Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 15.08.2003
Vår ref.: 2003/00282
FJA/BEH
Deres ref.: 200206128 EP HCH/IHO/bj
Grønnbok om mulige endringer i Roma-konvensjonen 19. juni 1980 om lovvalg på kontraktsrettens område
Det vises til Justis- og politidepartementets høringsbrev 13.06.2003 vedrørende ovennevnte.
1. Innledning
Det fremgår av departementets høringsbrev at man fra norsk side vil avvente utviklingen i EU før arbeidet med en kodifisering av de ulovfestede reglene om lovvalg på kontraktsrettens område fortsetter. Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) deler departementets oppfatning om at det er ønskelig med en lov om lovvalg på kontraktsrettens område. Når en slik lovregulering ikke har kommet i stand i løpet av Roma-konvensjonens periode, er vi enig i at det vil være uhensiktsmessig å starte et slikt arbeid nå, når regelrevisjon pågår i EU.
EU-kommisjonen har i Grønnboken for det første problematisert om Roma-konvensjonen bør omformes til en felleskapsrettsakt. For det andre er det bedt om svar på spørsmål knyttet til utformingen av de enkelte bestemmelser i konvensjonen. I det følgende kommenteres de to spørsmål hver for seg.
2. Omdannelse til en felleskapsrettsakt og forholdet til EØS
Både vedtagelsen av Brüssel I-forordningen i 2001 (som avløste Brüssel-konvensjonen) og det pågående arbeid med å lage en ”Roma II-rettsakt” om lovvalg utenfor kontraktsforhold, tilsier at revisjonen av Roma-konvensjonen vil munne ut i vedtagelsen av en felleskapsrettsakt. Etter all sannsynlighet en forordning. Dette er en utvikling FNH stiller seg positiv til. Omdanning fra konvensjon til forordning vil medføre at EF-domstolen får fortolkningskompetanse, noe som i neste omgang vil sikre mer ensartet anvendelse av lovvalgsreglene i de forskjellige medlemsstater. En generell forordning om lovvalg forutsettes også å minske behovet for særlige reguleringer av hvilket lands rett som skal regulere markedsaktørene i EUs sekundærlovgivning. Dette vil igjen lette oversikten og tilgjengeligheten til de lovvalgsregler som gjelder i medlemsstatene.
En eventuell omdanning av Roma-konvensjonen til en forordning, skaper imidlertid også særlige utfordringer for Norge som EØS-land. FNH legger til grunn at en eventuell ny forordning om lovvalg i kontraktsforhold, i likhet med bl.a. Brüssel I-forordningen, neppe vil bli tatt inn i EØS-avtalen. Som påpekt ovenfor, må det antas at vedtagelsen av en generell forordning om lovvalg vil minske behovet for særskilt regulering av lovvalgsspørsmål i EUs sekundærlovgivning. Konsekvensen av dette vil sannsynligvis bli at de rettsakter som blir inntatt i EØS-avtalen i mindre omfang vil inneholde spesifikke bestemmelser om hvilket lands rett som skal anvendes (for eksempel slik dette er à jour på forsikringsområdet), da disse i stedet bygger på anvendelsen av lovvalgsreglene i lovvalgsforordningen (som sannsynligvis ikke blir en del av EØS-avtalen).
FNH mener at det er svært viktig for norsk næringsliv at hovedprinsippene i EØS-avtalen videreføres. Dette innebærer at EFTA/EØS statene fullt ut underlegges de samme rettsregler som EU-statene på området for det indre marked. Herunder vil naturlig nok bestemmelser som angir hvilket lands rett markedsaktørene skal forholde seg til, være sentrale. Dersom Norge ikke utvikler en lov om lovvalg i kontraktsforhold som bygger direkte på en tilsvarende EU-forordning, er vi redd at målsettingen vil kunne bli svekket. Dette er en utvikling som bør unngås, ikke minst av hensyn til norsk næringsliv.
FNH er derfor av den oppfatning at norske myndigheter ved en kodifisering av lovvalgsreglene så langt som praktisk mulig bør utvikle en norsk lov om lovvalg i kontraktsforhold slik at den samsvarer med de regler som følger av lovvalgsforordningen når denne foreligger.
3. Forholdet mellom lovvalgsregler i kontrakt og ”applicable law” mer generelt
I drøftelsene i den europeiske bankforening blir spørsmålene om utviklingen av EU-regelverket om lovvalg i kontraktsforhold gjerne drøftet i sammenheng med tilgrensende temaer innenfor andre deler av EU-regelverket. Finansforetakenes virksomhet (banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak) er omkranset av en omfattende sekundærlovgivning, som (etter en kontinental og skandinavisk lovtradisjon) gjerne karakteriseres som ”offentligrettslig”. Det gjelder regler om sikkerhetskrav, rammer for lovlig virksomhetsutøvelse og lovlige produkter, adferdsregler i forhold til kunder m.v. Alle disse finansspesifikke reguleringer kommer i tillegg til mer generelle næringsreguleringer innenfor områder som forbrukervern, markedsføring, e-handel, m.v. På flere av disse regelområdene bygges det i EU på prinsippet om ”hjemlandets rett” (i motsetning til ”vertslandets rett”), med den konsekvens at en bank eller et forsikringsselskap vil kunne legge til grunn egen lovgivning i forbindelse med grenseoverskridende virksomhet inn i et annet EU-land. I forhold til regelverk av denne art vil det ofte være vanskelig å trekke eksakte grenser hvor offentligretten slutter og hvor kontraktsretten begynner. Eller sagt på en noe annen måte: hvor langt og på hvilken måte regler av offentligrettslig karakter (for eksempel krav om ”god forretningsskikk” i verdipapirhandelen) influerer på temaer av kontraktsrettslig art.
