Det Kongelige Nærings- og Handelsdepartement
Postboks 8014 Dep
0030 OSLO
04.02.2003
Høringsuttalelse - Endringer i gebyrordninger og kunngjøringsregler for Brønnøysundregistrene
Det vises til departementets brev av 10.desember 2002 med høringsnotat om ovennevnte.
Prinsipper for prising
De to foreninger anser det for å være et naturlig og viktig prinsipp eventuelle gebyrer for bruk av offentlige registre og andre offentlige tjenester som publikum mer eller mindre er pålagt å benytte, ikke bør være høyere enn at de dekker kostnadene for hensiktsmessig drift og utvikling av registrene/tjenestene.
Vi finner det derfor prinsipielt utilfredsstillende at man i konklusjonen i høringsnotatets punkt 4.3 gjenåpner muligheten til å kunne gjøre et påslag for inntektskrav fra Stortinget. Det forhold at dette bare skal kunne gjelde for gebyrleggingen fra Løsøreregisteret endrer ikke vårt syn på dette.
Organisering av registergrupper
Som prinsipp bør det i minst mulig grad skje noen overføringer (kryssubsidiering) mellom registrene/tjenestene. Vi ser likevel klart at det for Brønnøysundregistrenes del må skje en slik overføring for å kunne holde gebyrene på et akseptabelt nivå for en del av registrenes vedkommende, eventuelt for å kunne opprettholde gebyrfrihet. Vi antar det derfor vil være akseptabelt at ”registergruppen” bestående av Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret og Oppgaveregisteret ses i sammenheng når inntekter og utgifter skal ”balanseres”. Vi oppfatter videre at departementet ønsker at Løsøreregisteret, Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret på samme måte skal kunne ses som en annen ”registergruppe”.
Vi reiser likevel spørsmål om det er mer naturlig at Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret regnes sammen med den første ”registergruppen”, altså sammen med blant annet Foretaksregisteret. Vi kan ikke se noen annen begrunnelse for departementets forslag enn at Løsøreregisteret, Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret ”har som fellesnevner tilrettelegging for finansiering og ivaretakelse av kreditorinteresser, både for næringsdrivende, offentlige, privatpersoner”. Dette er for så vidt riktig. Vi mener likevel at Løsøreregisteret som ordinært rettsvernregister for pantsettelser ivaretar kreditorinteresser på en annen måte og på et ”annet plan” enn det Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret gjør. Vår konklusjon blir etter dette at det er mest naturlig å se Løsøreregisterets inntekts- og utgiftsside isolert. Vi reiser også spørsmålet om det ikke er naturlig å innlemme European Business Register (EBR) i ”gruppen” for Foretaksregisteret mfl.
Bruk av felles forskrift om gebyrer
Vi tror en felles forskrift som oppgir gebyrene for alle registrene i Brønnøysund vil være en god og enkel måte for de fleste faste eller tilfeldige brukere av registrene til å gjøre seg kjent med eller finne fram til det aktuelle gebyret. Vi peker i denne sammenheng likevel på at Brønnøysundregistrene også tilbyr noen tjenester som i dag ikke er regulert i forskrifter, for eksempel brønnøysundfaksen, firmaopplysninger fra EBR, forskjellige typer ”skreddersøm” og så videre. Dette er vel ofte tjenester som kan utvikles og leveres i takt med den generelle teknologiske utviklingen og aktuelt behov. Vi reiser spørsmål om forskriften også er ment å regulere prisene på disse tjenestene. En fellesforskrift som skal regulere prisene på registrenes tjenester må da være så fleksibel at den ikke hindrer en naturlig utvikling av tjenestene. For eksempel må nye utleveringskanaler kunne tas i bruk – til riktig pris – etter hvert som utviklingen tilsier det.
Valg av gebyrstruktur for Foretaksregisteret
Vi er svært usikre på v alg av gebyrstruktur for Foretaksregisteret, men vi antar at dagens system med gebyr for nyregistrering og en del gebyrfrie endringsmeldinger er mest hensiktsmessig. Vi tror at alternativet med årsgebyr vil oppfattes som brysomt og utidig ”mas” for den næringsdrivende (”kommer Brønnøysund med regningen sin nå igjen”). Vi har generelt sympati for et system der den som bruker tjenesten mye også skal betale mer, det vil si alternativet i notatets punkt 5.3.2 om flat gebyrstruktur relatert til kostnader ved de enkelte meldingene. Vi frykter imidlertid at en slik gebyrstruktur vil kunne undergrave viljen til å melde endringer og derved også skade kvaliteten på registrene.
Elektronisk kunngjøring
Vi har ingen innvendinger mot at man går over til en elektronisk kunngjøringsløsning. Vi forutsetter da at dette medfører store kostnadsbesparelser for Brønnøysundregistrene og at disse besparelsene kommer brukerne til gode. Vi forutsetter videre at det blir laget gode søke- og fremfinningsmuligheter slik at brukerne til enhver tid lett kan finne fram til en bestemt kunngjøring eller bestemte grupper av kunngjøringer. Vi noterer oss videre at man antar at kunngjøringene neppe vil ha aktualitet ut over tre år og at de deretter vil kunne tas ut av kunngjøringsdatabasen. Vi forutsetter imidlertid at også kunngjøringer eldre enn tre år vil være tilgjengelige på hjemmesidene til Brønnøysundregistrene dersom man søker på kunngjøringer ut ifra et bestemt firma/organisasjonsnummer (slik det er organisert i dag på hovedsiden til Brønnøysundregistrenes nettsted under ”snarveier”/”kunngjøringer”).
Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon for Sparebankforeningen i Norge
Tore Hauglie Gunnar Harstad