Det Kongelige Finansdepartement
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO

Deres ref. :  02/4593 FM TMo 
Deres brev:  20.12.2002
Vår ref:       2002/000762 FNH
                 200200052 Sparebankforeningen                                                                 
Dato:           18.03.2003                                                                                                           

Det vises til departementets brev av 20.desember 2002 med høringsnotat om ovennevnte.

Vi ønsker innledningsvis å peke på to kryssende hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til de fleste problemstillinger som høringsnotatet berører: På den ene siden er det et mål at den registrerte skal ha minst mulig arbeid med å sende registreringsmeldinger og tilleggsmeldinger (ajourføringer). På den annen side er det et klart mål at det som er registrert skal være så riktig og fullstendig som mulig til enhver tid. I denne forbindelse kan også nevnes at det i mange sammenhengerer et vesentlig poeng at det kan skapes best mulig offentlig notoritet om forskjellige juridiske personer. Bankene opplever for eksempel ofte at en juridisk enhet av noe uklart opphav og/eller type ønsker en innskuddskonto i bank.

Vi støtter derfor gjennomgående tiltak som kan bidra til økt registerkvalitet uten økte byrder for den registrerte, som for eksempel registerførers utvidede adgang til å rydde i uaktuelle forhold, omtalt i notatet punk 2.4. I samme ”gate” ligger også forslaget om at Enhetsregisteret kan innhente opplysninger fra andre registre som beskrevet i forslag til nytt annet ledd i enhetsregisterloven § 20, jfr notatets punkt 3.8. Forslaget til ny § 15a i enhetsregisterloven, jfr notatets punkt 3.7, om at enkelte grupper som har en klar egeninteresse i at registeret er oppdatert gis anledning til å gi meldinger til registeret, antar vi vil bidra til å oppnå bedre registerkvalitet. Dettes iste vil ikke minst ha betydning for ”ikke-profesjonelle” enheter som har begrenset apparat til å følge opp sine opprinnelige registermeldinger. Vi antar at dokumentasjonskravene som fremgår av forslaget til § 15a vil være tilstrekkelige i de sistnevnte situasjonene.

Forslaget til nytt annet ledd i enhetsregisterloven § 17 om at registerføreren skal kontrollere om enheten oppfyller andre lovsatte krav, jfr notatet punkt 3.10, anses vi også for å være et godt tiltak for å sikre registerkvaliteten.

Ut fra ønsket om å redusere de privates registreringsbyrder, slutter vi oss også til forslaget om ”gjenbruksplikt” for andre offentlige organer og registre med hensyn til opplysninger som allerede er registrert i Enhetsregisteret, se forslag til nytt tredje punktum i enhetsregisterloven § 1, jfr notatet punkt 3.1. Vi kan ikke se at dette vil ha særlig personvernmessige ulemper. 

Vi slutter oss dessuten til forslaget om å gjøre Konkursregisteret til et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Det er riktig og nyttig at konkursboer systematisk også registreres i Enhetsregisteret. Dette øker kvaliteten på grunndataene i Enhetsregisteret.

Høy registerkvalitet har imidlertid mindre betydning dersom de som har behov for opplysningene ikke har tilgang til det registrerte. Vi slutter oss derfor fullt og helt til forslaget om å endre annet ledd i enhetsregisterloven § 22 annet ledd, jfr notatet punkt 3.9.2. Vi oppfatter det kun som en lapsus i sluttbehandlingsprosessen i Stortinget da enhetsregisterloven ble vedtatt at det hittil har vært begrenset innsyn i registrerte opplysninger om hvem som har signatur, prokura, hvem som er ansvarlig deltaker, sameier, styremedlem og så videre. Dette er jo opplysninger som ”alle” som har eller er i ferd med å inngå en relasjon med den registrerte enheten har behov for å gjøre seg kjent med.

Ut over ovenstående generelle betraktningene av mer overordnet karakter, vil vi bemerke at notatet virker meget gjennomarbeidet og solid både i begrunnelse og konkrete forslag. Vi har får vår del kun få konkrete merknader til disse forslagene:

I utkast til nytt annet ledd i enhetsregisterlov § 8 foreslås at stiftelsesdokumentet skal innsendes ved førstegangsregistreringen. Vi har ingen innvendinger mot dette, men den foreslåtte presisering om at det ”alltid” skal fremlegges stiftelsesdokument, virker noe forvirrende når det (allerede) i neste setning gjøres et unntak fra dette ”alltid-kravet” dersom stiftelsesdokument ikke finnes. Vi antar dette kan løses ved at de to nevnte setningene formuleres noe bedre i forhold til hverandre.