Generelt sett synes det å være en utvikling i retning av at hjemstatens regler gis anvendelse på nye områder, for eksempel i e-handeldirektivet, i drøftelsene om et nytt markedsføringsdirektiv og i drøftelsene om et nytt investeringstjenestedirektiv. Når en slik utvikling – som av mange oppfattes å styrke det indre markeds effektivitet – ikke har skjedd enda raskere, skyldes det ikke minst motforestillinger relatert til forbrukernes rettigheter. Spørsmål av denne karakter har i Norge vært drøftet på et seminar som ble holdt av Barne- og familiedepartementet i august 2002 i forbindelse med Grønnbok om nye europeiske markedsføringsregler.
FNH vil anmode om at Justisdepartementet i sin oppfølgning av det pågående arbeid på lovvalgsområdet forsøker å påvirke slik at man også på EU-hold iakttar sammenhengen i de ulike deler av regelutviklingen innenfor dette området, slik at det blir en best mulig (og derved forståelig) sammenheng mht. hva som skal være ”applicable law”.
4. Enkelte kommentarer til Grønnboken
Arbeidet med revisjonen av Roma-konvensjonen er en omfattende prosess og er foreløpig på et tidlig stadium i EU. Dette medfører at det naturlig nok også vil være vanskelig for FNH allerede nå å gi uttrykk for en fullstendig og endelig oppfatning av de spørsmål EU-kommisjonen reiser i Grønnboken. FNH har søkt å medvirke aktivt i revisjonsarbeidet gjennom våre paraplyorganisasjoner i Europa. Dette vil vi naturlig nok fortsette med. Vi anser det positivt at også norske myndigheter engasjerer seg i utviklingsarbeidet i EU – ikke minst som en forberedelse til det implementeringsarbeid som vil bli nødvendig på norsk side.
I det følgende gis det noen foreløpige synspunkter til Grønnboken som antas å ha særlig betydning for finansnæringen:
Det bør vurderes om de forskjellige preseptoriske regler i medlemslandene og i norsk rett på forbrukerområdet er nødvendige. I motsatt fall legges det unødvendige hindringer for partenes frie lovvalg og dermed også for det indre markeds funksjon. Vi vil i denne sammenheng bl.a. rette oppmerksomheten mot lovvalgsbestemmelsen i finansavtaleloven § 3, hvoretter ”norsk rett” i sin helhet skal anvendes på en avtale inngått mellom norsk forbruker og utenlandsk finansinstitusjon dersom nærmere bestemte forutsetninger er oppfylt. Dette synes å passe dårlig med Roma-konvensjonen art. 5 nr. 2, hvoretter det kun er preseptoriske bestemmelser til vern om forbrukeren i dennes hjemstat som kommer til anvendelse.a)
Roma-konvensjonen bør oppdateres hva gjelder e-handel. Herunder bør det søkes skapt klarhet om tilknytningspunktet når partene ikke har truffet et lovvalg, og artikkel 5 om forbrukeravtaler bør revideres slik at den også omhandler handel på Internett. Det minnes om at e-handelsdirektivet inneholder bestemmelser som, til tross for visse uklarheter, i alle fall i praksis, synes å være oppfattet som lovvalgsregler i forhold til bl.a. forbrukervernlovgivning. I denne sammenheng nevnes også at det i de senere år er vedtatt direktiver som nettopp regulerer og fremmer handel via Internett, bl.a. direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester. Uklare lovvalgsbestemmelser vil her kunne hemme direktivenes effektivitet.b)
FNH registrerer at det innen forsikringsnæringen i Europa er skepsis til å inkludere direkte-forsikring som en del av Roma-konvensjonen (reassuranse følger konvensjonen). Lovvalgsspørsmålet følger for direkte-forsikring i dag av ulike sektordirektiver og er i Norge gjennomført i lov om lovvalg i forsikringsforhold. Reglene er kompliserte og må ses i sammenheng med at forsikring er et uensartet produkt som bygger på ulike prinsipper i de enkelte EØS-land. Økt harmoniseringsarbeid for forsikringslovgivningen (herunder nasjonale regler om forbrukervern) vil være en mer farbar vei å gå. På sikt vil en slik harmonisering redusere betydningen av lovvalgsreglene, og dermed også bidra til at reglene om lovvalg kan gjøres mindre kompliserte. Skal direkte-forsikring likevel inkluderes i Roma-konvensjonen bør dette området i tilfelle gis et eget avsnitt hvor det tas hensyn til de særlige hensyn som gjør seg gjeldende innen denne næringen. c)
FNH mener i likhet med en del av våre søsterorganisasjoner innenfor bank at det bør utarbeides bestemmelser i Roma-konvensjonen som eksplisitt og fullstendig omhandler motregning. At det er uklarhet om hvilket lands rett som får anvendelse ved avtaler om motregning er uheldig og medfører en begrensning på det indre markeds effektivitet.d)
FNH deltar gjerne i det videre arbeid med omdannelse og revisjon av Roma-konvensjonen og kan gi supplerende merknader dersom departementet ønsker det. Vi legger til grunn at en eventuell senere kodifisering av de norske lovvalgsreglene uansett blir gjenstand for høring.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Sverre Dyrhaug
Direktør
Bjørn Eirik Hansen
Kontorsjef