Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep.
0032 OSLO
Dato: 13.08.2003
Vår ref.: 2003/00217
NØA/RF
Deres ref.: 2003/216
Høringsuttalelse - forslag til endring i ordningen med leveringsvilkår og forslag til ny sanksjonsordning
Innledning
Det vises til departementets brev 05.05.03 vedlagt høringsnotat med forslag til endring i ordningen med leveringsvilkår og forslag til ny sanksjonsordning. Forslaget er en oppfølgning av Eierskapsutvalgets utredning i NOU 2002:13.
Ved tildeling av torsketrålertillatelser er det for en del trålerne stilt krav om levering av hele eller deler av fangsten til en bestemt fiskeindustribedrift, kommune, distrikt, region eller fylke. Av de 36 torsketrålerne som er underlagt leveringsvilkår er 32 eid av fiskeindustrien og 4 er fiskereide. Begrunnelsen for leveringsvilkårene har vært å sikre stabil og tilstrekkelig råstoffleveranse til filetindustrien i Nord-Norge.
Ordningen med leveringsvilkår setter begrensninger på fartøyenes mulighet til å få en best mulig pris på fangsten. Dette er dokumentert i departementets høringsnotat. Tilsvarende har fiskeindustri som er tilgodesett en kostnadsmessig fordel vis a vis konkurrenter i inn- og utland. Ordningen er følgelig diskriminerende og konkurransehemmende. Leveringsvilkår slik de er utformet har trolig bidratt til å opprettholde en urasjonell kapasitet og lokalisering av fiskeindustribedriftene på land.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) tar til etterretning at departementet, til tross for disse konklusjonene, ønsker å videreføre ordningen med leveringsvilkår. Endringene som foreslås i denne høringen vil imidlertid kunne redusere de problemene som her er nevnt.
Generelle kommentarer
Sett fra finansnæringens ståsted er det viktig at ordningene som etableres er stabile over tid. For eksempel bør det ved endringer i eierforhold for trålerne ikke pålegges den nye eier vilkår som relativt sett kan redusere lønnsomheten eller omsetningsverdien av fartøyet.
Bestemmelsene som iverksettes må på en rimelig måte balansere mellom på den ene siden formålet med ordningen, nemlig at tilgodesette regioner sikres råstoff, og på den andre siden fartøyenes behov for å drive virksomheten ut fra vanlige bedriftsøkonomiske vilkår. Videre må reglene la seg praktisere på en måte som ikke gjør det vanskelig i ettertid å klarlegge hvorvidt aktørene har oppfylt forpliktelsene. Dette er spesielt viktig for eventuelt å kunne dokumentere tilfeller der bedrifter som er tilgodesett med leveringer innenfor ordningen likevel ikke ønsker å kjøpe. Alle fangster det her gjelder vil bli omsatt gjennom Norges Råfisklag. Det bør derfor være mulig, sammen med laget, å finne enkle og praktiske ordninger.
Høringsnotatet skisserer tre alternativer for leveringsvilkår. Det ene alternativet er Eierskapsutvalgets innstilling som er presentert i NOU 2002:13. I tillegg har departementet funnet det formålstjenlig å legge frem to alternativer til Eierskapsutvalgets forslag.
Eierskapsutvalgets forslag
FNH anbefaler at Eierskapsutvalgets forslag til leveringsplikt gjennomføres. Det betyr at dagens individuelle leveringsvilkår rettet mot anlegg, kommune, distrikt eller region, endres til fylke. Denne løsningen vil etter vårt syn best balansere hensynet til formålet med ordningen og fartøyeiernes behov for å drive virksomheten ut fra vanlige bedriftsøkonomiske vilkår.
Eierskapsutvalget foreslår at anlegg som kjøper fisk underlagt leveringsplikt i det aktuelle fylket, faktisk bearbeiderråstoffet som blir levert på grunnlag av leveringsplikten. Utvalget mener anlegget må kunne dokumentere at deres produksjon av torskefisk på helårsbasis står i forhold til de fangstene som er levert fra trålere med leveringsplikt. Dette er forslag vi ikke kan gi vår støtte til. FNH mener allebedrifter innenfor det aktuelle fylket som tilvirker fisk, og ikke bare filetindustrien, skal kunne motta råstoffet. Anlegget bør også stå fritt til å nytte råstoffet man har kjøpt på mest mulig regningsvarende måte. Det bør med andre ord ikke pålegges noen plikt for mottakeren til bearbeiding.
Eierskapsutvalget foreslår videre at utbudsprisen for fangsten skal være gjennomsnittet av oppnådd pris for tilsvarende fisk på auksjon eller eventuelt ved annen omsetning de siste fire uker før salget finner sted. Dette innebærer at utbudsprisen vil avvike fra den dagsaktuelle prisen. Heller ikke her kan vi støtte Eierskapsutvalgets innstilling. Dersom leveringsvilkårene endres til fylke bør fangsten etter vår oppfatning kunne bys ut på auksjon til alle bedriftene i fylket som tilgodeses gjennom leveringsplikten.
Vi har ingen merknader til Eierskapsutvalgets øvrige forslag.
Departementets alternative forslag
FNH kan ikke anbefale de to alternativene for leveringsvilkår som departementet skisserer. Vi vil likevel gi en omtale av disse dersom Eierskapsutvalgets innstilling på dette punkt ikke blir fulgt.
Alternativ 1
Det første alternativet departementet skisserer er at dagens individuelle leveringsvilkår videreføres, med en subsidiær mulighet for å levere til en definert region hvis de begunstigede bedriftene ikke ønsker å kjøpe råstoffet.
