått av Sparebankforeningen.

5. Kredittilsynets forslag om forenkling i grunnfondsbevisforskriften § 26

Kredittilsynet fremmer til slutt i brev av 21.11.02 til Finansdepartementet et forslag om forenkling i bestemmelsen om avsetning til utjevningsfond, jf. grunnfondsbevisforskriften § 26. Gjeldene regel krever at institusjonen innhenter særskilt samtykke fra Kredittilsynet for å avsette til utjevningsfond. Kredittilsynet foreslår at dette kravet til godkjennelse strykes.

Kredittilsynet viser til at institusjonene dermed vil stå friere til å foreta avsetninger til utjevningsfondet og på den måten eventuelt kunne ta ut en noe større del av avkastningen i form av kursstigning. Det legges til grunn at det uansett ikke vil kunne foretas utdelinger av utbytte til utjevningsfondet utover det som vil være forsvarlig ut fra bankens egenkapitaldekning, jf. grunnfondsbevisforskriften § 26 annet ledd nr. 2.

Finansnæringens Hovedorganisasjon gir sin tilslutning til forslaget fra Kredittilsynet om at særskilt samtykke fra Kredittilsynet for avsetning til utjevningsfond, jf. grunnfondsbevisforskriften § 26, strykes.

Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm. direktør

Rune Fjørtoft
Konsulent