Norges Fondsmeglerforbund
v/ Adm. direktør Per Broch Mathisen
Postboks 292 Sentrum
0103 OSLO
Dato: 15.01.2003
Vår ref.: 2003/00029 FJA/AJH
Deres ref.:
Høringsuttalelse - Anbefalinger vedrørede forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling i verdipapirforetak
Vi viser til Norges Fondsmeglerforbunds brev av 6. november 2002, vedlagt et utkast til anbefalinger om forholdet mellom corporate- og analyseavdeling i verdipapirforetak. Vi takker for invitasjonen til å uttale oss om utkastet til anbefaling.
Vi vil med dette gi noen kommentarer til utkastet til anbefaling. I den forbindelse vises også til møtet i vårt Bransjestyre kapitalforvaltning og finansmarked (BKF) 4. desember d.å., der du orienterte om anbefalingen og fulgte den etterfølgende diskusjonen i bransjestyret. Vi beklager at kommentarene kommer sent, men håper at det likevel vil være til nytte.
Generelt
FNH vil på generelt grunnlag gi uttrykk for anerkjennelse for det arbeidet som Fondsmeglerforbundet har gjort med utarbeidelsen av denne standarden. De fleste anbefalingene virker fornuftige og godt funderte, og kan bidra til å trekke på skillet mellom analyse på den ene side og corporate eller megling på den andre side. Hendelser i nyere tid i utlandet, men også hjemme, understreker sterkt behovet for å trekke et slikt skille i det minste ved hjelp av såkalte chinese walls (som i denne sammenheng vel neppe er det samme som kinesisk mur - heller da informasjonssperrer eller vanntette skott) og andre virkemidler.
Enkeltmerknader
Vi vil foreslå at det i anbefalingen presiseres noe nærmere om hva som ligger i begrepet analyse - dens uavhengige eller objektive status og grenseoppgangen mot at den er en del av verdipapirforetaket og således skal bidra til den totale inntjeningen i foretaket. Altså i hvilken grad analyse kan være en del av foretakets salgsfremmende virksomhet.
FNH har forståelse for at det i visse situasjoner kan være behov for å operere med en forbudsliste, jf anbefalingen pkt 4.3, når kurssensitiv informasjon synes å være kommet på avveie i verdipapirforetaket. Vi vil likevel påpeke at dette samtidig representerer et dilemma, og at det ikke gis en entydig løsning på dette problemet. Det at man setter visse selskaper på en forbudsliste vil i seg selv kunne føre til at flere uvedkommende får kjennskap til at det kan være begivenheter på gang som er egnet til å påvirke aksjekursen. Det kan for eksempel dreie seg om verdipapirforetakets kunder som tar kontakt med sin megler, men som da kan være forhindret fra å furnere vedkommende med sedvanlig informasjon, råd og vink om handel. Det kan således gi støtet til at det kan bli mer handel basert på rykter og spekulasjoner på enn det som ellers ville vært tilfellet. Hvordan man organiserer og bruker forbudslister må således avveies nøye, for at det skal tjene formålet om ikke å sirkulere kurssensitiv informasjon.
Iflg pkt 5.4 skal analytikerens bonus eller annen honorering ikke være direkte knyttet til konkrete corporateoppdrag. Dette kan forsvares som en ideell fordring, men vi vil antyde at det i praksis vil være meget vanskelig eller umulig å tenke seg et avlønningssystem der analytikeren ikke har noen interesse i inntjeningen i verdipapirforetaket som sådan, herunder corporateavelingen. Likevel ser vi at desto mer indirekte denne koblingen blir, desto mindre er sjansene for at det oppstår interessekonflikter, og at analysene gis på et mest mulig profesjonelt og uavhengig grunnlag.
Vi vil også påpeke at compliance er en funksjon som skal sikre etterlevelse av eksterne og interne regler, og ikke en person, slik som det fremgår av pkt 3.3 Compliance. Dette bør rettes opp.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Stein Sjølie Arne Johan Hovland
Direktør Fagsjef