I den grad departementet finner det hensiktsmessig å opprettholde dagens individuelle leveringsplikt bør alternativ utbudsområde, hvis tilgodesett anlegg eller region ikke ønsker å kjøpe råstoffet, være enten Finnmark/Nord-Troms eller Sør-Troms/Nordland (to regioner) og ikke tre regioner slik departementet konkluderer med. I henhold til dagens praksis har det vært slik at fangsten kan omsettes fritt dersom en begunstiget bedrift ikke har ønsket å kjøpe råstoffet. En ordning der fangsten kun kan omsettes innenfor en angitt region, dersom begunstigende bedrifter ikke vil kjøpe, er således en innstramning i forhold til dagens praksis.
Når tilgodesett anlegg ikke ønsker å kjøpe råstoffet som tilbys på grunnlag av leveringsplikt stilles det i høringsnotatet spørsmål om filétanlegg skal ha førsteretten til råstoffet, eller om alle anlegg som på en eller anen måte bearbeider fisk innenfor regionen skal stilles likt. Hensikten med ordningen med leveringsplikt må være at regionen mottar råstoffet, ikke hvordan råstoffet blir anvendt. FNH vil derfor gi sin støtte til at alle bedrifter innenfor den aktuelle regionen som tilvirker fisk, og ikke bare filetindustrien, skal kunne motta råstoffet dersom tilgodesett anlegg ikke ønsker å kjøpe råstoffet.
Videre bes det om høringsinstansenes syn på om det skal stilles krav til anlegg om at det faktisk bearbeider råstoff som er levert på bakgrunn av leveringsplikt. Vi mener her, i likhet med departementet, at anlegget bør stå fritt til å nytte råstoffet man har kjøpt på mest mulig regningsvarende måte. Det betyr at anleggeieren ikke pålegges en plikt til selv å behandle råstoffet.
Høringsnotatet reiser videre spørsmål om hva som skal skje når begunstiget anlegg innstiller virksomheten eller gjentatte ganger ikke ønsker å kjøpe råstoffet. Departementet mener leveringsvilkåret likevel skal bestå, men ser også at fartøyeier kan ha en legitim interesse i å få endret leveringsvilkåret. Departementet skisserer to alternative løsninger hvis en slik situasjon skulle oppstå. Etter FNHs mening er det andre alternativet (kulepunkt to i høringsnotatet side 22) å foretrekke. Dette alternativet innebærer at leveringsplikten automatisk blir omgjort til regional, for eksempel etter 6 måneder når virksomheten innstilles, eller anlegget gjennom et kalenderår har avslått å kjøpe råstoff fra fartøyet. FNH mener kortere frister bør vurderes. Uansett bør fristen for endring av leveringsvilkår ved avslag på kjøp være 12 måneder og ikke et kalenderår. Det må sørges for at denne faktiske endringen registreres hos relevant myndighet.
Når det gjelder prisfastsettelsen for fangst underlagt leveringsvilkår viser vi til vår omtale av Eierskapsutvalgets forslag.
Alternativ 2
Det andre alternativet som departementet skisserer er at leveringsplikten for de industrieide fartøyene blir videreført som en plikt til å levere til eget anlegg, mens leveringsplikten for fiskereide fartøy blir endret til å gjelde vedkommende region.
Høringsnotatet tar i dette tilfellet opp hvordan man skal håndtere situasjonen hvis det industrieide fartøyets anlegg på land legger ned produksjonen. Departementet mener at dersom selskapet har andre anlegg i samme region så skal leveringsplikten endres til disse anleggene. Departementet reiser også spørsmål ved om ikke nedleggelse av et anlegg som er knyttet til et fartøy gjennom leveringsvilkår, og eieren ikke har andre anlegg i regionen, er å anse som et brudd på forutsetningene for tildeling av ervervstillatelse og konsesjon for fartøyet. Deltakerloven § 11, jf. § 18 annet ledd gir i så fall hjemmel til å tilbakekalle konsesjonen. Fremfor en umiddelbar tilbakekalling av konsesjonen mener departementet at eieren i slike tilfeller skal gis en frist på 6 måneder etter at virksomheten er stanset til å selge fartøyet for fortsatt drift og der leveringsplikten videreføres for den nye fartøyeieren.
FNH kan her ikke gi støtte til departementets syn. Etter vår mening burde det vært slik at hvis et selskap med anlegg i flere regioner legger ned virksomheten i en region, så bør leveringsplikten til et fartøy som ligger til vedkommende region kunne endres til at selskapets andre bedrifter i andre regioner tilgodeses. I et slikt tilfelle må det legges vekt på at selskapet får mulighet til å utvikle sin egen aktivitet og lønnsomhet. Dersom departementets forslag gjennomføres på dette punkt vil det kunne svekke bankenes finansieringssikkerhet både på land og sjøsiden. Ved et eventuelt salg av fartøy fra industribedrift til fisker, bør leveringsplikten som ligger til fartøyet til et bestemt anlegg etter vår mening oppheves.
Vi har ingen merknader til sanksjonsordningene ved overtredelser.
Avsluttende kommentarer
Formålet med ordningen med leveringsvilkår er at råstoffet tilfaller den region som er begunstiget. Hvem som har eierskap til fartøyet bør være mindre viktig. Ved en videreføring av leveringsplikten med en ny geografisk avgrensning til fylke eller en av to (tre) regioner, bør det derfor være grunnlag for en oppmyking av eierskapsbestemmelsene slik at fartøyene også kan eies av andre enn nordnorske interessenter. Dette vil medvirke vil et større og mer likvid marked for fartøyene som igjen vil bidra til å reflektere verdiene på rederiene og sikre investeringslyst og kapitaltilgang også til Nord-Norge.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Næringsøkonomisk avdeling
Alf A. Hageler
Direktør