Arbeids-og administrasjonsdepartementet
Postboks 8004 Dep
0030 OSLO
Deres ref. Deres brev Vår ref. Dato
199901051-111 24.01.2003 2003/00056 12.02.2003
FJA/BEH/SD
1. Generelt
Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte 24.01.03 ut en høringssak vedrørende en ny rettsakt vedtatt i EU: Rådsforordning 1/2003/EF om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktatens artikkel 81 og 82. Forordningen gjelder håndhevelsen av konkurransereglene i EU/EØS.
Siden forordningen allerede er endelig vedtatt i EU, vil selve innholdet ikke kunne påvirkes fra norsk side nå. Dette er også lagt til grunn av departementet. Det departementet inviterer høringsinstansene til å kommentere, gjelder den nærmere implementeringen av forordningen i norsk lovgivning - spesielt for å få avdekket om det er spesielle problemer man bør være oppmerksom på i forhold til norsk konkurranselovgivning og norsk lovgivning om domstolenes stilling. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen vil knytte noen kommentarer til dette i punkt 2 nedenfor.
Imidlertid er vi usikre på om disse spørsmål er de som det er viktigst å ta tak i fra norsk side pr. i dag. Signaler vi har mottatt fra norske myndigheter som har vært i kontakt med EU-kommisjonen, synes å tyde på at EU så langt har vært lite villige til å medvirke til at den nye håndhevelsesforordningen skal implementeres i EØS-avtalen fullt ut (i alle fall når det gjelder desentralisert håndheving).
Hvis dette er riktig oppfattet, er det etter vårt syn en svært betenkelig utvikling. Vi forstår det slik at norske myndigheter er av samme oppfatning. FNH og Sparebankforeningen vil derfor benytte anledningen til å uttrykke sterk støtte til et fortsatt kraftig engasjement fra norsk side for å sikre at den nye håndhevelsesforordningen inkorporeres fullt ut i EØS-avtalen, jf. punkt 3 nedenfor.
2. Ad implementeringen i norsk rett
FNH og Sparebankforeningen har merket seg at den nye håndhevelsesforordningen vil medføre en betydelig endring av systemet for håndheving av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82, bl.a. ved at nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler gis kompetanse til å anvende artikkel 81 og 82 EF i sin helhet. Forordningen inneholder bestemmelser som, ved en eventuell implementering i EØS-avtalen, trolig vil nødvendiggjøre betydelige endringer i norsk konkurranserett samt endringer på andre rettsområder. Sistnevnte vil sannsynligvis være særlig aktuelt innen prosesslovgivningen, som følge av EU-kommisjonens utvidede kompetanse i forhold til de nasjonale domstoler og foretak/enkeltpersoner. Selv om flere av forordningens bestemmelser kan synes å gå langt i å overføre tvangsmyndighet til konkurransemyndighetene, legger vi til grunn at forholdet til norsk prosessrett, og eventuelle problemstillinger knyttet til konstitusjonelle spørsmål, bør kunne la seg avklare påen tilfredsstillende måte, såfremt det er politisk vilje til dette.
3. Viktigheten av like rammebetingelser, også på konkurranseområdet
FNH og Sparebankforeningen mener generelt at det er svært viktig for norsk næringsliv at hovedprinsippene i EØS-avtalen videreføres. Dette innebærer at EFTA/EØS-statene skal være underlagt de samme regler som EU-statene innenfor de fire friheter og på konkurranserettsområdet, både materielt og håndhevingsmessig.
Etter vårt syn er det ganske åpenbart at den nye håndhevelsesforordningen er EØS-relevant, jf. at den skal erstatte rådsforordning 17/62, som ble implementert i ODA-avtalen i forbindelse med vedtagelsen av EØS-avtalen. Til overmål har EU i den nye håndhevelsesforordningen selv definert den som EØS-relevant, jf. overskriften. Vi har derfor uhyre vanskelig for å se på hvilket rettslig grunnlag EU-kommisjonen nå skulle kunne motsette seg at den inkorporeres i EØS-avtalen, også for så vidt gjelder desentralisert håndheving. Når den nye forordningen er båret frem av effektivitetsgrunner, tilsier det at de nye prinsipper for håndhevelse også bør gjelde for EØS fullt ut, og ikke bare internt i EU.
Skal målsettingen om lik rettsutvikling innen EØS oppnås, vil det ikke være tilstrekkelig at de materielle reglene er formelt like. Dersom håndhevingsmekanismene innen EU og EFTA/EØS-statene er forskjellige, vil det være en fare for at reglene over tid blir håndhevet med ulik intensitet, og at praksis utvikler seg forskjellig i de to systemer. Dette må unngås. Det vil herunder være svært viktig at norske myndigheter gis anledning til å delta i det omfattende samarbeid som forordningen legger opp til (jf. særlig kapittel IV), blant annet for å sikre nødvendig informasjonsutveksling med sikte på en enhetlig utvikling av praksis. For foretak med virksomhet i flere nordiske land vil det i motsatt fall kunne bli unødvendig problematisk å ta stilling til hvilken konkurransemyndighet man skal forholde seg til, og hvilket håndhevingsregime som får anvendelse i konkrete saker.
Det må i denne sammenheng tas i betraktning at norsk næringsliv har en særegen struktur, blant annet med sterk konsentrasjon om visse næringer, som petroleum, shipping, fiskeprodukter, m.v., hvorav en del bedrifter er betydelige aktører i de europeiske markeder. På flere områder er det en generelt høy statlig eierandel. Disse forhold kan gjøre norsk næringsliv generelt sårbart med sikte på mistanke og beskyldninger fra EU-landenes side om at det norske konkurranseregime er avvikende eller håndheves mindre strengt enn det som gjelder innen EU. Selv en beskjeden svekkelse av EØS-avtalens grunnleggende prinsipper om rettslikhet, vil derfor kunne være skadelig. På sikt vil en slik utvikling kunne bidra til at EØS-avtalen ikke lenger lar seg forsvare som et tjenlig instrument til ivaretakelse av de utfordringer norsk næringsliv står overfor. Spørsmålstillingen er etter vårt syn så viktig at den bør overveies brakt inn under de pågående drøftelser om konsekvensene av den pågående EU-utvidelsen i forhold til EØS-avtalen.
Med dette som utgangspunkt gir FNH og Sparebankforeningen full støtte til at norske myndigheter gjør alt som står i deres makt for å sikre at den nye håndhevingsforordningen inkorporeres fullt ut i EØS-avtalen.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON SPAREBANKFORENINGEN I NORGE
Arne Skauge Arne Hyttnes
Adm. direktør Adm. direktør
Kopi til:
Utenriksdepartementet
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Oslo Børs
Næringslivets Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Rederiforbundet
Landsorganisasjonen i Norge