Barne- og familiedepartementet
Postboks 8036 Dep.
0030 OSLO
Dato: 24.11.2003
Vår ref.: 2003/00418
FJA/BEH
Deres ref.: 200303836-/ETVFJS
Høringsuttalelse - Forslag til EU-forordning om administrativt samarbeid mellom håndhevingsmyndigheter på forbrukerområdet
Det vises til Barne- og familiedepartementets høringsbrev 15.10.2003 vedrørende ovennevnte.
Et sentralt formål bak forslaget til forordning om administrativt samarbeid mellom håndhevingsmyndigheter på forbrukerområdet, er å lette håndhevelsen av overtredelser av forbrukerlovgivningen som har forgreininger til flere EU- (og EØS-) land, jf art. 2 nr 1, jf art. 3 bokstav b) og fortalens pkt. 2 og 3. Anvendelsesområdet er i bilag 1 angitt til konkrete forbrukerverndirektiver, herunder forbrukerkredittdirektivet og direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) legger til grunn at den foreslåtte forordningens praktiske anvendelsesområde vil øke markant når forslaget til nytt direktiv om urimelig handelspraksis blir vedtatt og innlemmet i forordningen, jf bilag I og EU-kommisjonens bakgrunnsnotat pkt. 3.1.2. FNH har i høringsuttalelse 03.11.2003gitt støtte til prinsippet om full harmonisering og senderlandsprinsippet i EU-kommisjonens forslag til direktiv om urimelig handelspraksis. De nevnte prinsipper innebærer at medlemsstatene ikke kan innføre eller opprettholde særnasjonale løsninger som avviker fra direktivet, samtidig som myndighetene i den næringsdrivendes hjemstat har regulerings- og tilsynskompetanse.
Dersom prinsippet om full harmonisering og senderlandsprinsippet blir vedtatt i et nytt direktiv om urimelig handelspraksis, vil dette medføre at vertslandsmyndighetene (i praksis det land hvor forbrukeren bor) mister, eller i alle fall får sterkt reduserte, muligheter til å håndheve forbrukerlovgivningen overfor useriøse markedsaktører som er etablert i et annet EU- (og EØS-) land. En slik utvikling vil, foruten å skade forbrukerne, også kunne vri konkurransen mellom hhv. seriøse og useriøse markedsaktører, noe som vil hindre det indre markeds effektivitet. FNH har derfor forståelse for at det på EU nivå vil være behov for å formalisere og effektivisere samarbeidsprosedyrene (herunder ved utveksling av informasjon) mellom medlemsstatenes forbrukermyndigheter.
FNH legger til grunn at forordningsforslagets art. 4 om kompetente myndigheters beføyelser i hovedsak er de samme som Markedsrådet og Forbrukerombudet har i dag etter markedsføringsloven §§ 12 til 14. For markedsaktørene vil virkningene av forordningsforslaget først og fremst være at de nevnte myndigheter også kan ha plikt til å iverksette undersøkelser, utlevere informasjon til annet lands forbrukermyndigheter og EU-kommisjonen samt treffe vedtak (herunder følge dem opp i rettssystemet) som følge av anmodninger fra forbrukermyndigheter i annen stat. Under henvisning til at informasjon som utleveres er taushetsbelagt og kun kan benyttes til bestemte formål, jf art, 12, har FNH ikke merknader til forordningsforslagets utforming på de nevnte punkter.
FNH finner likevel grunn til å knytte noen tekniske kommentarer til forordningsforslagets angivelse av hvilke overtredelser som kan utløse samarbeidsmekanismene. Som nevnt følger det av art. 2 nr. 1, jf art. 3 bokstav b) at overtredelsen av den angitte forbrukerlovgivning må ha forgreininger til flere EU- (EØS-) land. I tillegg må handlingen ”skade eller sannsynligvis skade” de kollektive interesserfor forbrukere bosatt i andre medlemsstater enn der handlingen har sin opprinnelse. Vilkåret om at forbrukernes kollektive interesser faktisk må kunne bli skadet ved handlingen, synes å innebære at konkrete overtredelser av forbrukerlovgivningen ikke i seg selv medfører at samarbeidsprosedyrene i forordningsforslaget får anvendelse dersom ikke også forbrukernes kollektive interesser er truet som følge av handlingen. Det bør etter FNHs oppfatning derfor oppstilles en definisjon av hva kollektive interesser i denne sammenheng betyr. Som et mulig utg. pkt. for en slik definisjon viser vi til direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser, hvor det i fortalen pkt. 2 heter at: ”Kollektive interesser tyder interesser som ikkje er ei akkumulering av interessene til einskildpersonar som har lidd urett ved eit brot. Dette rører ikkje ved individuelle saker som vert reiste av einskildpersonar som har lidd urett ved eit brot”. Vi ber departementet vurdere å foreslå en definisjon av kollektive forbrukerinteresser i en felles EFTA-uttalelse til forordningsforslaget.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Sverre Dyrhaug
Direktør
Bjørn Eirik Hansen
Kontorsjef