Prinsipielt synes vi videre det er riktig at sentrale forhold tas inn i loven fremfor å plasseres i forskrifter. Vi slutter oss derfor til forslaget om å ta inn i loven mer utfyllende regler om dokumentasjonskrav for meldinger fremfor å la disse reglene stå i egne forskrifter, jfr forslaget til ny § 8 fjerde ledd. Vi synes imidlertid ikke man har hatt en helt heldig hånd med formuleringene – selv om forslaget bare er en lett omskriving av dagens forskrift § 16. Blant annet frykter vi at leseren kan misoppfatte dokumentasjonskravene – som vel bare gjelder der det er krav i andre regler om at slike beslutninger eller tiltak treffes – som materielle bestemmelser som pålegger enheten å utføre de nevnte forhold. Dette gjelder for eksempel reglene om dokumentasjon av forhold som prokura, erklæring fra revisor med videre. Det kan også være vanskelig å få tak på hvilke situasjoner som krever at enheten skal legge fram nevnte dokumentasjon, jfr formuleringen ”Hvis det ikke klart fremgår av meldingen eller organisasjonsformen at enheten skal registreres i Foretaksregisteret, må dessuten følgende dokumentasjon vedlegges …”.

Vi er tilfreds med at det i forslaget til ny § 8a i enhetsregisterloven gis veiledning med hensyn til hva vedtekter bør inneholde.

Vi bemerker ellers at i høringsnotates kapittel 5, der det foreslås nye tekster til enhetsregisterloven §§ 8 og 8a, synes notatforfatterens nummereringsfunksjon i tekstbehandlingssystemet å ha arbeidet på egen hånd: Nummereringen er altså direkte gal.

Det foreslås visse innskjerpinger med hensyn til å angi en del opplysninger på brevark og forretningsdokumenter, både i foretaksregisterloven § 10-2 og enhetsregisterloven § 23. Vi er positive til at reglene i de to lover harmoniseres noe, likevel slik at det stilles krav til mer omfattende opplysninger i aksjeselskapers brev og forretningsdokumenter. Vi er imidlertid fortsatt noe usikre på hvilke dokumenter som ligger i avgrensningen ”brev og forretningsdokumenter”, typisk om forskjellige typer reklamemateriell og kundepleieprodukter omfattes. Dette kan være alt fra informasjon/salgsargumenter som er utformet nærmest som et brev og til fargerike produktomtaler (brosjyrer). Videre er vi usikre på hva det ligger i kravet om at firma(navn) skal angis: Er det tilstrekkelig at firma(navn) angis i forbindelse med avsenders underskrift, eller må det være forhåndstrykt på brevarket. Vi peker også på at det for mange som mer eller mindre frivillig er registrert i Enhetsregisteret – for eksempel etter påtrykk fra banken for å få opprettet en konto – erfaringsmessig ofte vil forsømme plikten til å ta med organisasjonsnummer i mange sammenhenger. For eksempel er det uklart om dokumenter/skriv som et registrert idrettslag sender ut til sine medlemmer eller andre omfattes av begrepet ”foretningsdokumenter”. 

Vi er kjent med at Konkursrådet i et eget notat som ble sendt på høring fra Justisdepartementets ved brev den 13.november 2002 foreslo endringer i konkursloven § 144, 1. ledd som innholdsmessig langt på vei korresponderte med Brønnøysundregistrenes forslag i notatet her. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen ga i sin felles høringsuttalelse til nevnte notat uttrykk for at Konkursrådets forslag til ordlyd syntes å være tilstrekkelig presis. Spesielt Brønnøysundregistrenes forslag til ordlyd i § 144, 1. ledd, 2. pkt, synes unødvendig komplisert. 

Vi tror de beste grunner taler for at man kun tillater ett enkeltmannsforetak pr person, jfr forslag til endringer i § 9 i forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. Dette samsvarer best med det som er det reelle rettslige forhold. Fordelen med at man har kunnet registrere flere enkeltmannsforetak har blant annet vært at man i forbindelse med pantsetting av tingsinnbegrepspant tilhørende driftsmessig atskilte avdelinger lettere har kunnet ”dokumentere” denne atskillelsen gjennom at pantsetter – når pantsetter var en avdeling av et enkeltmannsforetak – var særskilt registrert. På den annen side har det også forekommet at denne registreringen av flere enkeltmannsforetak på samme person også har bidratt til å gjøre eierforholdene uoversiktlige skapt uklarheter med hensyn til hvilke eiendeler/avdelinger hos vedkommende som er/har pantsatt. Vi reiser imidlertid spørsmål om ikke en bestemmelse av denne karakter fortjener å bli ”løftet opp” til lovnivå.

Med vennlig hilsen
for Finansnæringens Hovedorganisasjon          for Sparebankforeningen i Norge                            

Tore Hauglie                                              Gunnar Harstad
Avdelingsdirektør                                        Advokat